JB2200 Journalistisk fortelling Emneplan

Emnet tar for seg grunnleggende teknikker og ferdigheter slik at studenten skal kunne lage fortellende journalistikk. Formålet med emnet er å gi studentene en forståelse for journalistisk fortellerteori og -metoder for deretter å sette denne kunnskapen ut i praksis med konkrete oppgaver. I tillegg skal studentene øve på å komme med kreative vinklinger for å holde på publikums oppmerksomhet og utvikle sin egen fortellende stemme.

Undervisningsspråk er norsk.

Studentene må ha fullført og bestått hele første studieår.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Studenten har kunnskaper om:

• dramaturgiske modeller og fortellerteknikker
• hvordan utvikle og formulere ideer for fortellende journalistikk
• de ulike sjangre innen journalistikk

Studenten har ferdigheter til å:

• formidle informasjon på en presis måte og med et levende språk tilpasset sjanger og medieplattform
• utvikle egne journalistiske ideer
• beherske tekniske programmer knyttet til det mediet studenten har valgt

Studenten har generell kompetanse til å:

• reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
• formidle journalistiske tekster på en engasjerende måte

Emnet består av forelesninger i teori og metode, gruppearbeid og gruppegjennomganger, verktøyfordypning og praktisk rettede oppgaver.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Praktisk reportasjeoppgave

• En praktisk reportasjeoppgave som varierer på bakgrunn av hvilket medium studenten velger seg. Felles for alle er at oppgaven handler om å skildre et hendelsesforløp.

Arbeidskrav 2: Fortellende reportasje på enten lyd, video eller skrift

• En produksjonsoppgave (reportasje) i tillegg til et refleksjonsnotat på mellom fire og seks sider.

Formålet med oppgavene er at studentene skal erfare og praktisere teorien i emnet. Studentene skal løse produksjonsoppgavene med hovedvekt på det mediet de har valgt å spesialisere seg i (skrift, lyd eller video).

I de praktiske oppgavene vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer. Mer informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene finnes i undervisningsplanen, som er elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart.

Studentene får veiledning underveis i hver produksjon. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon én gang. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Individuell eksamen i to deler. Del en er en bearbeidet versjon av den fortellende reportasjen (arbeidskrav 2). Del to er hjemmeeksamen over tre dager med en teoretisk drøftingsoppgave på 6-8 sider. Reportasje og hjemmeeksamen leveres samlet. De to delene teller like mye og får en samlet karakter.

Ved stryk må begge deler av eksamen leveres på nytt. Del en kan omarbeides, i del to gis det en ny oppgave.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 1,5 

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Gradert skala A-F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.