KJM2300 Analytisk kjemi I Emneplan

Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om bruk av kvantitative metoder i analytisk kjemi. I emnet inngår opplæring i relevant instrumentering og analysetekniske metoder for opptak og behandling av måledata. Feilhåndtering, usikkerhetsoverlag og kvalitetssikring innenfor kvantitativ analytisk kjemi blir også gjennomgått.

To sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

For å ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs i KJM1400 Organisk kjemi og KJM1500 Fysikalsk kjemi eller tilsvarende kvalifikasjoner.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan prinsippene for:

• statistisk behandling av analytiske måledata
• kvantitative metoder med bruk av interne og eksterne standarder og med standard tilsetting
• syre- og baselikevekter, tillaging av bufferløsninger
• molekylspektroskopiske teknikker som UV-VIS og fluorescensspektroskopi
• atomspektroskopiske teknikker som flammespektroskopi og ICP
• deteksjonsgrensebestemmelse, kilder til støy i spektroskopi og kromotagrafi
• kromatografisk separasjon, beskrivelse av kolonneeffektivitet og separasjonsevne
• kromatografiske teknikker som gasskromatografi og væskekromatografi
• kvalitetskontroll og kvalitetssikring i det kjemiske laboratoriet

Ferdigheter

Studenten:

• kan gjennomføre kvantitative analyser i henhold til oppsatte prosedyrer
• kan kalibrere og justere vanlige måleinstrumenter
• kan vurdere feilkilder og beregne usikkerhet i utførte analyser
• kan velge hensiktsmessig laboratorieutstyr og bruke dette på korrekt måte
• kan anvende ulike kromatografiske og spektroskopiske teknikker og bruke instrumenteringen på riktig måte for å produsere pålitelige måleresultater
• kan bruke programvare for styring og resultatbehandling for kjemisk instrumentering
• kan benytte Excel i databehandling og datatolkning

Generell kompetanse

Studenten:

• har grunnleggende innsikt i krav til kvalitet i det kjemiske laboratoriet
• kan gjennomføre kvantitative analyser der ulike kvantifiseringsteknikker og separasjons- og målemetoder benyttes
• har innsikt i statistiske metoder for behandling av kjemiske måledata
• har kunnskap om hvordan nøyaktighet og presisjon i måleresultatene påvirkes av feilkilder og usikkerhet i instrumentering, prosedyrer og arbeidsteknikker
• har innsikt i spektroskopiske og kromatografiske metoders anvendelse, begrensinger og virkemåte.

Studentene skal anvende kunnskap og ferdigheter de har tilegnet seg gjennom studiet, på et realistisk ingeniørproblem. De skal vise evne til å videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter i en teoretisk og/eller praktisk problemløsning. Studentene skal vise en ansvarlig og etisk holdning i sin yrkeskompetanse. Emnet bygger på 1. og 2. studieår i studieprogrammet.

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan anvende og bearbeide kunnskap i vitenskap og teknologi for å løse maskintekniske problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene

Ferdigheter

Studenten

• kan omsette kunnskapene sine til praktiske løsninger
• behersker maskinteknisk modellering og analysemetoder
• kan kvalitetssikre og analysere resultater fremkommet i et prosjekt
• kan dokumentere og drøfte resultater slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig
• kan innhente litteratur og annen bakgrunnsinformasjon som er relevant for prosjektet samt skrive rapporter ut fra standardiserte metoder

Generell kompetanse

Studenten

• kan, på en selvstendig og systematisk måte, utføre en ingeniøroppgave med en praktisk industriell eller forskningsmessig problemstilling
• behersker å arbeide både selvstendig og i team med planlegging og gjennomføring av ingeniørfaglige prosjekter
• har evne til å sette sitt eget arbeid inn i en større ingeniørfaglig sammenheng

Vurdering av bacheloroppgaven vil skje på grunnlag av gjennomføringen av prosjektet, rapporten, web-presentasjonen og den muntlige presentasjonen:

1. Gjennomføringen, muntlig presentasjon og web-presentasjonen teller 60 prosent. Gjennomføringen vurderes ut fra vanskelighetsgraden av prosjektet, planlegging, framdrift, initiativ, praktiske ferdigheter, vurderingsevne, selvstendighet og samarbeidsevne.
2. Rapporten teller 40 prosent og vurderes ut fra faglig kvalitet, oversiktlighet, systematikk, språk, litteraturreferanser og grad av selvstendighet i skriveprosessen.

Eksamensresultat av del 1. kan ikke påklages.Eksamensresultat av del 2. kan påklages.

Begge delene av eksamen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet.

Alle.

Gradert skala A-F.

Emnet er overlapper 10 studiepoeng med KJTF2311 og KJTF2310.

Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner.