KUDRA6200 Drag i Samfunnet Emneplan

«Drag i samfunnet» (eng. "Drag in Society") er et skapende, tverrestetisk og tverrfaglig studie som går ut på at studenten skal anvende kunstformen «drag» i formidlingsprosjekter rettet mot ulike målgrupper i samfunnet. Drag ses her som iscenesettelse av kjønn og uttrykk gjennom transformasjonsteknikker og scenekunst. Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter gjennom praktisk-teoretisk undervisning/workshops med hovedvekt på det praktiske. Her får studenten det som skal til for å kunne utvikle sitt drag-prosjekt og formidle dette til sin tenkte målgruppe. Dette videreutdanningsstudiet foregår i løpet av et halvår og gir til sammen 15 studiepoeng.

«Drag i samfunnet» er et enkeltemne (15 studiepoeng) der studentene jobber tverrfaglig og tverrestetisk. Læringsutbyttene fra dette studiet har relevans i andre fagfelt da det kan gi mangfoldskompetanse og verktøy å ta med seg videre inn i andre fagfelt. Særlig estetiske, pedagogiske og/eller kjønnteoretiske studier, som drama og teaterkommunikasjon, kunstformidling, design, og håndverk, pedagogikk, dans, sang og andre.

Undervisningen legges opp slik at studentene får muligheten til å tilnærme seg den kunnskapen og ferdighetene de trenger for å gjennomføre eksamen. Det legges vekt på det utøvende aspektet med drag, og derfor er all undervisning obligatorisk å delta på. Her må studenten regne med å jobbe fysisk på gulvet, samarbeide med medstudenter, utforske ulike uttrykk, utprøve på seg selv sminke, leke med kostymer og andre teknikker for å transformere seg selv inn til en dragkarakter. I tillegg skal vi koble på teori og praksis, mens vi jobber utøvende for å kunne reflektere over og drøfte drag opp mot relevante samfunnsnyttige problemstillinger.

Dette studiet bygger videre på emnet KUDRA6100 - Kunsten å dragge og krever at studenten enten har 15 studiepoeng i Kunsten å dragge, eller har en tilsvarende kunstnerisk praksis. Tilsvarende kunstnerisk praksis kan være aktiv drag-praksis over en periode på minimum 2 år. Sistnevnte krever en CV med kun drag-relatert utvalg som et tilleggsdokument ved søknad.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

- Har bred kunnskap om utvikling og formidling av kunstneriske konsepter til ulike målgrupper.

- Har kunnskaper om kunstnerisk utviklingsarbeid, queer metodologi og aksjonsforskning.

- Kjenner til norske og internasjonale drag-prosjekter/praksiser.

Ferdighet

Studenten:

- Kan anvende kunnskap om drag, kunstneriske prosesser og produksjon til å skape egne prosjekter, og gjennomføre kreative prosesser.

- Kan selv og med andre planlegge, utøve og reflektere over egne og andres dragpraksis.

- Kan drøfte fenomenet drag opp mot samfunnsrelevant spørsmål, og la dette gjenspeiles i den kunstneriske prosessen.

- Kan utvikle en problemformulering for et dragprosjekt i samfunnet med utgangspunkt i sitt og andres skapende arbeid.

Generell kompetanse

Studenten:

- Kan beskrive, analysere og kommunisere eget og andres kunstneriske dragpraksis til fagfeller og til allmennheten.

- Kan plassere sitt eget arbeid i relasjon til tverrfaglig og samtidskunstnerisk praksis og teori.

På dette studiet lærer studentene praktiske og teoretiske tilnærminger til kunstformen drag, studentene får lære om det norske dragfeltet og ta del i samarbeid med representanter fra dette, og skal utvikle projekter med utgangspunkt i drag som metode. De skal anvende teori i praktisk arbeid alene eller i samarbeid med andre, og en sentral forskningstradisjon på dette studiet er aksjonsforskning hvor det praktiske arbeidet drives av spørsmål om endringsbehov.

I studiet brukes det arbeidsformer som forelesning, demonstrasjoner, forestilingsarbeid, utprøvinger av kostyme og sminke, konseptutvikling, sminking, kostymedesign, seminar, veiledning og faglig diskusjon, og det forutsettes aktiv deltagelse i undervisningen. Dette har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, ferdigheter og faglige forståelse. Det forventes at studenten anvender pensum i emnet, samt innhenter og anvender relevant fagstoff utenfor pensum.

Arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter:

1. Prosjektbeskrivelse: Studenten skal skrive en prosjektbeskrivelse av sitt prosjekt på mellom 700 - 1200 ord.

2. Praktisk estetisk: Studenten skal ta del i og gjennomføre et dragprosjekt alene eller sammen med andre (minimum 1, maks 5) på studiet der studenten benytter seg av det hen har tilegnet seg av kunnskaper og erfaringer for å utvikle et dragprosjekt som skal formidles til en tenkt målgruppe. Det er ikke noe krav om at studenten selv må være delaktig på scenen, men hen skal ha ansvar for det kunsteriske og produksjonsmessige ved prosjektet.

