ITBRO6100 Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) -rollen Emneplan

Utdanningen er bygd på forskrift til rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6. september 2017 og forskrift til nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen fastsatt 15. mars 2019 med senere endring 1. desember 2019. Sykepleierutdanningen i Norge er også underlagt EU-direktiv. Direktivet omhandler bestemmelser om godkjenning av faglige kvalifikasjoner når det gjelder regulerte yrker innenfor EU og EØS-området. Utdanningen er i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.

Godkjent av Utdanningsutvalget HV: 21.11.2019

Sist godkjent av Utdanningsutvalget HV: 06.12.2023 og

prodekan for utdanning HV 17.12.2024

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)

Kull 2025

Tolkingens verdigrunnlag er nedfelt i lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-11-79) og forskrift til tolkeloven (https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2021-09-13-2744).

I sitt arbeid utøver tolken skjønn basert på forskningsbasert kunnskap, praktiske ferdigheter og fortrolighet med situasjonen. Både språkene, samfunnet og tolkeyrket er i stadig utvikling, og læring må derfor sees i et livslangt perspektiv. Studiet skal gjøre utøveren i stand til å stadig søke, tilegne seg og bruke ny kunnskap i sin framtidige profesjonsutøvelse.

Tolken har en viktig funksjon i offentlig sektor. Tverrprofesjonelt samarbeid og samarbeid med andre tolker er en forutsetning for kvalitet i tolking, i tillegg til god samhandling mellom ulike aktører. Studenten forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten i faget.

Praksis i studiet ivaretas gjennom øvelser, rollespill og praksisrelaterte læringsaktiviteter.

Innhold

Bachelorprogrammet har fire hovedtemaer:

1. Tolkefaget og yrkesgrunnlaget

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for tolkeprofesjonens historikk, idégrunnlag og yrkesetikk.

2. Tolkingens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedtemaet har til hensikt å gi studenten et verktøy for å integrere kunnskap fra de andre hovedtemaene, oppnå forståelse for hvordan tolking finner sted og oppøve kompetanse til å tilpasse tolkingen i forhold til hva ulike situasjoner krever.

3. Språkvitenskapelige og tolkemetodiske emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens kontrastive kunnskap om språk, meningsskaping, oversettelse og kommunikasjon. Videre skal temaet bidra til utvikling av studentens tospråklige og tolketekniske ferdigheter, og til utvikling av oversettelsesstrategier for å mestre tolking mellom norsk og tolkespråket.

4. Samfunnsvitenskapelige emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for hvordan mennesker forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. Videre skal temaet bidra til forståelse av tolkens funksjon og samfunnsoppgave.

Emneplanene gir nærmere beskrivelse av emnets læringsutbytte, innhold, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer.

Oppbygging

Studiet er på 180 studiepoeng og tilbys som deltidsstudium over fire år. Hvert studieår har til sammen 45 studiepoeng. Arbeidsbelastningen for studenten er noe ujevnt fordelt gjennom studieåret. Noen semestre har arbeidsbelastning tilsvarende 30 studiepoeng (heltid) og noen har 15 studiepoeng (deltid). Noen emner er språkspesifikke, det vil si at emnet kun kan tas på tolkespråket som man er tatt opp til på bachelorprogrammet. Disse emnene gjør studentene i stand til å mestre utfordringer knyttet til forholdene mellom norsk og det spesifikke tolkespråket. Alle emner i studieprogrammet er obligatoriske med unntak av TLK2300 som kan erstattes av 15 studiepoeng innenfor språkfag, generell språkvitenskap, tolke- og oversetterfag eller kulturstudier.

Første studieår, høst – 1. semester:

• TLK1000 Innføring i tolking i offentlig sektor, 0 studiepoeng

Første studieår, vår – 2. semester:

• TLK1000 Innføring i tolking i offentlig sektor, 30 studiepoeng
• TLK1200 Tolke- og oversetterfagets historie, 15 studiepoeng

Andre studieår, høst – 3. semester:

• TLK2400 Tolking av monologer: Introduksjon til simultantolking og konsekutiv tolking med notater, 15 studiepoeng

Andre studieår, vår – 4. semester:

• TLK2600 Konsekutiv tolking av monologer: Hukommelse og notatteknikk, 15 studiepoeng
• TLK2100 Tolkens kommunikative kompetanse, 15 studiepoeng

Tredje studieår, høst – 5. semester:

