KJPE1300 Generell kjemi Emneplan

Emnet gir innføring i grunnleggende begreper og modeller i kjemi. Studenten skal tilegne seg ferdigheter til å kunne gjennomføre enkle kjemiske forsøk og skal kunne handtere kjemikalier forskriftsmessig.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• kan beskrive oppbyggingen av det periodiske system.
• kan beskrive struktur av atomer og struktur og bindingsforhold i molekyler, gasser, væsker og faste stoffer.
• kan beskrive hovedtypene av kjemiske reaksjoner.
• kan beskrive hovedprinsippene i reaksjonskinetikk, og sammenhengen mellom kinetikk og likevekt.
• kan forklare begrepene entalpi, entropi, og fri energi og beskrive hvordan disse størrelsene gir sammenhengen mellom termodynamikk, elektrokjemi og kjemisk likevekt.
• kan forklare virkemåten til galvaniske celler og elektrolyseceller.

Ferdigheter

Studenten:

• kan sette navn på enkle kjemiske forbindelser.
• kan balansere reaksjonslikninger.
• kan utføre støkiometriske beregninger og bestemme konsentrasjoner og partialtrykk ved kjemisk likevekt.
• kan utføre grunnleggende beregninger innen reaksjonskinetikk, termodynamikk (entalpi, entropi og fri energi) og elektrokjemi (galvaniske celler og elektrolyse).
• kan utføre enkle kjemiske reaksjoner og laboratorieforsøk med både kvalitative og kvantitative bestemmelser.
• kan skrive og forklare resultatene fra laboratoriearbeidet i journal, rapport og regneark.

Generelle kompetanse

Studenten:

• kan samarbeide i grupper både med praktisk og skriftlig arbeid.
• har innsikt i forskriftsmessig håndtering av kjemikalier på grunnlag av HMS-datablader og fra laboratorieerfaring.

Undervisningen er lagt opp som forelesninger, øvinger og laboratorieundervisning.

Praksis er et valgfritt emne i 6. semester.

Som en forberedelse til arbeidslivet skal studenten i emnet gjennomføre praksis i en virksomhet/institusjon innenfor medieproduksjon/formidlingsarbeid, informasjon/kommunikasjon eller opplæring/ utviklingsarbeid for å gjøre seg kjent med og få praktisk erfaring i et mediefaglig yrke. Praksisen skal gi studenten mulighet til å bygge opp et kontaktnett innen bransjen. Studenten skaffer selv praksisplass. Praksisstedet skal godkjennes og kvalitetssikres av fagstaben. Praksis skal som hovedregel være ulønnet.

Studenten skal utføre selvstendige arbeidsoppgaver som det er vanlig at mediearbeidere har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte og ligge innenfor det mediefaglige arbeidsområdet. Studenten skal produsere et eget (egne) mediefaglig arbeid eller ta del i produksjonsprosessen av et slikt arbeid i løpet av praksisoppholdet.

Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver skal planlegges av praksisveileder og student i fellesskap. Veileder skal følge studenten i hennes/hans læreprosess og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Student og praksisveileder har gjensidig ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene. Veileder skal skrive en kommentar med helhetsvurdering av studentens praksisopphold etter avsluttet praksis.

Praksisen skal normalt være 9 uker fulltidsarbeid.

Undervisningsspråket er norsk.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser:

• Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
• Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.
• For å kunne ta emnene MOK3900 Bacheloroppgave og MOKVPRAK Praksis må 120 studiepoeng være bestått.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

Kunnskaper

Studenten

• kjenner viktige aktører i medie- og kommunikasjonsbransjen
• kjenner typiske medie- og kommunikasjonsfalige arbeidsoppgaver
• har kunnskap om hvordan en mediefaglig utdanning kan brukes i en bedrift eller organisasjon

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre mediefaglige arbeider og ta del i produksjonsprosesser i samarbeid med andre
• kan opptre profesjonelt i jobbsammenheng som arbeidstaker og profesjonsutøver
• kan kommunisere godt muntlig og skriftlig og samarbeide effektivt på arbeidsplassen

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i faglige og profesjonsetiske problemstillinger i medie- og kommunikasjonsbransjen
• kan ta initiativ og bidra profesjonelt og kreativitet i jobbsammenheng
• kan bidra til utvikling av god praksis og godt samarbeid med arbeidslivet
• har evne til å reflektere faglig over egen praksis

Studentens arbeidstid fastsettes ut fra den arbeidstid som gjelder på det aktuelle arbeidssted. Det gjøres i samråd med praksissted.

For hver student oppnevnes en praksisveileder på praksisstedet. Veiledningen er ikke lønnet.

Det oppnevnes en fagansvarlig i emnet som studenten kan kontakte ved behov.

Eventuell undervisning foregår fysisk, på campus.

Skjema for praksissted: Studenten skal levere et skjema for valg av praksissted. I skjemaet skal det angis praksissted, forventede arbeidsoppgaver og veileder ved praksisstedet.

Emneansvarlig godkjenner praksisoppholdet og tildeler kontaktlærer. Innleveringsfrist er normalt medio november i 5. semester og godkjenning foreligger normalt medio desember.

Minimum 80% av den normale praksisperioden på 9 uker må være gjennomført for å kunne gå opp til eksamen.

Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Ved sykdom eller andre tungtveiende årsaker til fravær kan faglærer gjøre en individuell vurdering.