K1MB6200 Matematikk 1 for trinn 1-7, emne 2 Emneplan

Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring og har som mål utvikling av studentens profesjonalitet, både i sin rolle i klasserommet og i skolens læringsfellesskap. Det overordnet målet for emnet er at studentene utvikler en handlingsrettet lærerkompetanse i matematikk. Det betyr å kunne legge til rette for praktisk, utforskende og teoretisk arbeid som ivaretar og utvikler elevenes matematikkunnskap. Undervisningen er forskningsbasert og det teoretiske grunnlaget vil omfatte kunnskaper i og om matematikk som fag, om barns læring og utvikling av kunnskap i matematikk, og om undervisning i matematikk. Undersøkende virksomhet og modellering vil stå sentralt gjennom hele emnet.

Bestått matematikk 1 for trinn 1-7, emne 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig  rasjonale tall, bevis, geometri og måling.
• har kunnskap i statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet på barnetrinnet
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på ungdomstrinnet og overgang barnetrinn/ungdomstrinn
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder knyttet til rasjonale tall, bevis, geometri og måling fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Det matematikkfaglige arbeidet i emne 2 vil være sentrert omkring barnetrinnets matematikk, spesielt  rasjonale tall, bevis, geometri og måling. Dette knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning, til det å forstå og beskrive barns måter å bruke matematikk på, og til barns utvikling av matematisk forståelse.

Studiet er forskningsbasert både i design og i innhold og har et solid matematisk og matematikkdidaktisk innhold og forberede studentene til å arbeide i tråd med Fagfornyelsen. Det matematikk-didaktiske arbeidet vil gi studentene innsikt og kompetanse i å planlegge, gjennomføre, reflektere over og vurdere undervisning med tanke på en bred utvikling av elevers faglige kompetanse. Tverrfaglige perspektiver vil være et gjennomgående tema. Fagmetodiske problemstillinger inngår som en viktig del av studiet, som det å bruke og drøfte ulike læringsmiljøer, undervisningsmetoder, hjelpemidler og lærebøker. Studiet gjør studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget matematikk.

Emnet er organisert i tre samlinger i vårsemestret. Hver samling går over to dager. Universitetets digitale læringsplattform vil bli brukt aktivt. Studentene forventes å delta aktivt i samlingene og å ta ansvar for egen læring. Til hver samling er det knyttet arbeidskrav som gir anledning til kompetanseutvikling på egen skole gjennom å reflektere over egen undervisningspraksis i matematikk i lys av forskningsbasert kunnskap i matematikk og matematikkdidaktikk de møter i utdanningen. Arbeidskravene utfordrer studentene til å endre sin undervisningspraksis i tråd med ny forskning innen matematikkdidaktikk. Siden en omlegging av undervisningspraksiser er krevende og forutsetter tid og støtte fra et felleskap, jobber studentene i faste grupper gjennom utdanningen både på samlingene og mellom samlingene.

Arbeidskrav

Arbeidskravene består av tre oppgavebesvarelser i gruppe, der én innebærer kunnskapsdeling i eget kollegium. Omfang: 600-5400 ord per besvarelse. Oppgavebesvarelsene er knyttet til faglige og didaktiske tema, og inkluderer også drøfting av erfaringer i etterkant av arbeid med elever opp mot teorien i kurset (for eksempel observasjon, samtale, undervisning, utprøving av ny faglig og fagdidaktisk kunnskap). Et av arbeidskravene er knyttet til pedagogisk bruk av digitale verktøy i matematikkundervisningen og et er knyttet til deling av erfaringer fra kurset i eget kollegium. Studenter som grunnet dokumentert sykdom blir forhindret fra å delta i gruppearbeid kan gjennomføre arbeidskravet individuelt.

For mer utfyllende informasjon, se programplanen.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

En vesentlig del av læringen i emnet er knyttet til erfaringsdeling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Alle samlinger er derfor obligatoriske.

For mer utfyllende informasjon, se programplanen.

Avsluttende eksamen gjennomføres i vårsemesteret.

Avsluttende vurderinger er en skriftlig hjemmeeksamen i gruppe over to uker. Omfang 8000-10000 ord. Det gis én felles karakter for gruppen. 

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Omarbeidet versjon av hjemmeeksamen kan leveres til ny sensur én gang. Ved senere forsøk leveres ny oppgave.

Dersom det ikke kan dannes en gruppe gjennomføres individuell eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt.

Alle hjelpemidler.

Det benyttes karakter A-F.

A: Fremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god faglig og didaktisk kunnskap, og svært god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser særdeles god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, høyt refleksjonsnivå med hensyn til læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Svært gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

B: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god faglig og didaktisk kunnskap, og meget god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser meget god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, og meget god evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Meget gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

C: Jevnt god prestasjon. Kandidaten viser god innsikt i faglig og fagdidaktisk innhold med god evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Viser god evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

D: En prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold, med en viss grad av evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Kandidaten viser noe evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

E: Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene til kunnskap, men hvor kunnskapen anvendes på en mindre selvstendig måte. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset forståelse for sammenhengene i emnet. Kandidaten bruker kunnskapen på en lite selvstendig måte og viser lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar.

F (Ikke bestått): Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Utilstrekkelig kunnskap om fag og fagdidaktikk og om lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Viser lite innsikt i sammenhengen i det faglige innholdet og liten eller ingen evne til å bruke kunnskapen på en selvstendig måte.

Det benyttes én intern og én ekstern sensor.

Se programplanen.