EPN-V2

KJPE1300 Generell kjemi Emneplan

Engelsk emnenavn
General Chemistry
Studieprogram
Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2023/2024
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet gir innføring i grunnleggende begreper og modeller i kjemi. Studenten skal tilegne seg ferdigheter til å kunne gjennomføre enkle kjemiske forsøk og skal kunne handtere kjemikalier forskriftsmessig.

Forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10
  • har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
  • har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
  • har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
  • har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
  • har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole  
  • har kunnskap om matematisk analyse og kan relatere denne kunnskapen til det matematikkfaglige innholdet på trinn 5-10
  • har kunnskap om metoder innenfor matematikkdidaktisk forsking

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
  • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
  • kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
  • kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
  • kan gjennomføre enkle matematikkdidaktiske undersøkelser
  • kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
  • kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen praksis

Generell kompetanse

Studenten

  • har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
  • har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

  • kan beskrive oppbyggingen av det periodiske system.
  • kan beskrive struktur av atomer og struktur og bindingsforhold i molekyler, gasser, væsker og faste stoffer.
  • kan beskrive hovedtypene av kjemiske reaksjoner.
  • kan beskrive hovedprinsippene i reaksjonskinetikk, og sammenhengen mellom kinetikk og likevekt.
  • kan forklare begrepene entalpi, entropi, og fri energi og beskrive hvordan disse størrelsene gir sammenhengen mellom termodynamikk, elektrokjemi og kjemisk likevekt.
  • kan forklare virkemåten til galvaniske celler og elektrolyseceller.

Ferdigheter

Studenten:

  • kan sette navn på enkle kjemiske forbindelser.
  • kan balansere reaksjonslikninger.
  • kan utføre støkiometriske beregninger og bestemme konsentrasjoner og partialtrykk ved kjemisk likevekt.
  • kan utføre grunnleggende beregninger innen reaksjonskinetikk, termodynamikk (entalpi, entropi og fri energi) og elektrokjemi (galvaniske celler og elektrolyse).
  • kan utføre enkle kjemiske reaksjoner og laboratorieforsøk med både kvalitative og kvantitative bestemmelser.
  • kan skrive og forklare resultatene fra laboratoriearbeidet i journal, rapport og regneark.

Generelle kompetanse

Studenten:

  • kan samarbeide i grupper både med praktisk og skriftlig arbeid.
  • har innsikt i forskriftsmessig håndtering av kjemikalier på grunnlag av HMS-datablader og fra laboratorieerfaring.

Arbeids- og undervisningsformer

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene er ment å bidra til å kvalitetssikre at studentene har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til emne 3. Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

·         Arbeidskrav 1 emne 3. Et muntlig fremlegg på om lag 15 minutter i form av en undervisningsøvelse i gruppe. Her kan video benyttes.

·         Arbeidskrav 2 emne 3. En skriftlig oppgaveinnlevering knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Omfang tilsvarende ca. 2000 ord. Denne skal kreve bruk av IKT som hjelpemiddel som regneark eller graftegner. Individuell innlevering.

·         Arbeidskrav 3 emne 3. Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under avsnittet  «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • 6 dagers laboratoriekurs med 6 tilhørende arbeidskrav (5 - 15 sider pr arbeidskrav)
  • 4 av 7 obligatoriske øvingsoppgaver (2-4 timer pr øving)
  • 1 presentasjon (10-15 min)

Vurdering og eksamen

Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Det benyttes to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.

Vurderingsuttrykk

Algebra og funksjonslære

  • Ulike funksjonstyper som polynomfunksjoner, eksponentialfunksjoner, logaritmefunksjoner.
  • Kalkulus. Derivasjon og integrasjon.

Kombinatorikk og sannsynlighetsregning.

Statistikk og kvantitativ metode.

Didaktiske temaer som behandles spesielt i dette emnet

  • Eksperimentering og tilrettelegging
  • Matematisk modellering

Sensorordning

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.