EPN-V2

ITBRO6100 Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) -rollen Emneplan

Engelsk emnenavn
Integrated Technical Building Installation role
Studieprogram
Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) -rollen
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2025/2026
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

ITB står for Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner, og er en betegnelse på teknikk som knytter funksjoner mellom systemer sammen for å lage bedre styring, overvåking eller nye fellesfunksjoner i et teknisk anlegg. Dvs det er en tverrfaglig prosessledelse som fasiliteter prosessene for design, planlegging, anskaffelse, installering, test, dokumentasjon og idriftsetting av integrerte tekniske bygningsinstallasjoner.

Det er laget en norsk standard for ITB som er NS3935. Denne utdanningen vil gi næringslivet kompetanse til å levere bærekraftige bygg og tekniske installasjoner, med gode brukerkvaliteter, og som bidrar til å nå nasjonale klima- og miljømål. Studiet vil også gå inn i hvordan man sikrer sosial og bærekraft i bygging og drift av bygg og installasjoner i smarte byer hvor velferdsteknologi er en naturlig del av installasjonene. Utdanningen vil også gi studentene kunnskap om samspillet mellom ITB og krav til testing, idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner (NS5450).

Anbefalte forkunnskaper

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge reglene for kildehenvisning følges.

Forkunnskapskrav

Ingen utover opptak til studiet.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om byggeprosesser og ITB-koordinatorens rolle i de ulike fasene i byggeprosessene, inkludert kravspesifikasjon, tverrfaglig merkesystemer, bygningstabellen, funksjonstesting, overlevering og drift
  • har god systemforståelse for bygningens tekniske systemer og tilhørende funksjonsprinsipper
  • har kunnskap om relevante standarder til styring, regulering og overvåkning av tekniske installasjoner og prosesser i bygninger (Norsk Standard, Breeam, Smart Readness Indicator (SRI) og EU’s taksonomi)
  • kjenner til systemarkitektur og de ulike nivåene i byggautomasjon, eksempelvis BUS-systemer, kommunikasjonsprotokoller, sensorikk og Internet of Things (IoT)
  • kjenner til maskinlæring og kunstig intelligens knyttet til ITB og overtakelse av tekniske anlegg i bygg
  • har kunnskap om BA2015, systematisk ferdigstillelse og krav til funksjonaliteten av bygg, samspill med tekniske funksjonaliteter, kjennskap til kravene, tverrfaglighet, integrasjon av systemer
  • kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan analysere grunnleggende sammenhenger mellom enkeltelementer og systemer som helhet
  • kan anvende prosessledelse knyttet til ITB og overtakelse av tekniske anlegg i bygg
  • kan reflektere rundt integrerte tekniske bygningsinstallasjoners grensesnitt, men også problemstillinger knyttet til entrepriseformer
  • kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer
  • kan koordinere og prosessveilede tverrfaglige team i kompliserte byggeprosjekter
  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og knytte dette til ITB-rollen og overtakelse av tekniske anlegg i bygg

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan planlegge og gjennomføre ITB-rollen
  • kan planlegge til bærekraftig næringslivsomstilling knyttet til ITB-rollen
  • kan reflektere over ITB-koordinatorrollen og dens relevans for samfunn og bærekraft
  • kjenner til nytenkning, kreativitet og innovasjonsprosesser knyttet til ITB-rollen

Arbeids- og undervisningsformer

Studenten skal gjennom praksisperioden bruke sine kunnskaper og ferdigheter opparbeidet fra studiet ved å utføre administrative oppgaver eller lederoppgaver. Praksisstedet skal være faglig relevant for utdanningen.

Praksisperioden går over 9 uker, og man regnes som ordinær student i hele perioden. Studenten er likevel forpliktet til å innordne seg etter de reglene og forventninger som gjelder for ansatte på praksisstedet. Praksisperioden er ulønnet.

Studentene er selv ansvarlige for å skaffe praksisplass. Praksisplass skal godkjennes av OsloMet.