• TLK2200 Fjerntolking – 15 studiepoeng

Tredje studieår, vår – 6. semester:

• TLK3200 Simultantolking, 15 studiepoeng
• TLK3400 Tolking fra skrift til tale, 15 studiepoeng

Fjerde studieår, høst – 7. semester:

• TLK3500 Tolking i komplekse møter, 15 studiepoeng

Fjerde studieår, vår – 8. semester:

• TLK3900 Bacheloroppgave, 15 studiepoeng og enten
• TLK2300 Kulturell og individuell variasjon i tolking, 15 studiepoeng, eller
• annet valgfritt emne på minimum 15 studiepoeng som kan innpasses

Forsinkelser i studieprogresjonen

På grunnlag av studiets arbeids- og undervisningsformer vil det være opp til OsloMet når et emne med språkspesifikke elementer kan tilbys ved forsinkelser i studieprogresjon. Emner med språkspesifikk eksamen er TLK1000, TLK2400, TLK2600, TLK2200, TLK3200, TLK3400 og TLK3500. Emnene TLK1200 og TLK2100 har ikke språkspesifikk eksamen, men har språkspesifikke arbeidskrav. Emneansvarlig vurderer hvordan studenter med forsinkelser i sin studieprogresjon integreres i undervisningen.

Rekkefølgen på emnene i studieløpet skal følges. Noen emner har forkunnskapskrav. Se den enkelte emneplan for mer detaljer om dette.

Skikkethetsvurdering

OsloMet har ansvar for å vurdere om studenten er skikket for profesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, kommunikative og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Dersom det leveres en begrunnet tvilsmelding, foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Studenter som viser liten evne til å mestre profesjonen, skal få vite hvordan de står i forhold til kravene om skikkethet, få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen.

Ingen utover opptak til studiet.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i radiografi følgende samlede læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• kjennskap til radiografifagets historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet
• bred kunnskap innen anatomi, fysiologi og patologi, biokjemi, mikrobiologi, farmakologi, fysikk og helseteknologi
• bred digital kompetanse inkludert medisinske bilde- og informasjonssystemer, informasjonsoverføring, bildelagring og kommunikasjonsplattformer
• bred kunnskap om bildedannelse og sikkerhet innen konvensjonell røntgen, Computer Tomografi (CT) og Magnetisk Resonans (MR)
• grunnleggende kunnskap om andre fagområder som stråleterapi, nukleærmedisin/PET (Positron Emisjons Tomografi), intervensjonsradiografi og mammografi, samt metoder for bildedannelse, sikkerhet og behandling
• bred kunnskap om stråling og strålevern relatert til mennesker og miljø
• kunnskap om sosiale og helsemessige utfordringer i befolkningen
• kunnskap om relevante etiske teorier og yrkesetiske retningslinjer for radiografer.
• kunnskap om kommunikasjons- og veiledningsteorier og metoder, og kan forstå betydningen dette har for kommunikasjon og relasjonsbygging
• kunnskap om vitenskapsteori, kunnskapsbasert praksis som metode, forskningsprosessen, og forskningsetikk
• kunnskap om helse- og velferdssystemet og likeverdige helsetjenester i et folkehelseperspektiv
• kunnskap om gjeldende lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse, nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskap innen fysikk, apparatlære og bildebehandlingsteknikker for å optimalisere bildediagnostiske undersøkelser og bidra i kvalitetskontroller
• anvende tilpasset kommunikasjon, pasientomsorg og risikovurdering i forhold til den enkelte pasient, pårørende og ansatt
• anvende praktisk strålevern
• iverksette nødvendige akuttmedisinske tiltak som hjerte-lungeredning
• anvende kunnskapsbasert praksis
• innhente, kritisk vurdere og henvise til informasjon, vitenskapelig faglitteratur og etiske problemstillinger, samt fremstille dette slik at det belyser radiografifaglige problemstillinger.
• samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt og identifisere behov for tverrsektorielt samarbeid på tvers av virksomheter og nivåer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere bildediagnostiske prosedyrer ut ifra henvisning, berettigelse og pasientens kliniske tilstand, selvstendig og i tverrfaglig samarbeid.
• kan identifisere og diskutere radiografifaglige problemstillinger og derigjennom bidra til kvalitetsutvikling av praksis
• har innsikt i og kan bistå i utviklingen og implementeringen av teknologi både på individ- og systemnivå
• har innsikt i faktorer som bidrar til god folkehelse overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet
• har innsikt i oppbygning og virkemåte for medisinsk teknisk utstyr som brukes ved bildediagnostiske undersøkelser og behandling og ta ansvar for sikker strålebruk og optimalisering
• kan reflektere over egen profesjon i relasjon til samfunnets behov, og delta aktivt i faglig aktuelle samfunnsdebatter, samt formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig
• har innsikt i profesjonens historie og utøvelse nasjonalt og internasjonalt

