GLU-NOR-E4 Norsk Emne 4 - grunnskolelærer 5-10 trinn Emneplan

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse ifølge Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10 trinn.

Kunnskap

Studenten

• har utvidet forståelse av tekst-, litteratur- og sjangerbegrepene
• har omfattende kunnskap om hva som kjennetegner språket i muntlige, skriftlige og sammensatte tekster; skjønnlitteratur og sakprosatekster i ulike sjangre, og tekster fra eldre og nyere medium
• har kunnskap om videreutvikling av leseforståelse og lesestrategier, både hos elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk
• har omfattende innsikt i hvordan elever på ungdomstrinnet kan videreutvikle skriveferdighetene sine, både elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk
• har kunnskap om barnelitteratur og litteratur som vender seg mot voksne lesere
• har kunnskap om muntlige sammensatte tekster i moderne medier
• har god innsikt i språklige endringsprosesser i fortid og samtid
• har kunnskap om flerspråklighet, flerspråklig praksis og om det å lære norsk som andrespråk
• har innsikt i språkutvikling hos barn og unge som allerede har tilegnet seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter

Ferdigheter

Studenten

• kan skrive godt på nynorsk og bokmål
• kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetoder i lese- og skriveopplæring fra 5. til 10. trinn, for elever med norsk som førstespråk og elever med norsk som andrespråk
• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av mellomspråkstekster
• kan kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheter, sette i verk relevante tiltak for tilpasset opplæring og oppdage lese- og skrivevansker
• kan vurdere norskundervisning på ulike trinn fra 5. til 10. trinn og grunngi faglige valg
• kan vurdere ulike typer norskfaglige læremiddel ut fra ulike kriterium og med tanke på læringsutbyttet til elevene
• kan skape og vurdere digitale, sammensatte tekster
• kan sammenlikne tekster tematisk, estetisk og didaktisk
• kan sette litterære tekster (i oversetting) inn i en historisk sammenheng og se dem i lys av nordisk og internasjonal litteratur
• kan bruke varierte estetiske arbeidsmåter for økt litteraturforståelse og leseglede hos elevene - kan bruke litteraturteori i undervisningssammenheng

Generell kompetanse

Studenten

• er sikker muntlig språkbruker og stødig i skriftlig bokmål og nynorsk
• kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper
• kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljøer og utvikle en språk- og kulturforståelse som tar den flerkulturelle virkeligheten på alvor - kan bruke faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dem til aktiv deltakelse i det offentlige liv

Lesing, skriving og muntlige ferdigheter - med fordypning

• Fagbøker for barn og unge.
• Oversatt barne- og ungdomslitteratur inkludert triviallitteratur.
• Tekstbegrepet, litterasitetsbegrepet (literacy), leseforståelse.
• Leseutvikling med vekt på den andre leseopplæringa og norsk som andrespråk.
• Film og dataspill.
• Sammensatte tekster (bildebøker, tegneserier og læremidler).
• Sjangerkunnskap: essay, kåseri og (voksen-) novelle.
• Lese- og skrivevansker.
• Skriveutvikling med vekt på skriving på andrespråket (mellomspråkstekster).
• Språkfilosofi og språklæringsteorier.
• Flerspråklighet.
• Språkutvikling og språklæring, med vekt på norsk som andrespråk.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

• Kåseri : Utarbeide et kåseri (400-500 ord) knyttet til arbeidet med et faglig tema. Framføre kåseriet individuelt. Tilbakemelding fra lærer og medstudenter.
• Bildebok/sammensatt tekst: Produksjon av en bildebok eller annen sammensatt tekst etter utleverte retningslinjer. Gruppebasert. Målform: Fritt valg. Tilbakemelding fra lærer og medstudenter.
• Skriftlig innlevering: Læreboktekst (to og to studenter). Omfang: 1500 ord +/- 10 prosent. Valgfri målform. Skriftlig tilbakemelding fra lærer.

Eksamen består av to deler med litterære, språklige og didaktiske oppgaver:

• Del 1: 4-timers skriftlig eksamen under tilsyn. Målform: Nynorsk.
• Del 2: 4-timers skriftlig eksamen under tilsyn. Målform: Bokmål.

Det gis en samlet karakter for eksamen, og begge deler må være bestått for å oppnå dette. Del 1 og del 2 teller 50 prosent hver av den samlede karakteren. Begge eksamensdelene vurderes av en intern og en ekstern sensor.

Karakterskala

Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Pensum Emne 4

Oppdatert 6. juni 2016.

