JB1650 Lokale journalister i en global verden Emneplan

En av journalistikkens mest sentrale oppgaver er å sette et kritisk søkelys på viktige samfunnsforhold, og disse er i økende grad globale. Samtidig har journalistikken alltid et lokalt eller nasjonalt utgangspunkt, preget av lokal samfunnsstruktur, kultur, nasjonalt mediesystem m.m.  

Emnet kombinerer pensum og forelesninger med praktiske produksjonsoppgaver, der studentene undersøker og publiserer nettsaker om et utvalgt emne, sammen med studenter fra andre land og læresteder. Gjennom praktisk journalistisk arbeid i en global nyhetsstrøm får studentene innsikt i globale og regionale forskjeller i måten å produsere nyheter på. De får også innsikt i hvordan ytrings- og pressefrihetens kår påvirker medienes handlingsrom, samt grunnleggende menneskerettigheter.  

Undervisningsspråk er norsk.  

Emnet JB1620 Nyhetsjournalisten i arbeid - intern praksis må være bestått.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskaper 

Studenten har kunnskap om 

• Presse- og ytringsfrihet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv 

• Ulike mediesystemer og –kulturer, med hovedvekt på det norske systemet 

• Nyhetsproduksjon i skjæringsfeltet mellom det nasjonale og det globale 

Ferdigheter 

Studenten kan 

• Utvikle et journalistisk prosjekt i samarbeid med både norske og utenlandske journaliststudenter og lærere 

• Reflektere over ulike tilnærminger til en aktuell global problemstilling  

Generell kompetanse 

Studenten 

• forstår betydningen av ytrings- og pressefrihet, mediesystemer og arbeidsvilkår som påvirkningsfaktorer i journalistikken 

• kan samarbeide med andre om større journalistiske prosjekter 

Studentene arbeider på følgende måter: 

• Individuell pensumlesing. 

• Seminarer og forelesninger i plenum. 

• Samarbeid i redaksjonsgrupper om nyhetsproduksjon på nett. 

• Individuell og gruppebasert oppgaveløsning med tilbakemelding i grupper. 

• Muntlig presentasjon. 

Emnet har to læringsmapper (mappeleveringer) knyttet til redaksjonsarbeid: 

• Mappe 1: Hver student produserer flermediale nyheter for utdanningens nettavis og sosiale medier. Minst en lengre periode sammenhengende flermedialt redaksjonsarbeid for nett. Individuell metoderapport. Knyttet til redaksjonsarbeid (intern praksis) med varighet opp mot en uke. 

• Mappe 2: Hver student produserer flermediale nyheter for utdanningens nettavis og sosiale medier. Minst en lengre periode sammenhengende flermedialt redaksjonsarbeid for nett. Individuell metoderapport. Knyttet til redaksjonsarbeid (intern praksis) med varighet opp mot en uke. 

Mappeleveringene er knyttet til pensum og undervisning for å styrke forståelsen av journalistikkens samfunnsbetydning, samt lokal og global variasjon. I praktiske oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer.  

Studenter som ikke leverer læringsmapper og/eller møter på gjennomganger i forbindelse med redaksjonsarbeidet mister retten til å få tilbakemelding. 

For å sikre studentenes læringsutbytte er det er obligatorisk å delta på praktisk redaksjonsarbeid. Formålet med redaksjonsarbeidet er å gi praktisk og teoretisk øvelse og refleksjon. 

Ved fravær over 20 prosent, mister studenten eksamensretten. 

Eksamen i emnet er en individuell mappeinnlevering bestående av minst to nyhetssaker fra redaksjonsarbeidet inkludert et refleksjonsnotat på 4-6 sider. Omfanget av arbeidene i mappa spesifiseres i undervisningen.  

Mappa gis en samlet karakter (bestått/ikke bestått).   

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 1,5  

Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang. 

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Bestått / ikke bestått 

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. 

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.