EPN

KFKMU26200 Emne 2: Statistikk og sannsynlighet; geometri Emneplan

Engelsk emnenavn
Subject 2: Mathematics 2U
Studieprogram
Matematikk 2MU, trinn 5-10
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

I emne 2 arbeides det med geometri og med innføring i trigonometri som er et sentralt emne blant annet i yrkesfaglig matematikk. Sannsynlighetsregning og statistikk er også sentrale tema i emne 2.

Forkunnskapskrav

Bestått emne 1.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig tallforståelse og regning, geometri og måling, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet
  • har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
  • har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
  • har kunnskap om den betydningen representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
  • har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
  • har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
  • har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole
  • har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
  • har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
  • har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
  • har kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosessen: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne
  • har kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning
  • har kunnskap om matematikkens historiske utvikling

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
  • har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
  • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
  • kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
  • kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene
  • kan tilpasse opplæringen både for lavt- og høytpresterende elever
  • kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
  • kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
  • kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
  • kan bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

Generell kompetanse

Studenten

  • har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
  • har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
  • har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Innhold

Geometri, trigonometri, statistikk, sannsynlighet

  • Utvikle god kunnskap om euklidsk geometri og utvikling av gode geometriske tenkevaner som å resonnere med sammenhenger, generalisere geometriske ideer, undersøke invarianter, balansere utforskning og refleksjon
  • Formlikhet og kongruens
  • Argumentasjon, begrunnelser og bevis
    • Ulike former for bevis knyttet til tall, algebra og geometri
    • bevisdidaktikk
  • Kjenne til grunnskolegeometriens begrensninger og behovet for trigonometri.
  • Generell definisjon av de trigonometriske funksjoner, samt ferdigheter knyttet til det å kunne regnesider og vinkler i skjevvinklede trekanter med vekt på praktiske anvendelser.
  • Trigonometri, enhetssirkelen. Utledning av sinus- og cosinussetningene
  • Jobbe med kombinatorikk og å bestemme sannsynligheter gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill
  • Arbeid med statistiske undersøkelser og innsikt i hvordan ulike data kan presenteres grafisk og kunne vurdere slike framstillinger kritisk
  • Kunnskaper om ulike skalaer, innsamling av data, ulike typer tester, begreper som validitet, reliabilitet, signifikans med fokus på eksempler fra skole og skoleforskning
  • Bruk av regneark som støtte for blant annet statistiske undersøkelser, grafiske framstillinger og algebra.
  • Gode kunnskaper om ulike matematikkdidaktiske teorier og rammeverk som bidrar til innsikt om undervisningskunnskap i matematikk knyttet til
    • Planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning
    • Design og valg av gode oppgaver og aktiviteter,
    • Kommunikasjon i matematikk
    • Vurdering i matematikk

 

Kjerneelementer

Fagets seks kjerneelementer blir ivaretatt ved at de danner grunnlaget for oppgaver og aktiviteter på samlingene. Det vil være fokus på rike oppgaver som inviterer til utforsking og problemløsning og som innebærer ulike varianter av de andre kjerneelementene.

Kjerneelementene i matematikk er

  • Utforskning og problemløsning
  • Modellering og anvendelser
  • Resonnering og argumentasjon
  • Representasjon og kommunikasjon
  • Abstraksjon og generalisering
  • Matematiske kunnskapsområder

Grunnleggende ferdigheter

Kurset skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget matematikk, slik disse er utformet i gjeldende plan for matematikk i grunnskolen.

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidet i kurset vil i hovedsak integrere både faglige og didaktiske aspekter. Kurset er organisert i tre samlinger i vårsemesteret. Samlingene går over to hele dager. Samlingene vil bli brukt til aktiviteter som krever samhandling. Mellom samlingene forventes det at studentene jobber med oppgaver. To av oppgavene vil være arbeidskrav i kurset (se avsnittet «Arbeidskrav»).

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 (vårsemesteret) kan avlegges:

  • To matematikkfaglige innleveringsoppgaver knyttet til emne 2.
  • To prosjektoppgaver gitt i løpet av semesteret. Omfang: 4000-5000 ord. Organiseringen av oppgavene og oppgavenes tema fastsettes av fagansvarlig etter drøfting med studentene. Oppgavenes tema skal bidra til å utvikle overførbar dybdekunnskap innenfor emnet geometri. Oppgavene bør knyttes til praksis på egen skole og innebære samarbeid med og erfaringsdeling med eget kollegium. Prosjektoppgavene er utformet slik at studentene må sette seg inn i og anvende nyere matematikkdidaktisk forskning i analyse og drøfting av blant annet egen praksis.
  • Pedagogisk bruk av digitale verktøy forutsettes.

Alle besvarelser skal leveres i gruppe. Arbeidskravene er med på å danne grunnlag for muntlig eksamen. For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanen.

Vurdering og eksamen

Individuell, muntlig eksamen med omfang om lag 30 minutter. Det gis i tillegg 30 minutters forberedelsestid. 

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Vurderingsuttrykk

Det gis gradert karakter (A-F).

Sensorordning

Muntlig eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. 

Opptakskrav

Se programplanen.