FAGLITTERATUR

Bildebøker

Bjorvand, A-M. (2014). Bildebøker i Slettan, S. (red.): Bildebøker. Kap. 9. Oslo: Cappelen Damm (18 sider)

Nikolajeva, M. (2000). Inledning I: Bilderbokens pusselbitar . Stockholm: Studentlitteratur (s.

7-44) (30 sider)

Ommundsen, Å. M. 2014: Picture books for adults . New York: Routledge (40 sider)

Mjør, I. & Birkeland, T. (2012). Barnelitteratur: sjangrar og teksttypar. (Kap. 4)Oslo:

Cappelen Damm Akademisk , (s. 69-90) (21 sider)

Traavik, I. (2012). På liv og død. Tabu i bildeboka. Analyser og refleksjoner . Oslo: Gyldendal. (Kap 65. Vold i nære relasjoner) (s. 99-114) (15 sider)

Tegneserieteori

Mc Cloud, S. (1994). Tegneserier. Oslo: Gyldendal. (Kapittel 3: «Blod i rendestenen») (s. 60-93) (33 sider).

Fagbok/Lærebok/Sammensatte tekster

Askeland, N. (2006). Metaforar i fagtekstar og lærebøker. I: Maagerø, E. og

Tønnesen, E. S. Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget (s. 88-108) ( 20 sider )Løvland, A. (2010). Faglesing som risikosport. I: Tønnessen, E. S. (red.).

Sammensatte tekster. Barns tekstpraksis. Oslo:Universitetsforlaget (s. 158-170) (12 sider).

Skaftun, A. (2010). «Lesing som dialogisk aktivitet - i alle fag». I: Skjelbred, D. &

Aamotsbakken, B. (red.). Faglig lesing i skole og barnehage . Novus (s. 11-26) (15 sider).

Tønnesen, E. S.(red.) (2014) . Jakten på fortellingen. Oslo. Universitetsforlaget (s. 13-60) ( 47 sider )

Lesekompetanse: Leseforståelse, leseutvikling og skrive- og lesestrategier

Golden, A. og Kulbrandstad, L. I. (2007). «Teksten som utgangspunkt for arbeid med lesing og ordforråd. Andrespråksdidaktiske utfordringer i videregående opplæring.» I tidsskriftet Norsk som andrespråk, NOA 2007, 2 Oslo: Novus forlag (20 sider)

Mortensen-Buan, A. -B. (2010). Viderekommen leseopplæring. I: Skjelbred,

D. og Aamotsbakken, B. (red.). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Novus Forlag (s. 125-142) (15 sider.)

Roe, A. (2012). Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringa, Universitetsforlaget. (Kap. 2 og 9) (Brukes også i emne 2 og emne 3) (45 sider)

Indre språkhistorie

Spurkland, T. (2002). Språkhistoria før 1814. I Børre-Johnsen, E. Vårt eget språk. Oslo: Aschehoug (s. 52-61) (Videreføring fra emne 3) (9 sider)

Otnes, H, & Aamotsbakkern, B. (2012): Tekst i tid og rom . Norsk språkhistorie . Oslo: Samlaget (Kap. Om norsk språkhistorie, Norskdidaktikk og Nordiske nabospråk) (90 sider)

Språkfilosofi og språklæringsteorier

Dysthe, O. og Igland, M -A. (2001). «Vygotskij og sosiokulturell teori»,

I Dysthe, O. (red.): Dialog, samspel og læring .Oslo: Abstrakt forlag (18 sider) Faarlund, J. T. (2005).Revolusjon i lingvistikken. Noam Chomskys språkteori . Oslo:

Samlaget (s. 25-45) (20 sider)

Nergård, M. E. (2013). Inn i språkarbeid med store spørsmål i bagasjen. I: Bjarnø, V.,

Nergård, M. E., Aarsæther, F.: Språklig mangfold og læring. (Brukt i Emne 1) (15 sider)

Språket som system

Iversen, H. M. m. fl. (2007). Grammatikken i bruk, Cappelen Akademiske

Kapittel 6, 7, 8, 9 (s.149-236) (87 sider)

Klaus, P. N. og Sammallahti, P. (2011). Nordsamisk grammatikk , (s.1-17), Davvi Girji forlag (17 sider)

Næss, Å. (2011). Global grammatikk , (Kort om nordsamisk språk), Gyldendal Akademiske (s. 253-254) (1 side)

Sidemålsdidaktikk

Jansson, B.K. og Skjong, S (2011). Norsk=nynorsk og bokmål. Samlaget. kap. 7 og 8. (s. 162-202). (40 sider)

Flerspråklighet

Nergård, M. E. og Tonne, I. (red.) (2008). Språkdidaktikk - mangfold i språk og tekster i undervisningen. Oslo: Universitetsforlaget. (Dette kapitlet: Hilditch, G. og Aarsæther, F.: Andrespråkeleven og målspråket) (Boka brukes også i emne 1) ( 12 sider )

Svendsen, B. A. (2009). Flerspråklighet i teori og praksis. I: Hvistendahl, Rita (red.)

