EPN-V2

KJM3500 Molekylær- og cellebiologi Emneplan

Engelsk emnenavn
Molecular and cell biology
Studieprogram
Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2025/2026
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Bestått første studieår eller tilsvarende

Anbefalte forkunnskaper

Ingen.

Forkunnskapskrav

Etter gjennomført emne og INTER1200 har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (INTER1200 ivaretar læringsutbyttebeskrivelser markert med to stjerner (**)).

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om betydningen av anerkjennende kommunikasjon med barn, unge og deres foresatte**
  • kan gjøre rede for barn og unges rett til deltakelse i beslutninger som gjelder dem**
  • kan gjøre rede for betydningen av utforskende tilnærminger i samarbeid med barn og unge**
  • kan redegjøre for standardiserte verktøy som anvendes i kartlegging av barns aktivitet, deltakelse og livskvalitet
  • kan redegjøre for habilitering som kunnskapsområde, og reflektere over muligheter og utfordringer relatert til de tverrprofesjonelle og tverrsektorielle prosessene, både i kommune- og spesialisttjenesten

Ferdigheter

Studenten kan

  • gjennomføre en hverdagslivsforankret samtale med barn og unge**
  • kommunisere anerkjennende med foresatte**
  • innhente informasjon om folkehelsetilstanden på kommunenivå, og drøfte faktorer som påvirker folkehelsen og som kan forklare sosial ulikhet i helse
  • kartlegge faktorer i et arbeids- eller skolemiljø som fremmer og hemmer ansattes/elevers helse, og påvirker mulighet for deltakelse
  • foreslå tiltak som fremmer folkehelse og sosial inkludering blant barn i et mangfoldig samfunn, og drøfte tiltakene i lys av atferdsteori og etikk
  • planlegge og begrunne tiltak som fremmer helse og arbeidsinkludering i et mangfoldig samfunn
  • reflektere over hvordan en persons livserfaringer og kulturelle bakgrunn kan komme til uttrykk gjennom kroppslig uttrykk og bevegelse
  • foreslå og begrunne tiltak i tverrprofesjonell habilitering og reflektere over innvirkning på deltakelse på arenaer som er viktige for individet

Generell kompetanse

Studenten

  • kan presentere gjennomføring og erfaringer fra et praksisprosjekt
  • kan reflektere over egen rolle i utforskende samtale med barn, unge og deres foresatte**
  • har en forståelse for betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid med barn, unge og deres foresatte**

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

  • har kunnskap om de grunnleggende prinsippene for genstruktur og funksjon hos eukaryoter, samt hvilke metoder som kan benyttes for å studere genfunksjon
  • kan forstå metodene knyttet til genomannotasjon
  • har kjennskap til databaser som brukes i bioinformatikk-analyse
  • kan forklare hvordan epigenetiske modifikasjoner påvirker genuttrykk
  • kan forklare de molekylære mekanismene som fører til kreftutvikling
  • har god forståelse for klassisk genetikk, inkludert Mendels lover og unntak fra disse
  • har kunnskap om sentrale cellulære prosesser: intracellulær transport, cellesignalering, cellesyklus, celledød og autofagi
  • kjenner til struktur og funksjon av cellens cytoskjelettet og ulike typer mikroskopi som anvendes innen cellebiologi

Ferdigheter

Studenten:

  • kan detektere spesifikke proteiner/organeller ved immunfluorescens og lysmikroskopi
  • kan forstå og presentere en forskningsartikkel hvor molekylær- og cellebiologiske metoder brukes
  • kan sammenligne sekvenser av nukleotider
  • kan utføre en enkel bioinformatikk analyse vha programmering

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan tilegne seg kunnskap innen molekylær- og cellebiologi
  • kan planlegge og gjennomføre molekylærbiologiske og cellebiologiske forsøk
  • kan vurdere og formidle resultater fra molekylærbiologiske og cellebiologiske laboratorieforsøk skriftlig
  • kan presentere og svare på oppgaver muntlig innenfor kunnskapsområdet som blir presentert i emnet
  • kan finne fagfellevurderte artikler og forholde seg kritisk til kilder
  • kan utforme konstruktiv tilbakemelding til medstudenter
  • kan reflektere over egen prestasjon og ta i bruk tilbakemelding fra medstudenter

Arbeids- og undervisningsformer

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GRL2100 RLE 1, emne 1.

 

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.

 

Emnet omfatter følgende hovedområder: Fagdidaktikk, hinduisme, buddhisme, sikhisme, nyreligiøsitet, samisk religionshistorie, humanisme, livssyn og deres grunnleggende ideer og praksiser. Emnet innbefatter også etikk og filosofi. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på fortellingsdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å fremstille seg til avsluttende vurdering må følgende være godkjent:

  • minimum 80 % tilstedeværelse i undervisning som er angitt som «obligatorisk tilstedeværelse» i timeplanen
  • individuell logg fra prosjektbasert praksis, 500 ord (+/- 10 %).

Arbeidskrav knyttet til INTER1200:

  • Innlevert individuell logg. Omfang: 500 ord (+/- 10 %). For å kunne skrive loggen, må studenten først ha deltatt på seminar over to dager.

Vurdering og eksamen

Prosjektbasert eksamen i gruppe på 2-3 studenter, basert på prosjektbasert praksis innen «oppvekst, arbeidsliv og folkehelse». Omfang 1400 ord (+/- 10 %).). Studentene jobber med prosjektoppgaven i store deler av emneperioden.

Ny og utsatt eksamen: Dersom oppgaven vurderes til karakteren F (ikke bestått), har studenten anledning til å levere omarbeidet versjon én gang.

Hjelpemidler ved eksamen

Se fagplanen.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Sensorordning

Alle besvarelser vurderes av én sensor.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Emneansvarlig

10 studiepoeng overlapp med FYSIO2200 Forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering - spesifikke pasient-/brukergrupper og MENDI2200 Folkehelse, fysisk aktivitet og bevegelse.