ITBRO6100 Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) -rollen Emneplan

ITB står for Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner, og er en betegnelse på teknikk som knytter funksjoner mellom systemer sammen for å lage bedre styring, overvåking eller nye fellesfunksjoner i et teknisk anlegg. Dvs det er en tverrfaglig prosessledelse som fasiliteter prosessene for design, planlegging, anskaffelse, installering, test, dokumentasjon og idriftsetting av integrerte tekniske bygningsinstallasjoner.

Det er laget en norsk standard for ITB som er NS3935. Denne utdanningen vil gi næringslivet kompetanse til å levere bærekraftige bygg og tekniske installasjoner, med gode brukerkvaliteter, og som bidrar til å nå nasjonale klima- og miljømål. Studiet vil også gå inn i hvordan man sikrer sosial og bærekraft i bygging og drift av bygg og installasjoner i smarte byer hvor velferdsteknologi er en naturlig del av installasjonene. Utdanningen vil også gi studentene kunnskap om samspillet mellom ITB og krav til testing, idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner (NS5450).

Faglige aktiviteter med krav om 100 prosent deltakelse

• Oppgaveseminar med krav om tilstedeværelse og framlegg av skisse til masteroppgave. Studenten legger frem sine første utkast til problemstilling, metode og fremdriftsplan til drøfting med andre studenter og lærere. Skissen må være godkjent før tildeling av veileder finner sted. Oppgaveseminaret gjennomføres semesteret før arbeidet med selve masteroppgaven begynner.
• Deltakelse på prosess-seminar med muntlig presentasjon av arbeidet underveis og deltakelser i diskusjon om felles problemstillinger og utfordringer tilknyttet forsknings- og skriveprosessen. Prosess-seminaret består av tre samlinger med obligatorisk oppmøte.

Ingen utover opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om byggeprosesser og ITB-koordinatorens rolle i de ulike fasene i byggeprosessene, inkludert kravspesifikasjon, tverrfaglig merkesystemer, bygningstabellen, funksjonstesting, overlevering og drift
• har god systemforståelse for bygningens tekniske systemer og tilhørende funksjonsprinsipper
• har kunnskap om relevante standarder til styring, regulering og overvåkning av tekniske installasjoner og prosesser i bygninger (Norsk Standard, Breeam, Smart Readness Indicator (SRI) og EU’s taksonomi)
• kjenner til systemarkitektur og de ulike nivåene i byggautomasjon, eksempelvis BUS-systemer, kommunikasjonsprotokoller, sensorikk og Internet of Things (IoT)
• kjenner til maskinlæring og kunstig intelligens knyttet til ITB og overtakelse av tekniske anlegg i bygg
• har kunnskap om BA2015, systematisk ferdigstillelse og krav til funksjonaliteten av bygg, samspill med tekniske funksjonaliteter, kjennskap til kravene, tverrfaglighet, integrasjon av systemer
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere grunnleggende sammenhenger mellom enkeltelementer og systemer som helhet
• kan anvende prosessledelse knyttet til ITB og overtakelse av tekniske anlegg i bygg
• kan reflektere rundt integrerte tekniske bygningsinstallasjoners grensesnitt, men også problemstillinger knyttet til entrepriseformer
• kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer
• kan koordinere og prosessveilede tverrfaglige team i kompliserte byggeprosjekter
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og knytte dette til ITB-rollen og overtakelse av tekniske anlegg i bygg

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre ITB-rollen
• kan planlegge til bærekraftig næringslivsomstilling knyttet til ITB-rollen
• kan reflektere over ITB-koordinatorrollen og dens relevans for samfunn og bærekraft
• kjenner til nytenkning, kreativitet og innovasjonsprosesser knyttet til ITB-rollen

Undervisningen er organisert med nettsamlinger på videokonferansesystemet Zoom med oppstart etter arbeidstid kl 16. Det blir gjort opptak som gjør det mulig å spille av hele eller deler av samlingen i ettertid.

Nettsamlingene består av forelesninger av faglærere og gjesteforelesere fra bransjen i tillegg til at du og de andre studentene blir delt opp i "break-out rooms" der dere samarbeider om å løse relevante problemstillinger rettet mot næringen. Dere får også diskutere fagstoffet som er gjennomgått.

Du bruker Canvas som digital læringsplattform for å få informasjon om nettsamlinger, pensum, oppgaver og innleveringer.

Veiledning utover kommunikasjon via Canvas avtales av den enkelte student med lærer.

Ingen

Mappevurdering med følgende mappekrav:

10 individuelle skriftlige innleveringsoppgaver som kan være læringsnotat, video eller lab.

I mappevurdering gis en helhetlig vurdering med en karakter.

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt område innenfor barnehagekunnskap.

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering i emnet og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle foregående emner i master i barnehagekunnskap må være bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om et tema med klar relevans for barnehagefeltet
• har god innsikt i kunnskapsgrunnlaget for det aktuelle temaet og kan vurdere dette på en kritisk og systematisk måte
• har kunnskap om planlegging og gjennomføring av et forskningsprosjekt
• har god kjennskap til forskningsetiske problemstillinger
• har inngående kunnskap om akademisk skriving og god henvisningsskikk

Ferdigheter

Studenten

• kan utforme og gjennomføre et forskningsprosjekt i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer
• kan avgrense, formulere og operasjonalisere en klar problemstilling
• kan anvende og begrunne valg av forskningsmetode og teoretiske perspektiver i samsvar med forskningsprosjektets problemstilling
• kan orientere seg i litteratur og tidligere forskning som er relevant for forskningsprosjektets problemstilling
• kan begrunne faglige, metodiske og forskningsetiske valg og vurderinger og analysere og diskutere forskningsmaterialet oppgaven bygger på

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer
• kan vise god skriftlig fremstillingsevne og formidle forskningsbasert kunnskap både skriftlig og muntlig
• kan bruke kunnskapen og ferdighetene sine med faglig integritet, kritisk holdning og etisk bevissthet
• kan bidra i utviklingen av kunnskap om barnehagefeltet og av barnehageforskningens metodemangfold

Med utgangspunkt i valgt tema får studenten oppnevnt veileder. Student og veileder skal gjennomgå og undertegne en veiledningskontrakt. Masteroppgaven er vanligvis en individuell oppgave. Dersom to studenter ønsker å skrive sammen, kan det innvilges. Dersom flere skriver sammen, skal oppgavens omfang og fordeling av ansvar godkjennes av studieleder i samråd med emneansvarlig.

Studentene deltar på et prosess-seminar der felles problemstillinger og utfordringer tilknyttet forsknings- og skriveprosessen blir tematisert og diskutert, og der studentene presenterer og gir hverandre innspill på arbeidet med masteroppgaven.