Programplaner og emneplaner - Student
KDK1300 Innføring i kunstfaglige prosesser Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Introduction to artistic processes
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i kunst og design
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2023/2024
- Pensum
-
HØST 2023
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Det arbeides kunstnerisk og teoretisk med menneskekroppen.
Hvordan mennesket har sett på seg selv og fremstilt seg selv, står i fokus. Det undervises i menneskekroppens anatomi og dynamikk, men en vid forståelse av menneskekroppens muligheter til uttrykk ivaretas.
Emnet gir en innføring i idéutvikling knyttet til ulike teknikker, materialer og redskap i kunstneriske prosesser. Gjennom ulike format får studenten øving i å vurdere, dokumentere og formidle eget arbeid.
Anbefalte forkunnskaper
Ingen utover opptakskrav
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
KUNNSKAP
Studenten
- har kunnskap om kroppsøvingsfagets formål, egenart og legitimering og forbindelse til andre skolefag
- har kunnskap om hva som kan fremme bevegelsesglede for elever
- har kunnskap om menneskekroppens oppbygning og funksjon og dens betydning for motorisk - og kroppslig læring
- har kunnskap om kroppsøving og kroppslig læring i et tverrfaglig perspektiv
- har kunnskap om forutsetninger for læring på bakgrunn av vekst og motorisk utvikling hos eleven
- har kunnskap om idretts- og bevegelsesaktivitet, friluftsliv, leik, dans og tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskultur
- har kunnskap om kroppen som symbol i dagens samfunn, med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i barne- og ungdomskultur
FERDIGHETER
Studenten
- kan vurdere elevens kroppslige læring og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring og læringsfremmende tilbakemeldinger
- kan utvikle og bruke egne ferdigheter og kunnskaper innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning i kroppsøving
- kan utforske egne kroppslige uttrykk og lede og gjennomføre skapende prosesser hvor bevegelseserfaring og refleksjon er sentralt
- kan tilrettelegge for læring av idretts- og bevegelsesaktivitet, friluftsliv, leik, dans og tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskulturen
- kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø.
- kan gi svømmeopplæring på 5-10. trinn og utføre livreddende førstehjelp og livberging i vann
- kan bruke leik som innfallsvinkel til læring og opplevelse innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning i kroppsøving
- kan legge til rette for dannelsesperspektivet og fair play i tilknytning til kroppsøving
GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan drøfte på hvilken måte kroppsøving kan bidra til elevens allmenndanning
- kan bidra til nytekning og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
Arbeids- og undervisningsformer
Se fagplanen.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Eksamen på Kroppsøving 1 består av to deleksamener:
Deleksamen 1: Praktisk-muntlig eksamen
Deleksamen 1 er en praktisk-muntlig eksamen, der den praktiske gjennomføringen skjer i gruppe, mens den muntlige delen er individuell. Det gis én individuell karakter på denne deleksamenen.
- Par/gruppe.
- Forberedelse 24 timer til utarbeidelse av felles øktplan med bakgrunn i trukket tema. Alle hjelpemidler tillatt.
- Praktisk gjennomføring: 60 minutter per gruppe, hvor hver student har ansvaret for 15 minutter.
- Muntlig prøve: 15 minutter per student.
- Intern og ekstern sensor.
Deleksamen 2: Skriftlig skoleeksamen under tilsyn
Deleksamen 2 er en individuell skriftlig eksamen under tilsyn.
- 4 timer.
Avsluttende karakter i Kroppsøving 1 (30 studiepoeng) oppnås når begge deleksamenene er gjennomført med bestått karakter. Deleksamenene vektes likt.
Ny/utsatt eksamen
Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.
Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Praktisk-muntlig eksamen kan også arrangeres individuelt.
Avsluttende karakter i Årsstudium i Kroppsøving (60 studiepoeng) oppnås når G5KRØ3110 og G5KRØ3210 er gjennomført med bestått karakter. Emnene vektes likt ved samlet karakter.
Vurdering og eksamen
Deleksamen 1: Praktisk-muntlig eksamen:
- Ingen hjelpemidler tillatt.
Deleksamen 2: Skriftlig skoleeksamen under tilsyn:
- Ingen hjelpemidler tillatt.
Hjelpemidler ved eksamen
Intern og ekstern sensor.
Vurderingsuttrykk
Målgruppe
Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, og vil derfor primært forberede studentene for undervisning i grunnskolen. Men studiet kvalifiserer også til å gå videre over i en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (inn på 2. året). Studiet egner seg også meget godt for de som ønsker seg en pedagogisk rettet idrettsutdannelse med mål om å fungere som trener for barn og unge i den frivillige, organiserte idretten.
