Programplaner og emneplaner - Student
K1MB6100 Matematikk 1 for trinn 1-7, emne 1 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Mathematics 1 for Grades 1-7, Course 1
- Studieprogram
-
Matematikk 1MB, 1.-7. trinn
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2023/2024
- Pensum
-
HØST 2023
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Forkunnskapskrav
Opptak til matematikk 1 for trinn 1-7.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Kunnskap
Studenten
- har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig tallforståelse, aritmetikk sett med algebraisk blikk, og overgangen fra aritmetikk til algebra, med et spesielt fokus på begynneropplæringen
- har kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
- har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
- har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
- har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og om overgangen barnehage/skole
- har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
- har kunnskap om matematikkens historiske utvikling
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
- har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
- kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
- kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder knyttet til tall, tallregning og algebraisk tenkning fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
Generell kompetanse
Studenten
- har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
- har innsikt i tverrfaglige perspektiver som å øve opp evnen til å tenke kritisk, håndtere meningsbryting og respektere uenighet
Innhold
Del 1 Bestått-Ikke bestått.
Del 2 Gradert skala A-F.
Samlet resultat for de to delene gis vurderingsuttrykket A-F.
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet er organisert i tre samlinger á to dager i høstsemesteret. Universitetets digitale læringsplattform vil bli brukt aktivt. Studentene forventes å delta aktivt i samlingene og å ta ansvar for egen læring. Til hver samling er det knyttet arbeidskrav som gir anledning til kompetanseutvikling på egen skole gjennom å reflektere over egen undervisningspraksis i lys av forskningsbasert kunnskap i matematikk og matematikkdidaktikk de møter i utdanningen. Arbeidskravene utfordrer studentene til å endre sin undervisningspraksis i tråd med ny forskning innen matematikkdidaktikk. Siden en omlegging av undervisningspraksiser er krevende og forutsetter tid og støtte fra et felleskap, jobber studentene i faste grupper gjennom utdanningen både på samlingene og mellom samlingene.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Arbeidskrav
Arbeidskrav består av tre oppgavebesvarelser i gruppe. Omfang: 600-5400 ord per besvarelse. Oppgavebesvarelsene er knyttet til faglige og didaktiske tema, og inkluderer også drøfting av erfaringer i etterkant av arbeid med elever opp mot teorien i kurset (for eksempel observasjon, samtale, undervisning). Studenter som grunnet dokumentert sykdom blir forhindret fra å delta i gruppearbeid kan gjennomføre arbeidskravet individuelt.
Arbeidskravene i emnet danner grunnlag for muntlig eksamen.
For mer utfyllende informasjon, se programplanen.
Faglige aktiviteter med krav om deltakelse
En vesentlig del av læringen i emnet er knyttet til erfaringsdeling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Alle samlinger er derfor obligatoriske.
For mer utfyllende informasjon, se programplanen.
Vurdering og eksamen
Avsluttende eksamen gjennomføres i høstsemesteret.
Avsluttende vurderinger er en individuell muntlig eksamen. Omfang: om lag 30 minutter. Karakteren i emnet fastsettes på grunnlag av individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i arbeidskravene.
Ny/utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.
Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt.
Hjelpemidler ved eksamen
For å begynne på dette emnet må du ha bestått:
- Første studieår
- SYKK/SYKP2100 Personsentrert sykepleie, 15 stp.
- SYKK/SYKPPRA21 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 1, 15 stp.
- SYKK/SYKPPRA30 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 2, 10 stp.
eller tilsvarende.*
* For kull 2022 ved OsloMet er tilsvarende:
- Første studieår.
- SYKK/SYKPPRA20 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom/1, 20 stp.
- SYKK/SYKP1060 Kunnskapsbasert praksis, 5 stp.
- SYKK/SYKP2000 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 5 stp.
- SYKK/SYKPPRA30 Sykepleiefaglige beslutningsprosesser og pasientsikkerhet/Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 2, 10 stp.
Vurderingsuttrykk
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan gjøre rede for aldersrelaterte sykdomsforløp og behandlinger
- kan drøfte hvordan personsentrert sykepleie kan bidra til trivsel, helsefremming og opprettholdelse av fysisk og kognitiv funksjon hos den enkelte
- kan gjøre rede for hvordan helse- og sosialpolitikk legger føringer for utvikling av kvalitet i kommunehelsetjenesten og diskutere hvordan pasientsikkerhetstiltak kommer til uttrykk
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende sykepleieprosessen ved å observere, vurdere og ta kliniske beslutninger i komplekse pleie- og behandlingsforløp og dokumentere pasientens situasjon og behov for sykepleie i pasientjournalen
- kan administrere, observere og vurdere legemidlers virkninger, aktuelle bivirkninger og forebygge polyfarmasi
- kan anvende personsentrert sykepleie, kommunikasjonsferdigheter og kommunikasjonsprinsipper i møte med personer med demens for å forebygge- og håndtere utfordrende atferd
- kan utføre prioriterte pasientsikkerhetstiltak og diskutere hvordan dette kommer til uttrykk og legges til grunn for faglig forbedringsarbeid i pleie- og omsorgstjenesten
- kan ta ansvar for faglig ledelse gjennom å fordele og følge opp arbeidsoppgaver overfor en gruppe pasienter og medarbeidere og reflektere over hvordan det kan ha betydning for kvaliteten på sykepleietilbudet
- kan anvende pedagogiske prinsipper i undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere
- kan reflektere over egne og andres holdninger og verdier i samhandling med pasienter og pårørende, og i tverrprofesjonelt samarbeid
Generell kompetanse
Studenten
- kan vurdere pasienters eksistensielle behov, og sentrale fenomener som mening, håp, tro og forsoning for å bidra til livskvalitet
- kan reflektere over hva som kan forebygge og løse konflikter i arbeidsmiljøet
- kan identifisere og reflektere over aktuelle etiske problemstillinger og dilemmaer på praksisstedet på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
- kan reflektere over betydningen av pasientens sosiale relasjoner og rollen som pårørende til pasienter som er på korttids -eller langtidsopphold i institusjoner
- kan reflektere rundt betydningen av gode pasientforløp for eldre og kronisk syke og hvordan disse kan bidra til å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud
- tar ansvar for egen læring ved å identifisere egne læringsbehov og innhente ny kunnskap, vise initiativ, nøyaktighet og pålitelighet
Sensorordning
Til del 1 Vurdering i praksis.
Praksisstudier krever tilstedeværelse 90 %. Studenten fyller ut egenpresentasjonsskjema til praksisstart og egenvurderingsskjema til midt- og sluttvurdering. Andre obligatoriske aktiviteter som inngår i vurderingen av praksis er:
- Planlegge og gjennomføre veiledning av en gruppe, fortrinnsvis 1. års-studenter, i samarbeid med praksisveileder og kontaktlærer (inspirasjonspraksis).
Opptakskrav
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.