Etter endt utdanning har kandidatene følgende overordnede læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap Kandidaten:

• har bred kunnskap om teorigrunnlaget i sosialt arbeid.
• har bred kunnskap om erfarings- og brukerkunnskap.
• har kunnskap om metoder som retter seg mot individ, familier, grupper og samfunn.
• har bred kunnskap om individers og gruppers ulike livsutfordringer.

• har bred kunnskap om hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser kan skape og opprettholde sosiale problemer.
• har kunnskap om hvordan sosialt arbeid bidrar til å nå de globale bærekraftmålene.
• har bred kunnskap om inkluderingsmekanismer og vilkår for samfunnsdeltakelse.
• har bred kunnskap om hjelpeapparatet, ulike tjenester og ytelser i velferdsfeltet.
• har kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid og koordinering av tjenester og ytelser i offentlig, privat og frivillig sektor.

• har bred kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling med barn, unge, voksne og eldre på individ, gruppe og samfunnsnivå.
• har kunnskap om juridisk metode, forvaltningsrettslige prinsipper og aktuelle lover.
• har kunnskap om menneskerettigheter og sentrale konvensjoner, minoriteter og kunnskap om samenes rettigheter og særskilte status som urfolk.

Ferdigheter Kandidaten:

• kan anvende kunnskap om sosiale problemer, livskriser og –overganger for å fremme mestring og endring i samarbeid med enkeltpersoner, familier, grupper og samarbeidspartnere.
• kan utvise dømmekraft i møte med mennesker i ulike profesjonelle og institusjonelle kontekster.
• kan anvende ulike metodiske tilnærminger på individ-, gruppe- og samfunnsnivå innenfor ulike tjenesteområder.
• kan anvende rettsregler og utøve juridisk og sosialfaglig skjønn i møte med enkeltpersoner, familier og grupper.
• kan anvende kunnskap for å identifisere ressurser og gi håp i samarbeid med mennesker i sårbare livssituasjoner.

• kan fremme sosial rettferdighet sammen med mennesker i utsatte posisjoner.
• kan beherske aktuelle metoder for kartlegging, dokumentasjon, analyse og beslutninger.
• kan kritisk vurdere og anvende forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap i profesjonsutøvelsen.

Generell kompetanse Kandidaten:

• har innsikt i sosialt arbeids profesjonsetikk.
• har innsikt i maktstrukturer og maktutøvelse som bidrar til sosial ulikhet.
• har innsikt i og kan reflektere kritisk over sin profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav i tjenesteutøvelsen.
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i komplekse situasjoner.
• kan planlegge, gjennomføre og koordinere tverrprofesjonelt samarbeid mellom ulike tjenester og tjenestenivåer.

• kan formidle sosialt arbeids kunnskap og utveksle synspunkter og erfaringer med samarbeidspartnere.
• kan bidra til innovasjon og utvikling av god praksis.
• kjenner til betydningen av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling.
• kan reflektere over konsekvenser av digitalisering i et livsløpsperspektiv.
• kan reflektere over egen rolle, etiske problemstillinger og retningslinjer, menneskerettigheter, verdier og holdninger i samarbeid med ulike brukergrupper i ulike faser av livsløpet.

• kan tilegne seg forskningsbasert kunnskap om relevante tiltak på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og reflektere kritisk over disse.

Ingen

Ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer brukes gjennomgående i utdanningen slik at de understøtter de ulike emnenes læringsutbytte. Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe. Eksempler på ulike læringsformer kan være: forelesninger, seminar, ferdighetstrening, praksisstudier, gruppearbeid, skriftlige og muntlige oppgaver, og selvstudier.

Studentene kan i emner med selvvalgt tema til en viss grad velge fordypning innenfor et område som er av særlig interesse, og på den måten bygge opp en egen faglig profil. Dette gjelder praksisstudiene, fordypningsemne og bacheloroppgaven. Studentene kan også velge fordypningsemner som tilbys på barnevernpedagogutdanningen.

