KJM2300 Analytisk kjemi I Emneplan

Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om bruk av kvantitative metoder i analytisk kjemi. I emnet inngår opplæring i relevant instrumentering og analysetekniske metoder for opptak og behandling av måledata. Feilhåndtering, usikkerhetsoverlag og kvalitetssikring innenfor kvantitativ analytisk kjemi blir også gjennomgått.

Se fagplanen.

For å ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs i KJM1400 Organisk kjemi og KJM1500 Fysikalsk kjemi eller tilsvarende kvalifikasjoner.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan prinsippene for:

• statistisk behandling av analytiske måledata
• kvantitative metoder med bruk av interne og eksterne standarder og med standard tilsetting
• syre- og baselikevekter, tillaging av bufferløsninger
• molekylspektroskopiske teknikker som UV-VIS og fluorescensspektroskopi
• atomspektroskopiske teknikker som flammespektroskopi og ICP
• deteksjonsgrensebestemmelse, kilder til støy i spektroskopi og kromotagrafi
• kromatografisk separasjon, beskrivelse av kolonneeffektivitet og separasjonsevne
• kromatografiske teknikker som gasskromatografi og væskekromatografi
• kvalitetskontroll og kvalitetssikring i det kjemiske laboratoriet

Ferdigheter

Studenten:

• kan gjennomføre kvantitative analyser i henhold til oppsatte prosedyrer
• kan kalibrere og justere vanlige måleinstrumenter
• kan vurdere feilkilder og beregne usikkerhet i utførte analyser
• kan velge hensiktsmessig laboratorieutstyr og bruke dette på korrekt måte
• kan anvende ulike kromatografiske og spektroskopiske teknikker og bruke instrumenteringen på riktig måte for å produsere pålitelige måleresultater
• kan bruke programvare for styring og resultatbehandling for kjemisk instrumentering
• kan benytte Excel i databehandling og datatolkning

Generell kompetanse

Studenten:

• har grunnleggende innsikt i krav til kvalitet i det kjemiske laboratoriet
• kan gjennomføre kvantitative analyser der ulike kvantifiseringsteknikker og separasjons- og målemetoder benyttes
• har innsikt i statistiske metoder for behandling av kjemiske måledata
• har kunnskap om hvordan nøyaktighet og presisjon i måleresultatene påvirkes av feilkilder og usikkerhet i instrumentering, prosedyrer og arbeidsteknikker
• har innsikt i spektroskopiske og kromatografiske metoders anvendelse, begrensinger og virkemåte.

Undervisningen er lagt opp som forelesninger, øvinger og laboratorieundervisning.

Eksamenen består av to deleksamener. Den første eksamensdelen er praktisk i form av en konsert, mens den andre delen er en skriftlig eksamen. Eksamensdelene vurderes hver for seg med separate karakterer.

• Deleksamen 1: Praktisk eksamen i gruppe på ca. 20 minutter der vokale og instrumentale ferdigheter på ulike klasseroms- og bandinstrumenter vurderes. Individuell vurdering.
• Deleksamen 2: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn i musikkorientering 1 (populærmusikk og vestens musikkhistorie) med et omfang på 2 timer.

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Av praktiske grunner kan deleksamen 1 gjennomføres individuelt ved ny/utsatt eksamen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Karakterene fra deleksamen 1 og deleksamen 2 vektes likt ved samlet karakter.

Det benyttes to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Emnet omfatter de religiøse tradisjonene hinduisme og buddhisme og deres grunnleggende ideer og praksiser. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Emnet innbefatter også livssyn, humanisme, etikk og filosofi. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på fortellingsdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Emnet gir studentene grunnleggende, erfaringsbasert opplæring i utøvende, lyttende og skapende virksomhet, begynneropplæring i musikk og innføring i skolefaget musikk, slik det er utformet for trinn 1-7 i gjeldende læreplan. Undervisningsstoff og arbeidsma¿ter i studiet skal gi studentene ferdigheter, kunnskap og erfaring som gjør dem fortrolige med musikalsk barnekultur.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• religions- og livssynsmangfoldet i grunnskolen
• hinduisme og buddhisme: grunnleggende trosinnhold og oppfatninger, praksis, etikk og estetiske uttrykk
• hinduisme og buddhisme: innhold og betydning av religiøse seremonier og høytider, kunnskap om hellige rom
• hinduisme og buddhisme: ulike forståelser av gud/det guddommelige og ulike forståelser av forholdet mellom tradisjonene
• hinduisme og buddhisme: hellige teksters hovedinnhold, historiske bakgrunn og sentrale fortellinger,
• sikhisme og nyreligiøsitet: kort innføring
• sammenlikninger mellom religiøse tradisjoner og sekulære livssyn
• etiske teorier og bruken av disse i forhold til noen aktuelle problemstillinger
• vestlig filosofihistorie med vekt på antikken, særlig menneskesyn og etikk
• humanisme som filosofisk perspektiv i ulike varianter i brytning med andre menneskesyn gjennom historien
• humanisme som livssyn i historisk kontekst, med vekt på menneskesyn, virkelighetsforståelse, etikk, praksis, og estetiske uttrykk
• fagdidaktikk med særlig vekt på fortellingsdidaktikk og dialog

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre en inkluderende undervisning som gir rom for ulike perspektiver på religion og livssyn
• planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og de flerkulturelle utfordringene
• sette seg inn i unges tanker og forestillinger om religiøse og filosofiske spørsmål og kan samtale med dem om dette
• samtale med unge om forhold som oppstår i forbindelse med vanskelige livssituasjoner
• bruke sentrale arbeidsmåter med vekt på dialog, utforskning, sammenlikning og kritisk og analytisk arbeid i undervisning og læring
• samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget
• gjennomføre tilpasset opplæring i RLE, blant annet med hensyn til elevar med bakgrunn i ulik tro og ulike livssyn
• legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i undervisningen
• kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter
• reflektere kritisk over innholdet i faget, over verdimålsettingene for faget og over forholdet mellom fag, undervisning og egen utvikling i yrkesutøvelsen
• bruke Internett og digitale læremidler på ein kritisk og pedagogisk måte i undervisningen

Generell kompetanse

Studenten

• har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
• kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
• har forståelse for rollen som verdiformidler i den flerkulturelle skolen

Emnet er overlapper 10 studiepoeng med KJTF2311 og KJTF2310.

Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner.