Programplaner og emneplaner - Student
KJPE1300 Generell kjemi Emneplan
- Engelsk emnenavn
- General Chemistry
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2023/2024
- Pensum
-
HØST 2023
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Emnet gir innføring i grunnleggende begreper og modeller i kjemi. Studenten skal tilegne seg ferdigheter til å kunne gjennomføre enkle kjemiske forsøk og skal kunne handtere kjemikalier forskriftsmessig.
Forkunnskapskrav
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10
- har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
- har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
- har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
- har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
- har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
- har kunnskap om matematisk analyse og kan relatere denne kunnskapen til det matematikkfaglige innholdet på trinn 5-10
- har kunnskap om metoder innenfor matematikkdidaktisk forsking
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
- kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
- kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
- kan gjennomføre enkle matematikkdidaktiske undersøkelser
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
- kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen praksis
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten:
- kan beskrive oppbyggingen av det periodiske system.
- kan beskrive struktur av atomer og struktur og bindingsforhold i molekyler, gasser, væsker og faste stoffer.
- kan beskrive hovedtypene av kjemiske reaksjoner.
- kan beskrive hovedprinsippene i reaksjonskinetikk, og sammenhengen mellom kinetikk og likevekt.
- kan forklare begrepene entalpi, entropi, og fri energi og beskrive hvordan disse størrelsene gir sammenhengen mellom termodynamikk, elektrokjemi og kjemisk likevekt.
- kan forklare virkemåten til galvaniske celler og elektrolyseceller.
Ferdigheter
Studenten:
- kan sette navn på enkle kjemiske forbindelser.
- kan balansere reaksjonslikninger.
- kan utføre støkiometriske beregninger og bestemme konsentrasjoner og partialtrykk ved kjemisk likevekt.
- kan utføre grunnleggende beregninger innen reaksjonskinetikk, termodynamikk (entalpi, entropi og fri energi) og elektrokjemi (galvaniske celler og elektrolyse).
- kan utføre enkle kjemiske reaksjoner og laboratorieforsøk med både kvalitative og kvantitative bestemmelser.
- kan skrive og forklare resultatene fra laboratoriearbeidet i journal, rapport og regneark.
Generelle kompetanse
Studenten:
- kan samarbeide i grupper både med praktisk og skriftlig arbeid.
- har innsikt i forskriftsmessig håndtering av kjemikalier på grunnlag av HMS-datablader og fra laboratorieerfaring.
Arbeids- og undervisningsformer
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene er ment å bidra til å kvalitetssikre at studentene har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til emne 3. Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:
· Arbeidskrav 1 emne 3. Et muntlig fremlegg på om lag 15 minutter i form av en undervisningsøvelse i gruppe. Her kan video benyttes.
· Arbeidskrav 2 emne 3. En skriftlig oppgaveinnlevering knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Omfang tilsvarende ca. 2000 ord. Denne skal kreve bruk av IKT som hjelpemiddel som regneark eller graftegner. Individuell innlevering.
· Arbeidskrav 3 emne 3. Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under avsnittet «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:
- 6 dagers laboratoriekurs med 6 tilhørende arbeidskrav (5 - 15 sider pr arbeidskrav)
- 4 av 7 obligatoriske øvingsoppgaver (2-4 timer pr øving)
- 1 presentasjon (10-15 min)
Vurdering og eksamen
Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Hjelpemidler ved eksamen
Det benyttes to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.
Vurderingsuttrykk
Algebra og funksjonslære
- Ulike funksjonstyper som polynomfunksjoner, eksponentialfunksjoner, logaritmefunksjoner.
- Kalkulus. Derivasjon og integrasjon.
Kombinatorikk og sannsynlighetsregning.
Statistikk og kvantitativ metode.
Didaktiske temaer som behandles spesielt i dette emnet
- Eksperimentering og tilrettelegging
- Matematisk modellering
Sensorordning
En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.