JB2200 Non-fiction storytelling Course description

Emnet tar for seg grunnleggende teknikker og ferdigheter slik at studenten skal kunne lage fortellende journalistikk. Formålet med emnet er å gi studentene en forståelse for journalistisk fortellerteori og -metoder for deretter å sette denne kunnskapen ut i praksis med konkrete oppgaver. I tillegg skal studentene øve på å komme med kreative vinklinger for å holde på publikums oppmerksomhet og utvikle sin egen fortellende stemme.

Undervisningsspråk er norsk.

Studentene må ha fullført og bestått hele første studieår.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Studenten har kunnskaper om:

• dramaturgiske modeller og fortellerteknikker
• hvordan utvikle og formulere ideer for fortellende journalistikk
• de ulike sjangre innen journalistikk

Studenten har ferdigheter til å:

• formidle informasjon på en presis måte og med et levende språk tilpasset sjanger og medieplattform
• utvikle egne journalistiske ideer
• beherske tekniske programmer knyttet til det mediet studenten har valgt

Studenten har generell kompetanse til å:

• reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
• formidle journalistiske tekster på en engasjerende måte

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert forskningsbasert kunnskap om barns språkutvikling - både énspråklig og flerspråklig og typisk og forsinket språkutvikling - og kan anvende denne kunnskapen i arbeidet med et inkluderende språkmiljø i barnehagen for alle barn
• har inngående kunnskap om barnehagens språkmiljø og om hvordan barnehagen kan legge til rette for arbeid med språkstimulering for barnehagebarn med ulike forutsetninger, inkludert barn med et annet morsmål enn norsk
• har god kjennskap til språkkartleggingsverktøy for alle barn og hensiktsmessig bruk av disse i flerspråklige barnegrupper

Ferdigheter

Studenten kan

• vurdere, planlegge og gjennomføre barnehagens språkarbeid med utgangspunkt i relevant forskningsbasert kunnskap og barnas ulike bakgrunner og forutsetninger
• bruke relevante metoder for å kartlegge, dokumentere og stimulere barns helhetlige språkutvikling i ulike samspillssituasjoner gjennom barnehagehverdagen
• analysere, kritisk vurdere og ta i bruk pedagogisk språkstimuleringsmateriell for å sørge for at alle barn får være språklig aktive og delta i aktiviteter som fremmer inkluderende kommunikasjon, læring og språkutvikling
• bruke relevante metoder for å selvstendig veilede personalet og foreldre i faglige og pedagogiske spørsmål relatert til barns språkutvikling, flerspråklighet og betydningen av språkmiljø
• bruke ulike kilder for å vurdere om barn trenger ekstra støtte i sin språkutvikling, og kan sette i gang språkstimulerende tiltak i barnehagen og begrunne disse faglig
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt under veiledning, med hensikt om å styrke barnehagens arbeid med språkmiljø og barns språkutvikling

Generell kompetanse

Studenten kan

• skape et godt, inkluderende og variert språkmiljø i barnehagen for alle barn
• lede pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til språkmiljøet i barnehagen
• motivere og inspirere barnehagepersonalet til å utvikle god praksis når det gjelder barnehagens språkarbeid
• legge til rette for å ivareta et ressursperspektiv på flerspråklighet
• formidle sine faglige kunnskaper og begrunne pedagogisk arbeid med språk og språkmiljø både muntlig og skriftlig til medstudenter og på egen arbeidsplass

Som en del av studiet vil studentene bli kjent med Språkløyper som er nettbaserte kompetanseutviklingspakker til bruk i barnehagen, utviklet innenfor en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving igangsatt av Kunnskapsdepartementet. Studentene vil bli oppfordret til å bruke Språkløyper for å styrke kompetansen til det øvrige personalet i sin barnehage.

Studentene skal i løpet av studiet jobbe med et utviklingsprosjekt i barnehage med utgangspunkt i et tema relatert til studiet. Studentenes egen yrkespraksis vil brukes aktivt som utprøvingsarena og danne grunnlag for diskusjoner og refleksjon i læringsaktivitetene. Derfor er det et krav at studentene jobber i barnehage og kan bruke sin arbeidsplass som læringsarena mellom samlingene.

Hver student får minst én veiledning på utviklingsarbeidet. Utviklingsprosjektet skal dokumenteres gjennom hele studiet, og dokumentasjonen vi bli brukt i undervisningen. Dokumentasjonen må samles i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Arbeidskrav

Arbeidskrav 1: Tema og fokus for utviklingsarbeid i sin barnehage (individuelt eller i gruppe).

• 1A: Kartlegging av språkmiljøet - notat om språkmiljøet i barnehagen, omfang ca. 700 ord. Notatet skal danne grunnlag for utviklingsarbeidet i barnehagen.
• 1B: Formulering av tema og problemstilling for utviklingsarbeidet. Notat der studenten formulerer tema og problemstilling for utviklingsarbeidet med en begrunnelse basert på 1A, omfang ca. 200 ord.

Arbeidskrav 2: Kritisk vurdering av språkstimuleringsmateriell (individuelt eller i gruppe).

Digital presentasjon av språkstimuleringsmateriellet i barnehagen med en kritisk vurdering av bruken av slikt materiell (f.eks. videofilm, book creator-fil, en digital fortelling eller liknende), omfang ca. 2 minutter.

Arbeidskrav 3: Analyse av en observasjon (individuelt).

Fagnotat basert på analyse av en eller flere observasjoner av voksne i samtale med barn, omfang ca. 1000 ord. Hensikten med notatet er at studenten skal lære å analysere tekstmateriale, anvende teorier om voksnes samtaler med barn og samle dokumentasjon i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Arbeidskrav 4: Poster om utviklingsarbeidet (individuelt eller i gruppe).

Presentasjon av bakgrunn, metode og resultater fra utviklingsarbeidet i posterformat (omfang: 1 poster). Posteren er en del av forberedelsen til eksamen, og gjennom posterpresentasjonen skal studentene øve seg på faglig formidling av sitt utviklingsarbeid.

Arbeidskrav 5: Utkast til faglig formidlingstekst (individuelt).

Utkast til faglig formidlingstekst som skal danne grunnlag for eksamen (omfang om lag 1000 ord).

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte friste(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny levering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Undervisning med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene på OsloMet. Dette begrunnes med at studentene i de fysiske samlingene skal arbeide med refleksjon og læringsprosesser i grupper, med relevans for profesjonsrollen og pedagogisk arbeid i barnehagen. Kravet om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i målet med læringsutbyttene for tilleggsutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn én samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil etter vurdering av studieleder og avtale med fagansvarlig kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemestret.

Eksamen er en individuell semesteroppgave. Oppgaven skal være en fagtekst knyttet til utviklingsprosjektet i barnehagen, med omfang 2000 ord +/- 10 %.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Til første ny eksamen etter stryk (ikke bestått) leveres omarbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny semesteroppgave. Studenter som ønsker å forbedre karakter skrive ny oppgave med ny problemstilling.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Karakterskala A - F.