KJM1500 Fysikalsk kjemi Emneplan

Studentene skal tilegne seg kunnskap innen termodynamikk og kinetikk. I tillegg skal emnet gi grunnleggende kunnskap om radioaktivitet og koordinasjonskjemi.

Bestått laboratoriekurs i KJPE1300 Generell kjemi.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• kan definere og gjøre beregninger med energi, arbeid og varme
• kan gjøre rede for og gjøre beregninger av entalpi, H, entropi, S, og Gibbs' fri energi, G, for ulike prosesser
• kan utlede og gjøre beregninger for sammenheng mellom likevektskonstanter, temperatur og termodynamiske størrelser
• kan gjøre rede for og beregninger for faselikevekter/fasediagrammer
• kan definere og gjøre beregninger for kolligative egenskaper
• kan utlede sammenhenger mellom elektrokjemi og termodynamiske størrelser
• kan bestemme reaksjonsorden og gjøre kinetiske beregninger
• har grunnleggende kunnskap om energi og energioverføringer i ulike system, kunnskap om kolligative egenskaper og fase likevekter
• har grunnleggende kunnskap om radioaktivitet
• har grunnleggende kunnskap om innskuddsmetall og koordinasjonsforbindelser

Ferdigheter

Studenten:

• kan utføre beregninger av termodynamiske størrelser for ulike prosesser og for faseoverganger
• kan utføre utledninger av enkelte ligninger innen termodynamikk, kjemiske likevekter og faselikevekter, elektrokjemi samt reaksjonskinetikk
• kan plotte og skissere fasediagrammer
• kan bruke Nernst ligning og emf-målinger i beregninger
• kan løse enkle hastighetslover som differensialligninger og bruke uttrykkene videre i beregninger

Generelle kompetanse

Studenten:

• kan samarbeide i grupper både med praktisk og skriftlig arbeid
• har innsikt i forskriftsmessig håndtering av kjemikalier på grunnlag av sikkherhetsdatablader og fra laboratorieerfaring

Undervisningen er lagt opp som forelesninger, øvinger og demonstrasjon av laboratorieutstyr

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• 4 individuelle obligatoriske øvingsoppgaver (2-4 timer pr øving)
• 1 laboratorieøvelse med tilhørende laboratorierapport (2 - 5 sider)
• 2 laboratorie simuleringer

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet istedenfor skriftlig eksamen. Ved eventuell muntlig eksamensform ved ny og utsatt eksamen, kan eksamensresultat ikke påklages.

Programplanen for videreutdanning i utviklingshemming, psykisk helse og kvalitetsforbedring i praksis er utarbeidet i samarbeid med Oslo universitetssykehus, Regional seksjon psykiatri, utviklingshemming/autisme, PUA, KPHA, og Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse, NKUP.

Formålet med studiet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som har kunnskap om og kompetanse til å bidra til god psykisk helse for personer med utviklingshemming. De skal kunne identifisere lidelser/sykdom slik at personer med utviklingshemming får tilbud om behandling, samtidig som de skal kunne inngå i et helhetlig og tverrfaglig tilbud tilpasset den enkelte bruker.

Nasjonale og internasjonale studier viser at personer med utviklingshemming er mer sårbare for å utvikle psykisk lidelse og atferdsforstyrrelse enn befolkningen generelt. Likevel er personer med utviklingshemming og psykisk lidelse underrepresentert når det gjelder utredning, behandling, forskning og faglig oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt. Personer med utviklingshemming er heller ikke en særlig påaktet gruppe i forbindelse med nasjonale satsninger på bedring av psykisk helse i befolkningen. Mangel på kunnskap hos tjenesteytere både i de kommunale tjenestene og i spesialisthelsetjenesten, kan blant annet medføre at symptomer på psykisk lidelse misoppfattes og tilskrives personens funksjonshemming. Dette er en viktig del av forklaringen på underrapportering og underdiagnostisering av psykisk lidelse blant mennesker med utviklingshemming.

