Programplaner og emneplaner - Student
IDE6100 Design og idéutvikling Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Design and idea development
- Studieprogram
-
Design og idéutviklingVidereutdanning for lærere i design, kunst og håndverk
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2018/2019
- Pensum
-
HØST 2018
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Eksamensdel 1: Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Forkunnskapskrav
I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.
Læringsutbytte
1. Individuell fordypningsoppgave
Vurderes av intern sensor.
2. Individuell vurdering av studenten i gruppeeksamen med etterfølgende muntlig høring
Vurderes av intern og ekstern sensor.
Innhold
Studiet består av følgende to deler:
Del 1: Design og idéutvikling (10 studiepoeng)
Omhandler ulike problemstillinger knyttet til forskjellige designperspektiv og arbeidsmetoder.
Del 2: Fagdidaktikk (5 studiepoeng)
Omhandler ulike problemstillinger knyttet til design og idéutvikling som undervisningsområde i skolen.
Arbeids- og undervisningsformer
Opptakskravet er generell studiekompetanse.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Studiet er delt inn i to hovedområder der det legges stor vekt på utvikling av studentens kunstneriske og faglig-pedagogiske profesjonalitet i muntlig fortelling.
Disse områdene er
- praktisk øving i fortellerteknikk (18 studiepoeng)
- teori (12 studiepoeng)
Praktisk øving i fortellerteknikk
En god forteller benytter mange teknikker og bruker kropp og stemme bevisst i ulike kommunikasjonssituasjoner. Fortelleren må konsentrere seg om historien, kunne danne indre bilder av den, kunne fabulere og eksperimentere. Det kreves trening for å bli dyktig i å benytte de uttrykksmidler som en forteller har til rådighet. Grunntrening og kommunikasjon danner derfor basis for studiets hovedfokus: fortellertreningen.
En viktig oppgave for en forteller er å bearbeide et materiale til en fortelling med henblikk på framføring. Utgangspunktet kan være egen fantasi eller livshistorie, muntlig overlevering eller en tekst. Fortelleren kan benytte forskjellige teknikker for å skape et kunstnerisk produkt der det verbale og visuelle uttrykket understøtter hverandre og er i harmoni med hverandre.
Utprøving i gruppe med lærer: Studenten velger fortelling som bearbeides individuelt. Den enkelte student får så respons fra gruppen og trening i publikumskommunikasjon. Gruppen trenes i å lytte og i å vurdere fremføringer.
Teori
I dette hovedområdet får studenten innføring i
- fortellinger
- analyse og
- tradisjoner og fortellerfunksjoner
Det gis en oversikt over forskjellige typer fortellinger og sjangerlære. Med hovedvekt på strukturelle forskjeller og likheter fokuseres det på kjennskap til myter og eventyr fra andre kulturer. Fortellertradisjoner ut fra etnisk og/eller regional tilknytning: Fortellerfunksjoner ses i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv. Noen av eksemplene vil være fra norske og samiske tradisjoner.
Grunnlaget for å kunne bearbeide en fortelling gis bl.a. ved innføring i analyse. I muntlig fortelling dreier det seg om å analysere det muntlige uttrykket. En forteller kan variere valg av synsvinkel, valg av fokus, man kan vektlegge en biperson eller et bitema og så videre. En analyse i muntlig fortelling vil fokusere på virkningen av de valgene som er tatt.
Vurdering og eksamen
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets læringsutbytte. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen.
Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan påklages.
Ny/utsatt eksamen
Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen.
Eksamen i emnet er todelt:
1. Muntlig prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter:
- En modell/prototyp i valgfritt modellmateriale, basert på et eget utviklet konsept, samt dokumentasjon av designutviklingsprosessen. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for oppgaven.
- En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer.
Eksamenen kan ikke påklages.
Muntlig prosjektoppgave teller 60 prosent av sluttkarakteren.
2. En individuell skriftlig oppgave
I form av et refleksjonsnotat (om lag 2000 ord sider) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet.
Individuell skriftlig oppgave teller 40 prosent av sluttkarakteren.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Vurderingsuttrykk
I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.
Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter.
Sensorordning
1. Muntlig prosjektoppgave
To interne sensorer.
2. En individuell skriftlig oppgave
Vurderes av intern og ekstern sensor.
Opptakskrav
Målgruppe
Målgruppe for studiet er lærere i videregående opplæring, folkehøgskole og grunnskolen.
Opptakskrav
Bestått faglærerutdanning eller bachelorgrad innen visuelle kunstfag, design, arkitektur eller tilsvarende. Det kreves til sammen 60 studiepoeng innen disse fagene. Annen relevant utdanning tilsvarende bachelorgrad med til sammen 60 studiepoeng, innen kunstfaglige emner, kan gi grunnlag for opptak etter nærmere vurdering.