JB1670 Journalistrollen - lokalt og globalt Emneplan

En av journalistikkens mest sentrale oppgaver er å sette et kritisk søkelys på viktige samfunnsforhold, både lokalt og globalt. Emnet gir en dypere innføring i journalistikkens betydning for et demokratisk samfunn, og journalistrollen og dens funksjoner. Studentene skal produsere noe mer omfattende journalistiske saker enn i første semester, blant annet i forbindelse med live-sendinger og globale problemstillinger.

De globale temaene i dette emnet bygger opp til fordypningen i internasjonal journalistikk i 4. semester.

Undervisningsspråk er norsk.

Emnet JB1660 Nyhetsjournalisten i arbeid – håndverk og praksis må være bestått.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• journalistrollen i et demokratisk samfunn

• presse- og ytringsfrihet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• breaking-, rykk- og krisejournalistikk

Ferdigheter

Studenten kan

• benytte ulike fortellergrep

• gjennomføre live-sendinger

• utvikle et journalistisk prosjekt med et internasjonalt perspektiv

• reflektere over ulike tilnærminger til en aktuell global problemstilling

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere og reflektere over egen integritet som journalist

• forstår betydningen menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet har for journalisters arbeidsvilkår

• kan orientere seg i nyhetsbildet og samfunnsdebatten

Undervisningen består av forelesninger og studentaktive læringsformer. Studentene arbeider på følgende måter:

• forelesninger i plenum

• nyhetsproduksjon og live-sendinger i redaksjonsgrupper

• muntlige presentasjoner

• individuell og gruppebasert oppgaveløsning med tilbakemelding i grupper

• individuell pensumlesing

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

Studentene må bestå følgende obligatoriske aktiviteter for å kunne fremstille seg til eksamen:

• Fire runder med redaksjonsarbeid som hver har varighet på inntil to uker

• Direktesending/direkterapportering lyd med en gjennomføringsperiode på tre dager. Studentene fyller ulike roller: Research, programleder, lage innslag, teknikk, strømming, lansering m.m.

• Direktesending/direkterapportering video med en gjennomføringsperiode på tre dager. Studentene fyller ulike roller: Research, programleder, lage innslag, teknikk, strømming, lansering m.m.

Det er obligatorisk å delta på 80 prosent av hver obligatorisk aktivitet. Ved fravær over 20 prosent mister studenten eksamensretten, men faglærer kan gjøre en individuell vurdering av om kompensasjon er mulig.

• I tillegg er det krav om 80 prosent oppmøte generelt til undervisningen i emnet. Ved fravær over 20 prosent mister studenten eksamensretten, men faglærer kan gjøre en individuell vurdering av om kompensasjon er mulig.

Knyttet til de obligatoriske aktivitetene er det 4 arbeidskrav som studentene må bestå for å kunne fremstille seg til eksamen:

• Arbeidskrav 1: Redaksjonsarbeid (intern praksis). Hver student produserer nyheter på ulike plattformer for utdanningens nettavis. Individuell metoderapport på 2-3 sider.

• Arbeidskrav 2: Redaksjonsarbeid (intern praksis). Hver student produserer nyheter på ulike plattformer for utdanningens nettavis. Individuell metoderapport på 2-3 sider.

• Arbeidskrav 3: Redaksjonsarbeid (intern praksis). Hver student produserer nyheter på ulike plattformer for utdanningens nettavis. Individuell metoderapport på 2-3 sider.

• Arbeidskrav 4: Redaksjonsarbeid (intern praksis). Hver student produserer nyheter på ulike plattformer for utdanningens nettavis. Individuell metoderapport på 2-3 sider.

For de praktiske oppgavene vil antall produksjoner og omfang av disse variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Samtlige arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Studenter som ikke leverer til frister gitt i kursplanen, eller som er avtalt med faglærer, og/eller ikke møter på gjennomganger, mister retten til å få tilbakemelding på produksjonen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Formålet med arbeidskravene er å sikre studentenes læringsutbytte, og gi studentene praktisk trening og erfaring med å arbeide med samfunnsmessig viktige temaer i en redaksjon.

Eksamen i emnet er en tre dagers hjemmeeksamen som beståren teoretisk/analytisk, pensumrelatert oppgave (5-8 sider) og en omarbeidet versjon av et eller flere av arbeidskravene studenten har gjennomført i løpet av semesteret.

I praktisk-journalistiske oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilket medium studenten har brukt. Studenten kan forbedre arbeidskravet frem til leveringsfristen. Eksamen gis en samlet karakter.

Skrifttype: Arial eller Calibri. Størrelse: 12 pkt. Linjeavstand: 1,5

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge studenten følger regler for eksamen, kildebruk og sitering, og OsloMet sin veiledning for bruk av kunstig intelligens i studentoppgaver.

Gradert skala A – F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.