Undervisningsspråk er norsk.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Ingen

Vurdering og eksamen

Studenter må ha bestått 60 studiepoeng etter ordinære eksamen i tredje semester for å gå ut i praksis.

Hjelpemidler ved eksamen

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • dybdekunnskap om hvordan arbeidsplassen man har praksis ved er organisert
  • oversikt over hvilke oppgaver som blir utført på arbeidsplassen
  • innsikt i hvordan administrative arbeidsoppgaver løses
  • innsikt i hvordan man fungerer i en arbeidssituasjon

Ferdigheter

Studenten kan

  • formulere og analysere økonomiske, juridiske og samfunnsfaglige problemstillinger
  • utføre og delta i forskjellige former for administrativt arbeid
  • reflektere over utføring av eget arbeid på praksisstedet
  • kommunisere og samarbeide i ulike arbeidssituasjoner
  • redegjøre for minst ett forhold ved arbeidsplassen som har relevans for teorien i studiet

Generell kompetanse

Studenten kan

  • anvende teoretiske kunnskaper i praktiske arbeidsoppgaver
  • systematisere og formidle kunnskap, opparbeidet fra studiet og praksissted, skriftlig og muntlig
  • vise evne til selvrefleksjon gjennom dialog og tilbakemeldinger gjennom praksisperioden
  • vise evne til analytisk tenkning og refleksjon rundt problemstillinger knyttet til praksis

Vurderingsuttrykk

Det vil være forelesninger og seminarer i emnet. Studenten skal i hovedsak følge praksisstedets arbeidsrutiner og arbeidstid, og skal gjennom praksisperioden ha studiedager. Studenten vil få veiledning i praksisperioden.

Sensorordning

For å bestå praksis, må studenten ha følgende arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter godkjent:

1) Studenten skal være i praksis i 40 dager. Praksisveileder anbefaler praksis godkjent eller ikke godkjent. Endelig godkjenning gis av utdanningen. Dersom student er fraværende i mer enn tilsammen fire dager av de 40 dagene må fraværet tas igjen, om mulig ved at studenten blir værende i praksis tilsvarende lenger. Studenten kan benytte to praksisdager til arbeid med læringsutbyttekontrakt og refleksjonsdokument over eget læringsutbytte.

2) Obligatorisk deltakelse på seminarer og midtveissamtale. Fravær utover 20% fra oppstarts- og sluttseminar må tas igjen enten ved deltakelse på et nytt/utsatt seminar eller ved presentasjon av gitte deler av sin praksisprosess overfor kommende års praksisstudenter. I noen tilfeller gis et ekstra skriftlig arbeidskrav.

3) Individuell muntlig presentasjon på omtrent 5-10 minutter som presenteres på sluttseminaret.

4) Studenten skal levere følgende fire dokumenter:

  • Registreringsskjema for tildelt praksisplass
  • Veiledningsavtale/læringsutbytteavtale med et omfang på mellom 3-5 sider. Studenten skal ved starten av praksisperioden utarbeide en beskrivelse av forventet læringsutbytte. Dokumentet skal være et felles arbeidsverktøy for student og praksisstedets veileder i læringsprosessen.
  • Veileders sluttvurdering
  • Refleksjonsdokument over eget læringsutbytte med et omfang på mellom 4-6 sider. Studenten skal etter endt praksisperiode gi en skriftlig refleksjon av om praksis har gitt forventet læringsutbytte. I refleksjonsdokumentet anvender studenten relevant litteratur fra avlagte emner på studiet eller annen faglitteratur.

Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon innen angitt frist.

Studenten har ansvar for å oppbevare kopi av alle sine skriftlige arbeidskrav inntil praksisemnet er endelig godkjent. Alle de obligatoriske arbeidskravene må være godkjent av kontaktlærer eller emneansvarlig for at praksisperioden skal være bestått.

Emneansvarlig

For å bestå praksis må studenten ha oppfylt kravet til nærvær på praksisstedet, deltatt på seminarer før og etter praksisperioden, og fått godkjent arbeidskravene.