Universitetsbiblioteket

Universitetsbiblioteket har ulike tilbud som alle studenter kan benytte seg av etter ønske og behov. I tillegg gis det spesielt tilrettelagte tilbud om opplæring i for eksempel akademisk skriving og kildesøk.

Praksisstudier er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytter innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Praksisstudier er utformet slik at de understøtter oppnåelse av læringsutbyttene. Praksisstudier har et omfang på tilsammen 24 uker hvorav minimum 20 uker skal være i autentiske yrkessituasjoner.

Praksisstudium 1. studieår: for å gå ut i praksis må studenten ha bestått 20 studiepoeng fra høstsemesteret.

Praksisstudium 3. studieår: studenten må ha fullført og bestått 2. studieår av bachelorprogrammet i sosialt arbeid.

Praksisstudium har en viktig plass i utdanningen som en særegen læringsarena der studentene praktiserer og videreutvikler sosialt arbeids metoder, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere under kyndig veiledning. Studiet har to praksisperioder som til sammen skal utgjøre minimum 20 uker i autentiske yrkessituasjoner.

Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.

Praksisperioden i 3. studieår kan gjennomføres i utlandet.

Reglement for praksis

Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, og spesielt Kapittel 5. Praksis. Vitnemål skal ikke utstedes før eksternt praksisstudium er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokoll for de eksamener og deler av studiet som er bestått.

Student og veileder har en egen kontaktperson ved universitetet. Universitetet foretar praksisbesøk ved behov. Innen universitetets geografiske praksisområde skal universitetet tilby gratis veilederopplæring.

Arbeidsoppgaver

Studenten skal ha oppgaver som det er vanlig at sosionomer har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte. Med utgangspunkt i daglige gjøremål, skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnede problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass (se lenger ned).

Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte ved ankomst til praksisstedet. Det forutsettes at studenten er kjent med yrkesetiske prinsipper og retningslinjer for sosionomer, og at disse følges.

Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet

Studenten følger praksisstedets arbeidstid. På arbeidssteder med turnusordning bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Nattarbeid skal ikke inngå for studentene.

Praksisperioden er obligatorisk, og det er krav til 80 % nærvær. Fravær inntil 20 % godtas bare i forbindelse med sykdom, tillitsverv eller ved innvilgelse av permisjon. Fravær utover dette må tas igjen, og det må avtales med universitetet og praksisstedet om og hvordan det kan gjøres.

Praksisstudium 3. studieår må være fullført og bestått for å få ta emnet bacheloroppgaven.

Veiledning

Hver student skal ha en praksisveileder på praksisstedet. Veileder skal fortrinnsvis ha sosialfaglig utdanning på høgskole- og universitetsnivå, og bør fortrinnsvis være sosionom.

Studenten skal ha minimum en veiledningstime pr. uke. Veiledning kan foregå i gruppe, normalt i kombinasjon med individuell veiledning ved oppstart, midtveis og avslutningsvis. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har påbegynt praksisperioden.

Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse er i praktisk sosialt arbeid. Veileder skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål, hører inn under progresjon i læreprosessen.

Studenten har ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene, eventuelt med bistand fra veileder. Studenten skal få fortløpende tilbakemelding på sin fungering på praksisstedet. Studenten skal også ha en mer omfattende tilbakemelding fra sin praksisveileder halvveis i praksisperioden og ved avslutning av praksisstudiet. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd læringsmålene i fagplanen og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted.

Praksisveileders vurderinger

Ved slutten av praksisperioden skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Rapporten er en skriftlig vurdering av studentens læringsprogresjon og gjennomføring av praksisperioden, med utgangspunkt i læringsmål formulert i læringskontrakten og med anbefaling av godkjent/ikke godkjent praksisstudium. Praksisveileder skal i tillegg til å vurdere studentens faglige utvikling gjennom praksisstudiet også rapportere om studenten har

oppfylt krav til nærvær på praksisstedet

fulgt vanlige normer og regler i arbeidslivet

fulgt etiske prinsipper i sosialt arbeid

Rapporten skal påtegnes følgende setning: "Dette er et internt tilbakemeldingsdokument og kan ikke brukes som arbeidsattest." Dersom praksisveileder ikke anbefaler praksisstudiet godkjent, se eget punkt Tvil om godkjenning / ikke godkjenning.

