EPN-V2

KDM2070 Estetikk, marked og 3D virtuell motedesign Emneplan

Engelsk emnenavn
Esthetics, markets, and 3D virtual fashion-design
Studieprogram
Bachelorstudium i kunst og design
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet gir grunnleggende innføring i hvordan konseptutvikling, visuelle virkemidler og produksjonsprosesser kan brukes til å utvikle personlige og sterke kommersielle merkevarehistorier. Studenten vil tilegne seg grunnleggende kompetanse innen digital 3D design. Dette er digitale verktøy som vil være sentrale i mote- og tekstilnæringen for utvikling av nye bærekraftige forretningsmodeller, produksjonsmetoder og produkter. Det legges vekt på å designe klær for langvarig bruk gjennom blant annet virtuell prototyping og ved å se på klærnes emosjonelle kvaliteter ved analysere og reflektere over plaggets fysiske og visuelle kvaliteter.

Anbefalte forkunnskaper

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen

Hvert emne, med unntak av de tre praksisemnene, avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykk som benyttes er enten bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven §5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av praksis

Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, samarbeidsavtalen og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvtid og heltid.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

  • mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
  • 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet.
  • mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre ergoterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift til universitets- og høyskoleloven, kap. 7.

Forkunnskapskrav

Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse.

I forbindelse med opptak til ergoterapeututdanning må søkere fremlegge politiattest, jfr.forskrift om opptak til høyere utdanning.

Bruk av plagg som dekker ansiktet er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

For opptak på grunnlag av realkompetanse:

Krav til alle realkompetansesøkere

  • Søker må være 25 år eller eldre
  • Søker kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

  • Søker må dokumentere minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, sosial- eller undervisningssektor eller tilsvarende
  • I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter

Fagkrav

  • Norsk 112 årstimer *
  • Engelsk 140 årstimer

*Søkere med morsmål fra land utenfor Norden - uten fullført og bestått 3-årig videregående opplæring i Norge - må dokumentere norsk 393 årstimer eller tilsvarende.

Læringsutbytte

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i ergoterapi følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap og sentrale aktivitetsteorier og -modeller i ergoterapi
  • har bred kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse og meningsfull aktivitet brukes målrettet og metodisk for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet
  • har bred kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet
  • har bred kunnskap om ergoterapeuters tilnærming på individ-, gruppe- og samfunnsnivå innen helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, behandling og palliasjon
  • har bred kunnskap om forutsetninger for aktivitetsutførelse, blant annet vurdering av fysiske, psykiske, kognitive og sosiale funksjoner
  • har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid og kan oppdatere sin kunnskap innen ergoterapi
  • har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling, egenart og betydning i samfunnet, nasjonalt og internasjonalt
  • har kunnskap om FNs bærekraftsmål og konvensjoner som Norge er tilsluttet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan beherske aktivitetsanalyse og ergoterapeutiske arbeidsprosesser gjennom kartlegging, intervensjon og evaluering
  • kan analysere og tilrettelegge psykososiale, strukturelle, teknologiske, digitale, kulturelle og holdningsmessige forhold for å fremme inkludering og deltakelse
  • kan tilpasse hverdagslivets aktiviteter for å utvikle, gjenvinne eller opprettholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller
  • kan bidra til universell utforming, og kan tilrettelegge og tilpasse omgivelsene for å fremme selvstendighet, helse og livskvalitet
  • kan foreta faglige vurderinger, fremlegge problemstillinger, begrunne valg og justere handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis og bruke kilder på en korrekt måte
  • kan ta utgangspunkt i det som er meningsfull aktivitet for den enkelte person og anvende dette i habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan anvende oppdatert kunnskap om det nasjonale helse- og velferdssystemet, lover, forskrifter og veiledere i sin tjenesteutøvelse
  • kan drøfte faglige, etiske, juridiske og sosialpolitiske spørsmål
  • kan veilede og undervise klienter, studenter og kolleger individuelt og i grupper
  • kan identifisere og handle i forhold til kulturelle faktorer som er relevante for god ergoterapeutisk profesjonsutøvelse i et mangfoldig og globalisert samfunn
  • kan følge ergoterapeuters yrkesetiske retningslinjer for å fremme personers rett til aktivitet og deltakelse
  • kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser
  • kan lede og koordinere tjenester, initiere og bidra til tverrfaglig samarbeid

Innhold

Informasjon om programplan:

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 21.10.2019

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 26.03.2025

Gjelder for studentkull 2025 Høst

Arbeids- og undervisningsformer

Praksisrapport på 2200-2500 ord.

