Programplaner og emneplaner - Student
KFKMU26200 Subject 2: Mathematics 2U Course description
- Course name in Norwegian
- Emne 2: Statistikk og sannsynlighet; geometri
- Study programme
-
Mathematics 2MU, grade 5-10
- Weight
- 15.0 ECTS
- Year of study
- 2025/2026
- Programme description
- Course history
-
Introduction
I emne 2 arbeides det med geometri og med innføring i trigonometri som er et sentralt emne blant annet i yrkesfaglig matematikk. Sannsynlighetsregning og statistikk er også sentrale tema i emne 2.
Required preliminary courses
Bestått emne 1.
Learning outcomes
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig tallforståelse og regning, geometri og måling, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet
- har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
- har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
- har kunnskap om den betydningen representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
- har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
- har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
- har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole
- har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
- har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
- har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
- har kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosessen: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne
- har kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning
- har kunnskap om matematikkens historiske utvikling
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
- har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
- kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
- kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene
- kan tilpasse opplæringen både for lavt- og høytpresterende elever
- kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
- kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
- kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
- kan bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
Generell kompetanse
Studenten
- har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
- har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn
Content
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Teaching and learning methods
Arbeidet i kurset vil i hovedsak integrere både faglige og didaktiske aspekter. Kurset er organisert i tre samlinger i vårsemesteret. Samlingene går over to hele dager. Samlingene vil bli brukt til aktiviteter som krever samhandling. Mellom samlingene forventes det at studentene jobber med oppgaver. To av oppgavene vil være arbeidskrav i kurset (se avsnittet «Arbeidskrav»).
Course requirements
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell
kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har avansert kunnskap i kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk om elevers læring
- har inngående kunnskap om sentrale teoretiske perspektiv som omhandler kropp, bevegelse, fysisk aktivitet og læring
- har inngående kunnskap tilpasset opplæring og inkludering i kroppsøving
Ferdigheter
Studenten
- kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning på kropp, bevegelse, fysisk aktivitet og læring
- kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i planlegging av undervisning, forskings- og utviklingsarbeid
- kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i kroppsøvingsfaget som grunnlag for utforsking av nye problemområder
- kan planlegge og gjennomføre undervisning i kroppsøvingsfaget basert på vitenskapelige tenkemåter
- kan analysere og drøfte forholdet mellom identitet, bevegelse, fysisk aktivitet og læring
Generell kompetanse
Studenten
- kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen
- kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger i tilknytning til kropp, bevegelse, fysisk aktivitet og læring, og bidra til utvikling av faglig fellesskap på den enkelte skole
- kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
- kan reflektere kritisk over hvilken rolle bevegelse, fysisk aktivitet og kropp har i et samfunn preget av mangfold
Assessment
Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger, gruppearbeid, seminarer og
veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.
Grading scale
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
- 80 prosent deltakelse i undervisning som er tilrettelagt som seminar.
- Studentene skal i grupper lage en presentasjon som bygger på utvalgte artikler eller kapitler i pensum og legge denne fram for medstudentene (ca. 20 minutter).
For studenter på masterprogram grunnskolelærerutdanning gjelder også følgende arbeidskrav:
- Studenten skal levere et refleksjonsnotat knyttet til praksis. Innholdet for refleksjonsnotat blir avgjort i samråd mellom studenter og emneansvarlig og kan ta opp tematikker fra begge emnene i kroppsøvingsdidaktikk på 4. studieår.
For studenter på masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap gjelder også følgende arbeidskrav:
- Studentene skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.
Examiners
Individuell muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem
perspektiver og kontraster og å se sammenhenger mellom tematikkene i emnet.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.
Admission requirements
Ingen hjelpemidler tilgjengelig.