JB1500 Menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet Emneplan

Emnet tar for seg menneskerettigheter, ytrings- og pressefrihet nasjonalt og internasjonalt. En av journalistikkens viktigste oppgaver er å sette et kritisk søkelys på hvordan menneskerettighetene forvaltes, både hjemme og ute i verden. Videre er verdier som presse- og ytringsfrihet grunnleggende for en fri og uavhengig journalistikk.

Emnet JB1300 Flermedial nyhetsjournalistikk 1;må være bestått.

Bachelorstudiet i journalistikk har generelle progresjonsbestemmelser:;

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• menneskerettigheter
• ytringsfrihet
• pressefrihet

Ferdigheter

Studenten kan

• jobbe i team med å produsere ulike nyhetssaker om pressefrihet som settes sammen til en større helhet
• jobbe med internasjonale kilder
• vurdere behov for kildevern

Generell kompetanse

Studenten

• forstår menneskerettigheters betydning
• forstår betydningen av ytrings- og pressefrihet
• kan samarbeide om journalistiske prosjekter

Studentene arbeider på følgende måter:

• Individuell pensumlesing.
• Seminarer og forelesninger i plenum.
• Samarbeid om produksjon på nett.
• Individuell og gruppebasert oppgaveløsning med tilbakemelding i grupper.

Emnet omhandler grunnleggende kunnskap som er nødvendig for å lese, forstå og forholde seg kritisk til samfunnsvitenskapelig forskning. Det omfatter basiskunnskaper i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Samfunnsvitenskapelig metode er grunnleggende kunnskap som gjør det lettere å lese og forstå forskning og kilder i studiets emner. Emnet gir ferdigheter som er spesielt relevant for arbeidet med bacheloroppgaven.

Ingen forkunnskapskrav.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Undervisningen i samfunnsvitenskapelig metode veksler mellom forelesninger, diskusjoner, og oppgaveløsning.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25% av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Studentene skal i løpet av emnet levere en skriftlig besvarelse på fem til syv sider. Besvarelsen leveres i grupper på tre til fire studenter. Det skriftlige arbeidet må være godkjent før man kan gå opp til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er tilfredsstillende, må studentene levere en forbedret besvarelse innen en kort frist. Det stilles krav til kildebruk og korrekt henvisningsteknikk. Det blir gitt bedømmelsen godkjent/ ikke godkjent på arbeidskravet.