Arbeidskravene må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen. Det er emne- og/eller fagansvarlig som godkjenner arbeidskravene.

Obligatorisk oppmøte

Oppmøte i forelesning/workshops er obligatorisk. Det kreves minimum 80% tilstedeværelse. Ved fravær ut over 20% må studentene levere inn et alternativt arbeidskrav. Hvor mange undervisningsaktiviteter som utgjør 80% blir avklart av emneleder ved studiestart når timeplanen er publisert. Ved fravær ut over 25% mister studenten retten til å framstille seg for eksamen. Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse er at studenten ved dette får mulighet til å tilegne seg en kompetanse som både er en del av formålet med emnet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/eller ta eksamen.

Eksamen i dette emnet er todelt, med én skriftlig og én muntlig del:

Del 1: Muntlig

I etterkant av den praktisk estetiske arbeidskravet, gjennomføres en muntlig eksaminasjon som innledes med en presentasjon fra studenten og en dialog med sensorene. I presentasjonen skal studenten drøfte den kreative prosessen, kunstneriske valg, teoretiske perspektiver og selve gjennomføringen ved å sette dette opp mot hverandre. Studenten disponerer 20 minutter på presentasjonen og deretter følger det en samtale med spørsmål fra sensorene på ca. 15 minutter.

Muntlig eksamen teller 70% av karakteren, og kan ikke påklages.

Del 2: Skriftlig

Med utgangspunkt i arbeidskravene, skal studenten reflektere, diskutere og drøfte sitt prosjekt opp mot samfunnsrelevante spørsmål og relevant teori. Oppgaven skal være mellom 2500 - 3000 ord.

Skriftlig eksamen teller 30 % av karakteren, og kan påklages.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A - F.

To sensorer. Én intern og én ekstern.

Emnet tar sikte på å gi studentene en innføring i fluidmekanikk, og derigjennom en grunnleggende forståelse for beregning av strømningstekniske problemer. Teori skal omsettes i praktisk anvendelse. Studenten skal tilegne seg grunnleggende teori om fluidmekanikk/strømningslære og forståelse for å anvende teorien i praksis i teknisk sammenheng. Emnet gir grunnlag for å forstå funksjonsprinsippet for ulike energisystemer, hvilke tekniske enheter som inngår og grunnleggende beregninger av disse. Praktiske anvendelser kan være dimensjonering av komponenter i rør- og kanalsystemer (for eksempel radiatorsystem), beregning av trykktap, tømming av beholdere, beregning av krefter generert av en vannstrøm.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• benytte heftbetingelsen
• klassifisere strømninger og gi beskrivelse av laminær og turbulent strømning
• beregne hydrostatisk trykk i væsker og derav krefter på flater samt behandle oppdrift
• forklare ulike metoder for trykkmåling
• visualisere et strømningsfelt
• benytte kontinuitetsligningen (bevaring av masse)
• kunne benytte Bernoullis ligning, ligning for bevaring av mekanisk energi
• beregne krefter knyttet til strømningssystemer
• analysere strømning i rør, kanaler, nettverk. Beregne energi- og trykktap
• måle strømningshastigheter og -mengder (massestrøm, volumstrøm)
• beregne motstandskrefter (dragkrefter) ved ekstern strømning (strømning langs flater og rundt legemer)
• beregne forhold knyttet til strømningsmaskiner som pumper og vifter

Ferdigheter

Studenten kan:

• utføre nødvendige beregninger for ingeniørmessig analyse av strømningstekniske problemer i praktiske konstruksjoner, deriblant rørsystemer i bygninger og i naturen for øvrig
• beregne trykkfall gjennom et rør- eller kanalsystem og deretter beregne nødvendig pumpe- eller vifteeffekt
• beregne krefter som virker mellom væske i ro og vegg, for dimensjonering av oppheng
• beregne krefter som virker mellom væskestrøm og rørvegg, for dimensjonering av oppheng
• beregne hvor lang tid det tar å tømme en tank
• dimensjonere et enkelt nettverk av rør/kanaler (eksempelvis radiatorsystem)
• måle strømningshastigheter og volum- og massestrøm
• beregne strømningsmotstand for faste legemer som beveger seg relativt et fluid
• velge riktig størrelse på pumpe i et rørsystem

Generell kompetanse

Studenten kan:

• bidra i arbeidet med å utvikle ny teknologi med bakgrunn i en forståelse for matematisk modellering og løsning av fysiske problemer
• løse koblede problemer knyttet til både strømningsteknikk, varme- og massetransport og termodynamikk
• vurdere nøyaktigheten i beregningene og gyldigheten til den matematiske modellen.