EPN-V2

IFHB2100 Aktivitetslære 2A Emneplan

Engelsk emnenavn
Physical Activity Skills 2A
Studieprogram
Bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2017/2018
Emnehistorikk

Innledning

Aktivitetslære 2A består av friluftsliv. Friluftsliv har en lang og særegen tradisjon i norsk kultur. Emnet tar utgangspunkt i det tradisjonelle friluftslivet til ulike årstider og i ulike miljøer. Tradisjonelle verdier i friluftsliv som naturopplevelser, det enkle liv, fellesskap og respekt for naturen står sentralt i undervisningen. Dette emnet har som mål å utdanne kvalifiserte personer med god fagkunnskap til å undervise og veilede i friluftsliv i grunnskolen, videregående skole og på idrettsfag

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP

Studenten

  • har kunnskap om praktisk friluftsliv som kreves for å ferdes trygt i naturen som blant annet orientering, førstehjelp, regelverk, sikkerhet og planlegging
  • har fagdidaktiske kunnskaper som kreves for å kunne tilrettelegge, lede og vurdere friluftslivsopplegg i ulike naturmiljø for grupper med varierende alder, forutsetninger og kulturell bakgrunn
  • har kunnskap om hvordan pedagogisk arbeid kan gjennomføres med perspektiv på tilrettelegging, opplevelse, refleksjon og læring i natur

FERDIGHETER

Studenten

  • har grunnleggende ferdigheter i friluftsliv i ulike naturmiljø, for å kunne ferdes trygt i naturen kan planlegge, gjennomføre og evaluere friluftslivsturer for grupper i ulike aldersgrupper
  • har grunnleggende ferdigheter innen førstehjelp og sikker ferdsel på vinteren

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • har evne til fagdidaktisk refleksjon omkring teoretisk kunnskap og praktisk erfaring i friluftsliv
  • har evne til kritisk refleksjon knyttet til etiske problemstillinger innen friluftsliv
  • har forståelse for hvilken verdi friluftsliv kan ha for livskvalitet

Innhold

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har inngående kunnskap om kunnskaps- og erfaringsbasert ledelse i yrkesopplæringen
  • kan analysere yrkesfaglige og yrkesdidaktiske problemstillinger med utgangspunkt i nyere forskning på feltet samt aktuell læringsteori
  • kjenner til coachingteknikker som kan anvendes i arbeidet som leder

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende innovative strategier for utvikling av aktiviteter og tiltak i videregående opplæring, eksempelvis bygging av nettverk og samarbeid med lokalt arbeidsliv
  • kan lede lærere, lærerteam og andre kollegaer i daglig virksomhet og gjennom innovative og entrepreniørielle læreprosesser
  • kan gjennomføre, begrunne og lede evaluering og videreutvikling av kvalitet på pedagogisk virksomhet

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bidra til å etablere og videreutvikle samarbeidsarenaer i skole og arbeidsliv
  • kan analysere og vurdere kvalitet på faglig arbeid og yrkeskompetanse basert på nasjonale føringer og nyere forskning
  • kan problematisere og analysere etiske utfordringer i ledelse av kompetanseutvikling

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen i friluftsliv har varierte arbeidsformer i ulike miljøer både i klasserom og utendørs. Turene vil foregå i ulike naturmiljø og vil ofte være basert på friluftslivsveiledning eller være studentstyrt.

Studentene skal på følgende turer og aktiviteter:

  • Friluftsliv vinter
  • Skogsfriluftsliv vinter
  • Egentur vinter
  • Klatring
  • Friluftsliv for barn

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse må være godkjent før eksamen kan avlegges:

  • En obligatorisk 6-dagers tur på fjellet om vinteren
  • En obligatorisk 3-dagers tur i skogen om vinteren
  • En obligatorisk egentur på minimum tre dager uten lærer om vinteren. Ferdselsplan for turen skal godkjennes av faglærer
  • En muntlig presentasjon av egenturen, ca. 10 minutter per gruppe
  • En digital historie fra egenturen

Dersom man ikke er med på 6-dagers vintertur, må man vente til neste år med å ta igjen arbeidskravet. Ved manglende egentur kan man gjøre avtale med faglærer om å ta den igjen samme semester. Ved ikke godkjent presentasjon av egentur, gis det mulighet til å utbedre presentasjonen maksimalt to ganger. Ny frist må avtales med ansvarlig faglærer.

Vurdering og eksamen

Innlevering av en individuell hjemmeoppgave i form av en rapport på 5000 ord +/-10 % i forbindelse med turene på høsten.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen.

Vurderingsuttrykk

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter for bestått, og F for ikke bestått.

Sensorordning

Studiet er på masternivå og skal kvalifisere studentene for ledelse av kompetanseutvikling i yrkesfag og videregående opplæring. Gjennom dette skal de være i stand til å inneha en lederrolle i arbeidet med å legge til rette for yrkesopplæring på høyt nivå, og å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet for å utvikle egen arbeidsplass som en lærende organisasjon. Stortingsmelding 28 (2015–2016), Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet understreker ledelse av læringsarbeid og at skolens ledelse støtter og legger til rette for lærernes pedagogisk arbeid. Dette vil igjen kunne bidra til en opplæring som er i tråd med læreplanverket.

Ledelse av tilrettelegging for yrkesrelevant og interessedifferensiert opplæring er sentralt i studiet. I videregående skole omhandler dette yrkesretting av programfag, fellesfag og yrkesfaglig fordypning. For å gjøre studiet relevant for studentene vektlegges et tett samarbeid med egen eller annen egnet arbeidsplass.

Studieprogrammet kan inngå som del av aktuelle masterstudier. Interesserte må da søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for det enkelte studium. Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av det gjennomførte og bestått emne i Ledelse av kompetanseutvikling i yrkesfag og videregående opplæring. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.