JB3200 Journalist i en globalisert verden Emneplan

Emnet munner ut i en større reportasje fra et internasjonalt miljø som studenten ikke har arbeidet med tidligere. Emnet bygger videre på journalistiske ferdigheter studenten har tilegnet seg i løpet av studiet, ikke minst innen reportasje- og undersøkende journalistikk, kildekritikk og research. Studenten skal sette seg inn i relevante teorier om globalisering og internasjonale forhold samt tilegne seg kunnskaper om spesifikke land og tema. Studentene skal gjennom emnet bli dyktige til å drive research og journalistisk arbeid i et internasjonalt og fremmed miljø.

Emnet JB2900 må være bestått

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• globale utviklingstrekk, som krig og konflikt, fattigdom, urbanisering og migrasjon og klima- og miljøspørsmål
• kritiske perspektiver på journalistiske framstillinger av andre land i verden
• praktisk journalistisk arbeid i et internasjonalt og fremmed miljø, inkludert kildevern og sikkerhet

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre research om globale forhold og utvalgte land
• kan analysere og definere problemstillinger knyttet til arbeid i ukjent miljø
• evner å fortelle journalistisk om overordnete tema
• kan arbeide som journalist under ukjente forhold og håndtere kritiske situasjoner
• behersker utvikling av fortelling, komposisjon, dramaturgi og bildebruk for store reportasjer/dokumentarer på selvvalgt plattform

Generell kompetanse

Studenten har styrket sin

• evne til å jobbe selvstendig journalistisk i ukjente miljøer
• forståelse av så vel global ulikhet som universelle menneskerettigheter

Undervisningen består av forelesninger i teori og metode, individuelle oppgaver, gruppeoppgaver, gruppegjennomganger, selvstudium, feltarbeid og gruppearbeid. Feltarbeid i ukjent miljø tillegges særlig vekt, både metodisk og teoretisk.

Feltarbeidet skal fortrinnsvis foregå i utlandet, men kan også foregå i Norge. Feltarbeidet skal behandle en selvvalgt problemstilling som relaterer seg til en eller flere overordnete globale problemstillinger (fortrinnsvis migrasjon, urbanisering, turisme, krig og konflikt, fattigdom, sosial utvikling, klima og miljø).

Studenten kan reise på feltarbeid alene, eller samarbeide med én medstudent. Samarbeid fordrer at vanskelighetsgraden på det journalistiske arbeidet heves, både hva angår innhold og teknisk utførelse.

Før avreise skal studentene gjennomføre et obligatorisk førstehjelpskurs i regi av utdanningen. Dersom en student kan dokumentere å ha gjennomført et slikt kurs tidligere, frafaller dette kravet. Manglende gjennomføring av kravet kan få konsekvenser for godkjenning av arbeidskrav 3 (se under).

Emnet har totalt fire arbeidskrav. Tre arbeidskrav er knyttet opp mot studentenes endelige eksamensarbeid, den internasjonale reportasjen (på selvvalgt medieplattform). Før feltarbeidet skal studentene levere tre individuelle oppgaver der hensikten er å forberede studentene både metodisk, kunnskapsmessig og praktisk. For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Den første individuelle oppgaven handler om å presentere en idé, et pensum og kilder/kontakter/eksperter (tre til fem sider).
• Arbeidskrav 2: Den andre individuelle oppgaven er en fagtekst på ca. seks sider.
• Arbeidskrav 3: I den tredje individuelle oppgaven presenterer studentene detaljerte planer for gjennomføringen (fire til seks sider). Det obligatoriske førstehjelpskurset inngår som et delkrav til godkjenning av dette arbeidskravet.
• Arbeidskrav 4: Arbeidskravet er et gruppearbeid som er knyttet til fellespensum. Studentene får gruppevis ansvar for en del av pensum som de skal presentere for de andre studentene etter anvising av faglærer. Hver gruppe presenterer i 45 minutter.

Alle arbeidskravene må være gjennomført og godkjent før studentene kan gå opp til avsluttende, muntlig eksamen. Studenter som ikke får oppgaven godkjent, kan levere omarbeidet versjon én gang. Ved sykdom eller annen tvingende grunn kan studenten avtale en egen frist med faglærer.

Fem sentrale forelesningsdager i emnet er obligatoriske. Det kreves 80% tilstedeværelse. Ved fravær ut over 20% må studentene levere inn et alternativt arbeidskrav. Ved fravær ut over 25% mister studenten retten til å framstille seg for eksamen. Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse er at studenten ved dette får mulighet til å tilegne seg kunnskaper som er helt sentrale i emnet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/eller ta eksamen

Eksamen er todelt, og består av 1. skriftlig eksamen og 2. muntlig eksamen. Del 1, den skriftlige eksamenen, består også av to deler, der 1a er den store reportasjen/dokumentaren, og 1b er en individuell analyseoppgave (åtte til ti sider). Analyseoppgaven skal ha skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Reportasjens omfang vil variere etter hvilke plattformer som benyttes, men alle reportasjer skal leveres som en nettside med tittel, presentasjonstekst og foto. Hvis reportasjen hovedsakelig er basert på skrift, bør teksten bør være på mellom 10.000 og 15.000 tegn (med mellomrom). Både en radioreportasje og en videoreportasje bør være på mellom 7 og 15 minutter. Det er lov å blande medietyper.

1a, reportasjen, og 1b, analysen, vurderes samlet etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Den journalistiske produksjonen og refeksjonen vektes likt. Hvis kandidaten vipper mellom to karakterer, er det reportasjen som vektes tyngst. Hvis enten 1a eller 1b vurderes i seg selv til F, vil kandidaten stryke til eksamen.

Etter at sensuren på del 1 er publisert, holdes del 2, som er en justerende muntlig eksamen, der kandidaten får spørsmål fra pensum, undervisning og/eller eksamen. Studentene må ha fått bestått karakter på del 1 for å kunne gå opp til del 2, muntlig eksamen. Karakteren fra del 1 kan til muntlig justeres ett trinn opp eller ned.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan levere ny, utsatt eksamen. Kandidaten må da også fremstille seg til ny muntlig eksamen.

Klage kan fremsettes etter at sensur har falt på begge eksamensdeler.

For skriftlig eksamen: Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

For muntlig eksamen: Ingen hjelpemidler tillatt.

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av alle besvarelsene, både på skriftlig og muntlig eksamen.

Anders Gjesvik