KUDRA6200 Drag i Samfunnet Emneplan

«Drag i samfunnet» (eng. "Drag in Society") er et skapende, tverrestetisk og tverrfaglig studie som går ut på at studenten skal anvende kunstformen «drag» i formidlingsprosjekter rettet mot ulike målgrupper i samfunnet. Drag ses her som iscenesettelse av kjønn og uttrykk gjennom transformasjonsteknikker og scenekunst. Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter gjennom praktisk-teoretisk undervisning/workshops med hovedvekt på det praktiske. Her får studenten det som skal til for å kunne utvikle sitt drag-prosjekt og formidle dette til sin tenkte målgruppe. Dette videreutdanningsstudiet foregår i løpet av et halvår og gir til sammen 15 studiepoeng.

«Drag i samfunnet» er et enkeltemne (15 studiepoeng) der studentene jobber tverrfaglig og tverrestetisk. Læringsutbyttene fra dette studiet har relevans i andre fagfelt da det kan gi mangfoldskompetanse og verktøy å ta med seg videre inn i andre fagfelt. Særlig estetiske, pedagogiske og/eller kjønnteoretiske studier, som drama og teaterkommunikasjon, kunstformidling, design, og håndverk, pedagogikk, dans, sang og andre.

Undervisningen legges opp slik at studentene får muligheten til å tilnærme seg den kunnskapen og ferdighetene de trenger for å gjennomføre eksamen. Det legges vekt på det utøvende aspektet med drag, og derfor er all undervisning obligatorisk å delta på. Her må studenten regne med å jobbe fysisk på gulvet, samarbeide med medstudenter, utforske ulike uttrykk, utprøve på seg selv sminke, leke med kostymer og andre teknikker for å transformere seg selv inn til en dragkarakter. I tillegg skal vi koble på teori og praksis, mens vi jobber utøvende for å kunne reflektere over og drøfte drag opp mot relevante samfunnsnyttige problemstillinger.

Ingen forkunnskapskrav.

For å bli tatt opp til det treårige bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

Studentene skal gjennom studiet utvikle sin evne til å søke, vurdere, behandle og formidle informasjon. Studentene skal tilegne seg praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter, som gjør dem kompetente til å arbeide profesjonelt med informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innen offentlig og privat sektor.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende teoretisk kunnskap om informasjon og kommunikasjon
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde på ulike plattformer og i ulike formater

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt på ulike plattformer og i ulike tekst-, lyd- og bildemedier, så vel som i muntlig form for ulike målgrupper
• analysere og vurdere ulike medietekster og samspillet med andre medietekster
• arbeide reflektert med språklig kommunikasjon og være bevisst på språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt plan

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• inngå profesjonelt i ulike funksjoner med informasjon, kommunikasjon og medieproduksjon innenfor offentlig og privat virksomhet
• reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
• arbeide med entreprenørskap og innovasjon innen fagfeltet

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også kan være nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis.

Alle emnene består av arbeidskrav som må være godkjent før man kan fremstilles seg til vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.

Studentene på studiet kan ta ett semester som utveksling ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa og resten av verden. Produksjoner i emnene kan også gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.

Det er et ønske å motivere studentene til å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Utdanningen underviser et valgfritt emne og et obligatorisk emne på engelsk fjerde semester, til sammen 30 studiepoeng. Utenlandske studenter på innveksling følger disse emnene.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Studier ved utenlandsk universitet/høgskole legges til 4. eller 5. semester, og erstatter da enkeltmoduler eller ett helt semester. Før studentene tar utenlandske delstudier, må de søke om å få disse godkjent jf. de krav som til enhver tid gjelder ved OsloMet - storbyuniversitetet. Gjennomførte og beståtte studier ved godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon krediteres som del av bachelorgraden.

Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammet Erasmus. Studentene kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets og fakultetets hjemmesider.

Utvekslingsopphold kan også legges til sjette semester, men det må da først søkes om å ta bacheloroppgaven i femte semester. I tillegg til bacheloroppgaven tar man et av de valgfrie eller det obligatoriske emnet i femte semester. Eventuelt kan et emne som tilsvarer bacheloroppgaven ved utvekslingsinstitusjonen forhåndsgodkjennes for sjette semester.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Gradert skala A - F.

To sensorer. Én intern og én ekstern.

Drag i Samfunnet (Drag in Society) er for ulike yrkesgrupper som ønsker å jobbe med kunstformen drag og utvikle sin mangfoldskompetanse og som kunstdidaktisk praksis. Studiet retter seg mot kunstnere, miljøarbeidere, lærere i grunnopplæringen og andre formidlere som ønsker å jobbe med drag som et pedagogisk og fagdidaktisk redskap. I tillegg vil dramapedagoger og dragartister som ønsker faglig kompetanseheving innen sitt felt være sentrale målgrupper.

Videreutdanningen er for kunstpedagoger og dragartister som ønsker å løfte sin kompetanse i kreativ, estetisk og innovativ tenkning og utvikling. Dette innebærer både en refleksjon om hvordan vi lærer gjennom skapende praksiser, men også om konkret opplæring. Med dette emnet ønsker vi å skape et rikt pedagogisk læringsmiljø hvor man eksperimenterer i forholdet mellom estetisk uttrykksform, design, pedagogikk og fellesskap. I videreutdanningstilbudet skal studentene både individuelt og i fellesskap være aktive skapere av drag som perfomancekunst, praktisk håndverk, og også anvende drag som en blikkåpner og se samfunnet fra et normkritisk perspektiv.

Remi Johansen Hovda

Ingen