Vurdering av praksisstudiet

Vurdering skal skje i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kapittel 5. Godkjenning/ikke godkjenning av praksisperioden er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Den formelle vurderingen knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning. Det er fakultetet som foretar godkjenningen.

Tvil om godkjenning / ikke godkjenning

Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet

Kapittel 5. Praksis

§ 5-1.Generelt om praksis(1) Der praksisstudiet er gjenstand for faglig vurdering skal studenten få jevnlig veiledning og tilbakemelding slik at studenten er orientert om hvordan vedkommende fungerer i forhold til kravene for å bestå praksisstudiet.(2) For hver praksisperiode skal det som et minimum gis midtveisvurdering, og en sluttvurdering der studentens prestasjoner vurderes med hensyn til læringsutbyttene for praksisperioden. Studenten skal ha kopi av vurderingene.(3) For praksisperioder av kortere varighet kan midtveisvurdering unnlates.(4) Krav til tilstedeværelse skal fremgå av emneplan, og kan som hovedregel ikke fravikes på grunn av dokumentert fravær.

§ 5-2.Ved tvil om studenten består praksis(1) Dersom det er tvil om studenten vil bestå praksisperioden skal fakultet skriftlig varsle studenten om det så tidlig som mulig. Nærmere frister for slikt varsel kan være gitt i nasjonal rammeplan/retningslinjer for den enkelte utdanningen. Studenten skal samtidig med varselet tilbys en samtale.(2) Varsel skal gis skriftlig og angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for at studenten skal kunne bestå praksisstudiet.

§ 5-3.Ikke bestått praksis(1) Studenten kan få resultatet «ikke bestått» etter en faglig vurdering, jf. § 5-1 (1).(2) Studenten kan få resultatet «ikke bestått», uten at det er gitt skriftlig varsel på forhånd dersom:a. studenten ikke oppfyller kravet til tilstedeværelse eller oppmøte.b. der studenten ikke får mulighet til å fullføre praksisperioden på grunn av forhold som skyldes studenten selv.c. studenten mot slutten av praksisperioden viser handling eller atferd som utvilsomt gir grunnlag for å ikke bestå praksisstudiet.d. studentens praksisperiode er av kortere varighet, jf. § 5-1 (3).(3) Dersom det foreligger en faglig vurdering med karakteren «ikke bestått», kan et utvalg oppnevnt av fakultet stadfeste eller annullere karakteren.

§ 5-4.Bortvisning fra praksis(1) Der studenten i praksisstudiet viser slik adferd at praksisstedet vurderer at de ikke kan ha studenten i praksis, kan praksisstedet straks avslutte praksisperioden.(2) Praksisstedet skal så snart som mulig varsle fakultetet, med innstilling til avsluttende vurdering og grunnlag for avgjørelsen. Fakultetet fatter vedtak om avslutning av praksis, og studenten får ikke bestått.

§ 5-5.Dokumentert fravær og ny praksis(1) Studenter som på grunn av dokumentert sykdom eller andre tungtveiende fraværsårsaker ikke får fullført praksisstudiet kan søke fakultetet om utsatt praksis.(2) Utsatt praksis kan innvilges når det er gjennomførbart med hensyn til tildeling av praksisplasser.(3) Fakultetet avgjør om studenter med fravær fra praksis etter første ledd må ta hele praksisperioden om igjen, og når utsatt praksis kan gjennomføres.(4) Studenter som får vurdert praksis vurdert til ikke bestått, må ta hele praksisperioden på nytt, neste gang den arrangeres ordinært.(5) Dersom studenten får annullert praksisperioden på grunn av formelle feil skal det tilrettelegges for ny praksisperiode så raskt som mulig.

§ 5-6.Antall forsøk(1) Ikke bestått praksis teller som ett forsøk. Studenten har adgang til én ny praksisperiode dersom den første ble vurdert til «ikke bestått».(2) Dersom ny innvilget praksisperiode etter første ledd vurderes til «ikke bestått», kan fakultetet innvilge et tredje siste forsøk, dersom det foreligger særlige grunner til det.

Klage

Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, gjøres Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet gjeldende. Nemd for studentsaker ved OsloMet - storbyuniversitetet er klageinstans.

Se også avsnittet om Regler for studieprogresjon.

Utestenging

En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring, kan etter vedtak i universitetets styre utestenges fra studiet i inntil tre år. Jf. Lov om universiteter og høgskoler.

