JB1660 Nyhetsjournalisten i arbeid - håndverk og praksis Emneplan

Emnet er en innføring i grunnleggende nyhetsjournalistikk og kjernebegreper som kildearbeid og presseetikk. Studentene får opplæring i verktøyene de skal bruke videre i studiet, og øve praktisk gjennom å utvikle og produsere flermediale nyhetssaker og innhold til sosiale medier.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende kunnskap om nyhetsjournalistikk og journalistrollen

• har grunnleggende kjennskap til presseetikk og kildekritikk 

• har grunnleggende kjennskap til idéutvikling og research

Ferdigheter

Studenten

• kan produsere flermedial nyhetsjournalistikk

• kan intervjue og arbeide kritisk med kilder

• kan tilpasse nyhetssaker til ulike plattformer og sosiale medier

• behersker ulike verktøy knyttet til opptak, redigering og publisering

Generell kompetanse

Studenten

• kan samarbeide med andre i et redaksjonsmiljø

• kan reflektere over ulike medieplattformers funksjoner

• er i stand til å utvikle journalistiske ideer til ferdige nyhetssaker

Undervisningen består av forelesninger og studentaktive læringsformer. Studentene arbeider på følgende måter:

• forelesninger i plenum

• teknisk opplæring i grupper

• nyhetsproduksjon i redaksjonsgrupper

• individuell og gruppebasert oppgaveløsning med tilbakemelding i grupper

• individuell pensumlesing

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Hver student produserer en kort nyhetssak like etter studiestart, for eksempel i forbindelse med politiske valg. Individuell metoderapport på inntil 3 sider.

• Arbeidskrav 2: En praktisk produksjon - lyd. Hensikten med arbeidskravet er at studentene skal beherske verktøy knyttet til redigering og publisering av lyd, og få innsikt i viktige aspekter ved lydproduksjon. Omfang tilsvarer inntil en ukes arbeid.

• Arbeidskrav 3: En praktisk produksjon - video. Hensikten med arbeidskravet er at studentene skal beherske verktøy knyttet til redigering og publisering av video, og få innsikt i viktige aspekter ved videoproduksjon. Omfang tilsvarer inntil en ukes arbeid.

• Arbeidskrav 4: En praktisk produksjon - foto. Hensikten med arbeidskravet er at studentene skal beherske grunnleggende fotografering, og få innsikt i viktige aspekter ved fotografering. Omfang tilsvarer inntil en ukes arbeid.

• Arbeidskrav 5: Redaksjonsarbeid (intern praksis). Minst en lengre periode inntil to uker med sammenhengende flermedialt redaksjonsarbeid for utdanningens nettavis. Individuell metoderapport på inntil 3 sider.

Obligatorisk oppmøte:

Det er obligatorisk å delta på minst 80 prosent av undervisningen. Ved fravær over 20 prosent mister studenten eksamensretten, men faglærer kan gjøre en individuell vurdering av om kompensasjon er mulig.

Formålet med arbeidskravene er å sikre studentenes læringsutbytte, og gi studentene praktisk trening og erfaring med å arbeide som journalister i en redaksjon.

For de praktiske oppgavene vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer. Mer informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene finnes i undervisningsplanen, som er elektronisk tilgjengelig ved emnestart.

Samtlige arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Studenter som ikke leverer til frister gitt i kursplanen, eller som er avtalt med faglærer, og/eller ikke møter på gjennomganger, mister retten til å få tilbakemelding. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en seks timers skriftlig skoleeksamen.

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Gradert skala A – F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.