Eksamensresultatet kan påklages.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen.;

  • Midtveispresentasjon av eget prosjekt med problemområde, arbeidsplan og progresjon i praktisk og skriftlig arbeid, samt oversikt over utvalgt faglitteratur.

Vurdering og eksamen

Eksamen er to-delt mappeeksamen med et praktisk-estetisk arbeid og en skriftlig oppgave. Eksamensprosjektet er en individuell oppgave.

Eksamensbesvarelsen vil bli vurdert på innleveringen av:;

  1. Praktisk-estetisk arbeid
    • Den praktiske-estetiske delen av oppgaven er å designe en digital kolleksjon innenfor et selvvalgt tema som tilhører emnet.
    • Dokumentasjonsmappe av arbeidsprosessen som viser til valg av arbeidsmetoder og verktøyer, innhenting av inspirasjonsmateriale for det visuelle og skriftlige arbeidet og valg av estetiske virkemidler som er blitt tatt i prosessen.;
  2. ;Skriftlig del
    • Skriftlig oppgave som beskriver og drøfter det praktisk-estetiske arbeidet ut fra fagteori og egen prosess. Oppgavebesvarelsen skal følge retningslinjer for akademisk skriving og relevant pensum og selvvalgt tilleggslitteratur skal anvendes. Omfang: Ca. 1500 ord. Den praktisk-estetiske og skriftlige oppgavebesvarelsen sensureres samlet. Eksamensresultatet kan påklages.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Bestått - ikke bestått

Sensorordning

Økende globalisering av arbeidsmarkedet og raske samfunnsendringer gjør at det blir stadig viktigere med internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere. Ansvarlig globalt borgerskap forstår vi som holdninger og verdier, en måte å tenke om oss selv og andre på, bevissthet om hvordan våre handlinger påvirker andre, respekt og omtanke for andres velferd, og forpliktelse til visse type handlinger for å møte globale utfordringer (jfr FNs bærekraftmål og Leask, B., 2015).

Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet forbereder studenten til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt samfunn. Internasjonal faglitteratur gir studentene tilgang til fagterminologi på engelsk og relevant kunnskap om aktuelle internasjonale faglige trender.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved utveksling til utenlandske institusjoner.

Studentene kan normalt gjennomføre inntil seks måneder av sitt studium i utlandet. Utveksling er aktuelt i 4., 5. og 6. semester, i forbindelse med gjennomføring av emnene ERGOBPRA2, ERGOB3900, ERGOBPRA3 og ERGOB3000. Tilsvarende kan utenlandske studenter komme i vårsemesteret og sette sammen en kombinasjon av emnene ERGPRAIN1 og ERGOB3010, som tas sammen med ergoterapistudenter i 1. og 3. år.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Undervisningen i enkelte emner kan foregå delvis på engelsk. Emner kan tilbys på engelsk for internasjonale studenter ved behov. Studentene kan velge om de vil skrive sin bacheloroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut, må skrive oppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Studenter som i løpet av studiet gjennomfører ulike aktiviteter med internasjonalt og flerkulturelt innhold, kan kvalifisere til å få et "Certificate of International Learning" (CIL). Les mer om CIL på OsloMet sine nettsider.

Emneansvarlig

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er å bidra til studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere til utvikling av terapeutrollen.

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse og ulike typer skriftlige arbeider. Det kan også være krav om gjennomføring av bestemte aktiviteter, se emneplanene for nærmere informasjon.

Obligatorisk tilstedeværelse

Utdanningen vektlegger et sosialt læringsmiljø med studentaktive læringsformer. For å utvikle kunnskap, ferdigheter, skikkethet og terapeutisk kompetanse, forutsettes det at studentene er tilstede i undervisningen. Det er derfor krav om 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet undervisning. Noen seminarer og forelesninger kan være frivillige, disse merkes i timeplanen.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt i. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, vil studenten bli forsinket i sitt utdanningsløp.

I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. For mer informasjon om krav til tilstedeværelse i praksis, se «Vurdering av praksis» nedenfor.

Skriftlige arbeider

Noen emner har skriftlige arbeider som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Emneoverlapp

Emnet overlapper med KDM 2040 og KDM 2500.