Saksbehandlingskrav

Beslutninger som nevnt er enkeltvedtak, og underlagt de saksbehandlingskrav som gjelder for slike beslutninger ved OsloMet - storbyuniversitetet.

I saker hvor det er en språkbarriere er tolking en forutsetning for at offentlige tjenestemenn og andre fagpersoner skal kunne oppfylle sin plikt til å informere, veilede og høre tjenestemottaker i tråd med lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk (tolkeloven), forvaltningslovens og særlovenes bestemmelser om informasjons- og veiledningsplikt og partenes rett til å bli hørt. Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor er et studietilbud for personer som ønsker utdanning som tolk.

Tolkeutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet ble opprettet som et eget fag i brev fra Kunnskapsdepartementet 20.12.06. Utdanningen er et landsdekkende tilbud som skal ivareta det offentliges behov for tilgang til kvalifiserte tolker i ulike språk.

Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning tilbyr forsknings- og erfaringsbasert tolkeutdanning i samspill med praksisfeltet og relevante forskningsmiljøer.

Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor er et studieprogram over fire år på deltid som tilsvarer en treårig profesjonsutdanning. Fullført studium gir graden Bachelor i tolking i offentlig sektor og forbereder studentene til å ivareta oppgaven som tolk i offentlig sektor i den språkkombinasjonen som studenten har gjennomført bachelorprogrammet i. Studiet tilbys til tospråklige eller flerspråklige personer med norsk som ett av sine to tolkespråk. I denne programplanen omtales det språket som ikke er norsk, som tolkespråket. Studieprogrammet er organisert i studieretninger for hvert tolkespråk. Informasjon om studieretning framkommer på vitnemålet.

OsloMet vektlegger å ha et godt og utviklende læringsmiljø for at du skal trives som student. Arbeids- og undervisningsformene er utviklet på grunnlag av et sosiokulturelt læringssyn der et overordnet prinsipp er å aktivisere egne tanker, kunnskaper og erfaringer. Din egeninnsats, individuelt, eller sammen med andre, er avgjørende for et godt læringsutbytte. Det forventes at du møter forberedt til organiserte studieaktivteter. Både i teoretiske fag og i praksisstudier benyttes varierte arbeidsformer og disse kan gjennomføres fysisk på studiesteder eller på digitale plattformer. I noen sammenhenger foregår undervisningsaktiviteter kun på ett campus, og studentene må påregne å reise til aktuelt sted.

Utdanningen forbereder deg også på arbeidslivets krav om livslang læring. Det forventes derfor at du tar eierskap til egen læringsprosess gjennom studietiden, der du både skal lære deg «å bli sykepleier» og «lære å lære». Det er også en uttalt forventning at du er med på å skape et godt læringsmiljø for dine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene.

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og det forutsetter bevissthet om hvordan du selv best lærer. Det anbefales at du tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer at du samarbeider med andre studenter. Dere drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Du får erfaring i samarbeid og i å vurdere, utvikle og formidle fagstoff. Du gir og får tilbakemelding fra andre.

Digitale læringsressurser

Digitale læringsressurser for eksempel OsloMetX https://www.oslomet.no/ub/oslometx, eller filmklipp, podkast, spill, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som deler av læringsformene. I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere tekster sammen. Digitale, selvrettende tester (quiz) gir deg mulighet til å øve deg og teste dine kunnskaper innenfor emnet. Du får dermed umiddelbar respons og kan ta utgangspunkt i dette for videre læring.

Simulering og ferdighetstrening (SF-enhet)

Ferdighetstrening og simulering gir deg mulighet til å lære alt fra enkle praktiske ferdigheter til vurderinger i komplekse pasientsituasjoner. Ferdighetstrening og simulering vil være gjennomgående i studiet. Refleksjon før- under og etter handlinger blir vektlagt. Enkelte simuleringer kan bli filmet. Filmer blir alltid slettet direkte etter undervisningen dersom det ikke blir gitt samtykke til lagring.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt.

Forelesninger

Forelesninger benyttes enten for å få oversikt over emnets innhold eller som fordypning i et sentralt tema. Forelesning anvendes spesielt ved introduksjon til nytt lærestoff.

Omvendt undervisning

Gjennom omvendt undervisning arbeider du med digitale læringsressurser før du kommer til undervisning. I undervisningen arbeider du med problemløsende aktiviteter, gjerne i form av gruppearbeid eller seminarundervisning.

