JB1500 Menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet Emneplan

Emnet tar for seg menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet nasjonalt og internasjonalt. En av journalistikkens viktigste oppgaver er å sette et kritisk søkelys på hvordan menneskerettighetene forvaltes, både hjemme og ute i verden. Videre er verdier som presse- og ytringsfrihet grunnleggende for en fri og uavhengig journalistikk.

Undervisningsspråk er norsk. 

Emnet JB1300 Flermedial nyhetsjournalistikk 1 må være bestått.

Bachelorstudiet i journalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: 

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• menneskerettigheter
• ytringsfrihet
• pressefrihet

Ferdigheter

Studenten kan

• jobbe i team med å lage nyhetssaker om emnets hovedtemaer
• bruke teoretiske innspill til å jobbe frem nyhetssaker
• vurdere behov for kildevern

Generell kompetanse

Studenten

• forstår menneskerettigheters betydning
• forstår betydningen av ytrings- og pressefrihet
• kan samarbeide om et journalistisk prosjekt

Studentene arbeider på følgende måter:

• Individuell pensumlesing.
• Seminarer og forelesninger i plenum.
• Samarbeid om produksjon på nett.
• Individuell og gruppebasert oppgaveløsning med tilbakemelding i grupper.

Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre to obligatoriske arbeidskrav. Formålet med arbeidskravene er å gi praktiske og teoretiske øvelse og refleksjon. Arbeidskravene er knyttet til pensum og undervisning for å styrke forståelsen av journalistikkens samfunnsbetydning, presse- og ytringsfrihet og menneskerettigheter. Innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av undervisningsplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene i god tid før emnet starter.

Arbeidskravene godkjennes av faglærere underveis. Begge arbeidskravene må være innlevert innen fastlagt frist og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Studenter som ikke får arbeidskravene godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon én gang innen ny frist. Det er obligatorisk å delta i arbeidet med og gjennomgang av de to arbeidskravene. 

Den ene oppgaven er rettet mot pensum, og den andre er en praktiskjournalistisk oppgave. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Studenter som ikke møter på gjennomganger av oppgaver/arbeidskrav mister retten til å få tilbakemelding.

Eksamen er en individuell tredagers hjemmeeksamen som består av et refleksjonsnotat (5-7 sider) knyttet til ett eller begge arbeidskravene. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25% av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Elsebeth Frey