Psykisk lidelse og utviklingshemming generelt har blitt mer fokusert i løpet av de siste tiårene. I dag er det enighet om at mennesker med utviklingshemming utvikler de samme psykiske lidelsene som andre. En gruppe pasienter som er særlig sårbar for å utvikle store og sammensatte vansker ved psykisk lidelse, er personer med utviklingshemming og neuropsykiatriske tilleggstilstander som autismespektrumforstyrrelser (ASD), Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD), Tourettes syndrom etc. Spesielt personer med ASD vil ofte utvikle omfattende vansker forbundet med psykisk lidelse. Disse vanskene kan gi seg utslag i såkalt utfordrende atferd. Slik atferd har tradisjonelt blitt sett på som problematferd og ikke som symptom på psykiske vansker. Det er derfor et stort behov at fagpersoner som har kontakt med personer med utviklingshemming og tilleggsvansker, er i stand til å gjenkjenne tegn på psykiske vansker og samhandle terapeutisk med den enkelte bruker.

Relevans for arbeidsliv

Etter endt utdanning vil kandidatene ha gode forutsetninger for å følge opp brukere med sammensatte vansker ved utviklingshemming og psykisk lidelse. De vil kunne identifisere symptomer og kartlegge utfordringer. Videre vil de kunne bidra i klinisk omsorg og terapeutisk virksomhet. Kandidatene vil dessuten kunne anvende lovverk som regulerer tjenestene og kjenne til hvordan disse tjenestene innen psykisk helsevern organiseres.

I de kommunale, hjemmebaserte tjenestene som yter bistand og helsetjenester til mennesker med utviklingshemming er det stort behov for kompetent oppfølging, noe som mangler i kommunene. Kandidatene vil kunne veilede kollegaer i, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team. Det planlagte utdanningstilbudet vil derfor imøtekomme et etterspurt behov i landets mange kommuner.

Relevans for videre utdanning

Studiet er kunnskapsbasert og bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning, som er i tråd med samfunnets krav. Gjennom utdanningen stilles det økende krav til refleksjonsnivå og utvikling av analytisk holdning og vurdering. Studentene tilegner seg kompetanse slik at de kritisk kan vurdere teoretisk kunnskap, erfaringer og egne handlinger.

Utdanningen ligger på bachelornivå, og planen for studiet bygger på Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Målgruppen for dette studietilbudet er ansatte som yter forebyggende tjenester og/eller miljøterapeutiske tiltak til personer med utviklingshemming og psykisk lidelse i helse- og omsorgstjenestene.

Bachelorgrad innen helse- eller sosialfaglig utdanning eller pedagogikk.

Søkere kan bli tatt opp på bakgrunn av dokumentert realkompetanse. For å oppfylle kravene til realkompetanse må man ha minimum fem års dokumentert jobberfaring fra tjenester utdanningen retter seg mot. Det er en forutsetning at søkeren har generell studiekompetanse eller relevant fagbrev.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet av 15.12.2015.

Etter fullført utdanning har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om utviklingshemming/utviklingsforstyrrelser og utfordringer knyttet til dette
• kan gjøre rede for hovedgrupper av psykiske lidelser: psykose, angst, stemningslidelser
• har inngående kunnskap om behandling av og miljøterapeutiske tiltak ved psykisk lidelse basert på biologiske og psykososiale forklaringer
• kan utdype metoder for medvirkning generelt og brukermedvirkning spesielt på individ- og systemnivå
• har inngående kunnskap om modeller og metoder for å fremme samarbeid og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskapsbaserte metoder for kartlegging, gjennomføring og evaluering av behandling/tiltak for å sikre individuelt tilpasset omsorg til mennesker med utviklingshemming
• identifisere etiske dilemmaer i tjenesteyting overfor sårbare brukergrupper
• anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse
• anvende verktøy og metoder i kvalitetsforbedring og bidra til implementering av nye og bedre metoder i tjenestene til mennesker med utviklingshemming

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• samarbeide med pårørende og bidra til gode flerfaglige og tverretatlige samarbeidsrelasjoner
• analysere ulike perspektiver, foreta faglige avgjørelser i tråd med kunnskapsbasert praksis
• reflektere over betydningen av god ledelsesforankring i systematisk kvalitetsforbedringsarbeid
• reflektere over hvordan mangfold og antidiskriminering har betydning for individuell tilpasning og samarbeid