Seminar/workshop

Her øver du på å formulere deg faglig, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Du får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og å vurdere andres faglige presentasjoner.

Prosjektarbeid

Her arbeider du med fordypning i et faglig tema i grupper. Du utvikler ferdigheter til systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)

Tverrprofesjonell samarbeidslæring betegner alle arbeidsformer hvor du deltar i undervisningsopplegg sammen med studenter fra andre utdanninger, eller gjennomfører et pedagogisk opplegg ved praksisarena som innebærer samarbeid med utøvere innenfor andre profesjoner. Tverrprofesjonell samarbeidslæring kan organiseres både ved universitetet, i praksisstudier og gjennom digital samhandling (webinar) med studenter i andre land.

Student BEST - Bedre og systematisk teamtrening

Student BEST er et undervisningopplegg i samarbeid mellom sykepleier-, radiografi-, bioingeniør- og paramedisinutdanningen, spesialisering i anestesisykepleie (master) ved OsloMet og medisinutdanningen Universitetet i Oslo. Læringsprogrammet anvender simulering i team og brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering av traumer. Hovedfokus er kommunikasjon og samhandling i tverrprofesjonell gruppe. Undervisningen foregår på SF-enhet på OsloMet.

For å søke på dette studieprogrammet må du ha

• ​generell studiekompetanse eller oppfylle kravene til realkompetanse
• bestått muntlig prøve for potensielle tolker i form av bestått/tilfredsstillende resultat på Tospråktesten i det aktuelle tolkespråket (testresultatet er gyldig i fem år)

Søkere som er statsautoriserte tolker (mellom norsk og tolkespråket), har fullført studiet Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng – mellom norsk og tolkespråket), er statsautoriserte oversettere (mellom norsk og tolkespråket) eller har en bachelorgrad i oversettelse (mellom norsk og tolkespråket), trenger ikke Tospråktesten.

Se mer om unntak for krav om Tospråktesten og grunnlag for poenggiving i retningslinjene: Retningslinjer for opptak til Tolking i offentlig sektor (grunnmodul og bachelor)

Det tilbys opptak til utvalgte språk hvert år. Så langt praktisk mulig velges språkene i tråd med samfunnets behov til enhver tid. Søkere til studiet må selv søke om å ta Tospråktesten. Søkerne rangeres etter resultat på testen. For å følge tolkestudiet må studentene ha et høyt tospråklig ferdighetsnivå tilsvarende referansenivå B2 eller høyere (det europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering, tabell 1) på begge arbeidsspråk. Tospråktesten tester derfor kandidatens lytteevne og muntlige uttrykksevne på norsk og tolkespråket. Det er 5-15 studieplasser i hver språkgruppe. Dersom en språkgruppe har flere kvalifiserte søkere enn det som utgjør en pedagogisk forsvarlig undervisningsgruppe, rangeres søkerne etter resultat på Tospråktesten. Dersom det er for få søkere med bestått resultat på Tospråktesten i et språk, vil det ikke bli gitt undervisningstilbud i språket.

Direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet

Studenter som har bestått 30 studiepoeng «Innføring i tolking i offentlig sektor, mellom norsk og tolkespråket», «Grunnutdanning i tolking, mellom norsk og tolkespråket med fokus på norsk offentlig sektor» eller de to emnene «Yrkesetikk og profesjonskunnskap» og «Konsekutiv tolking av dialog norsk/tolkespråket», kan søke direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet dersom det er ledige studieplasser, på bachelorprogrammet og i det aktuelle språket. Studentene vil få emnet TLK1200 lagt i utdanningsplanens 4. semester. Studenter som allerede går på utdanningen, har dette emnet i sitt 2. semester på bachelorprogrammet.

Søkere rangeres etter forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Mulighet for grad i flere språk

Hvis en student tas opp i et nytt språk, gis det mulighet for oppnådd bachelorgrad også i dette språket. Emner som må tas også på det andre språket, er TLK1000, TLK2400, TLK2600, TLK2200, TLK3200, TLK3400 og TLK3500. Emneansvarlig i samråd med studieadministrasjonen avgjør om det kan gis fritak fra enkelte læringsaktiviteter i noen av emnene. Dersom en student tar de språkspesifikke emnene som nevnt her, i et nytt språk, så vil emnekoden avsluttes med 01 på slutten, eventuelt 02 for ytterligere et nytt språk, osv.