Opptakskrav
Faget er tilgjengelig som valgfag for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner.
For eksterne søkere kreves generell studiekompetanse/realkompetanse.
Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.
Sensorordning
Kroppsøving 1 består av fagområdene:
- Kropp, læring og undervisning 1
- Aktivitetslæring og -undervisning 1
- Kropp, funksjon, trening 1
Kropp, læring og undervisning 1
Faget skal gi studentene evne til å reflektere over kroppsøvingsfagets legitimering og dets plass i skole og samfunn, og kjenne godt til innholdet i begrepene allmenndannelse, physical literacy og kroppslig dannelse. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om teorier som setter kroppslig læring og kroppen som erfaringsmedium i sentrum. De skal også få kjennskap til relevante teorier som forklare de biologiske utviklingsprosessene i forbindelse med læring av motoriske og idrettslige ferdigheter. Kroppen som symbol i kultur og samfunn står også sentralt, der spesielt kroppsøvingsfaget rolle og påvirkning på barn og unges kroppsbilde og fysiske selvoppfatning blir vektlagt. Helse- og fitnessdiskursen vil av den grunn være aktuelle tema i faget.
Aktivitetslæring og -undervisning 1
Dette fagområdet tar utgangspunkt i hovedområdene og kompetansemålene i læreplanen i kroppsøving, og søker å gi studentene fagdidaktisk kunnskap om og ferdigheter i de praktiske aktivitetene som det framkommer at de skal kunne undervise i. Her står ulike idrettsaktiviteter i form av lagidretter (fortrinnsvis ballspill), individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter og idretter sentralt, i tillegg til dans, friluftsliv og lekpreget aktivitet.
- De lagidrettene det undervises i er i all hovedsak rettet mot ballaktivitet og ulike ballspillformer. Balltilvenning, grunnleggende ballferdigheter (ballbasis) og tradisjonelle ball-leiker er sentrale temaer i Kroppsøving 1. I tillegg vil studentene få en innføring i våre tradisjonelle ballspill (basketball, fotball, håndball, innebandy, volleyball og badminton), og bli kjent med ulike modeller for ballspillundervisning i skole og idrett, og vurdere deres sterke og svake sider. I dette emnet vil studentene vil også bli introdusert for flere av de mer utradisjonelle ballspillene som i dag vokser fram (bl.a. kinball, angleball, bouncerball og tschoukball).
- Av individuelle idretter/aktiviteter vil studentene i Kroppsøving 1 få innføring i orientering med tilhørende bruk av kart og kompass, i tillegg til ulike grunnleggende bevegelser og aktiviteter som innbefatter løp, hopp og kast (friidrett). Kampsportaktiviteter, i form av tvekampøvelser og bryting, er et eget kurs, hvor studentene skal få kjennskap til hvordan disse aktivitetsformene kan benyttes i skolen.
- Friluftsliv skal gi studentene erfaring med opplevelse og mestring i natur. Naturen som matkilde, naturleikeplassen og turmetodikk er sentrale tema. Friluftslivundervisningen er organisert som egne kurs og temadager. Ett av kursene vektlegger sjømiljø, selvberging og livberging i vann. Studentene skal også i grupper planlegge, gjennomføre og evaluere en egentur i nærmiljø.
- Dans gir et viktig bidrag til barn og unges helhetlige læring og utvikling. Gjennom lekende utforsking av dansens grunnelementer får studentene bevegelsesutfordringer og erfaringer. Studentene vil få innføring i tradisjonelle danseformer i vår norske kultur. Sentralt i emnet står dans med utgangspunkt i dagens ungdomskultur.
- I kurset svømming/livredning vil vanntilvenning, innføring i ulike svømmearter, livreddende førstehjelp og livberging i vann være sentrale temaer. Målet er at studentene skal være i stand til å oppfylle de konkrete og detaljerte kompetansemålene i læreplanen som retter seg mot svømmeopplæringen og barn og unges svømmeferdigheter.
Kropp, funksjon, trening 1
Faget skal gi studentene kunnskap om barn og unges fysiske og motoriske utvikling. Kurset skal også gi studentene en innføring i kroppens oppbygning og funksjon (anatomi og fysiologi) som de vil ha nytte av i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning. I tillegg vil man gjennom studiet legge vekt på å utvikle studentenes forståelse for hva som skaper og utvikler en bevegelse, både i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv.
Emneansvarlig
Birte Brekketo
Emneoverlapp
Emnet overlapper 15 studiepoeng mot KDK1100.