Flerspråklighet i skolen . Universitetsforlaget (15 sider)

Bergreen, H., Sørland, K. & Alver, V. (2012). God nok i norsk? (ss. 7-60) (53 sider)

Hvistendahl, R. (2007). Unge lesere fra språklige minoriteter. I: Bråten, I. (red.).

Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag (s. 147-167) (20 sider)

Lesekompetanse/lesevansker

Knivsberg, A-M. & Heber, E., (2009). Lese- og skrivevansker. Fra teori til IKT-baserte tiltak.

2. utg. Stavanger: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. (s. 6-28) (22 sider)

Refsahl, V. (2012). Når lesing er vanskelig. Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne. Kap. 6. Cappelen Damm Akademiske. (s. 87-176) (89 sider)

Film og sammensatte tekster

Andersen, P.T., Mose, G. & Nordheim, T. (red.) (2012). Litterær analyse. En innføring . Oslo: Pax Forlag. Kap 7: Sammensatte tekster (s. 157-188) (31 sider)

Løvland, A. (2006). Sammensatte fagtekster - en multimodal utfordring? I Maagerø,

E. & Tønnesen, E. S.: Å lese i alle fag . Oslo: Universitetsforlaget. (s. 109-125) (16

sider)

Penne, S. (2011) Litteratur og film i klasserommet . Oslo: Universitetsforlaget.

Del 2, (s. 160-206) ( 46 sider) .

Essay, noveller og kåseri

Aase, L. (1994). Er det noen poeng i at elever lærer å skrive kåseri? I Michelsen, P. A. (red.): Sjangerbrudd. Om stilskriving i den videregående skolen. Oslo: Cappelen/LNU ( 11 sider)

Andersen, P.T., Mose, G. & Nordheim, T. (red.) (2012). Litterær analyse. En innføring . Oslo: Pax Forlag. Kap 6: Litterær sakprosa. (s. 132-156) (24 sider)

Grøntoft, E. (2014): Noveller. i Slettan, S.: Ungdomslitteratur - en innføring. Cappelen Damm .S 59-71) (12 sider)

Tønnesson, J. L., (2008). Hva er sakprosa . Oslo: Universitetsforlaget.(s. 58-94) (35 sider).

Totalt faglitteratur Emne 4: 993 sider

SKJØNNLITTERATUR

Tre oversatte barne- og ungdomsbøker:

Fantastisk litteratur For eksempel:

Meyer, S. (2000). Twilightsagaen: Evighetens kyss. Gyldendal

(Film: Twilight - Evighetens kyss , Amerikansk film fra 2008, Regi: Catherine Hardwicke. Nordisk Filmdistribusjon)

Realistisk litteratur For eksempel :

Boyne, J. (2006). Gutten i den stripete pyjamasen. Oslo: Damm

(Film: (DVD 2012) The Boy in The Striped Pyjamas (Regi: Mark Herman. Distributør: Nordisk Film Distribusjon)

Klassiker

For eksempel:

Rowling, J. K. (1997) Harry Potter og de vises stein . Oslo: CappelenDamm (første boka) (281 sider) (Film: UK, 2001: "Harry Potter and the Philosopher`s Stone". Regissør: Chris Columbus)

3 barne- og ungdomsfilmer, et dataspill.

For eksempel:

Summit Entertainment. (2008). Twilight, DVD. LLC.

Norsk filminstitutt: Anne Frank. En dokumentar om Anne Franks liv. DVD.

Gerig, T. (1996). The Diary of Anne Frank. DVD. London: BBC Dataspill med riddermytologi som tema, etter avtale med faglærer.

4 bildebøker, 1 bilderoman og 1 tegneserie for barn og unge.

For eksempel:

Haq, I. & Skandfer, E. (2009). Skylappjenta. Oslo: Cappelen Damm

Hoel S., (2008). Garmanns gate . Oslo: Cappelen Damm

Dale, G. og Nyhus, S. (2003). Sinna mann . Oslo: Cappelen

Øverli, F. (2012). Pondus Eliteserien. Bind/Hefte 14. Oslo: Egmont serieforlag Kleiva, R. (2005). Eg rømmer. Oslo: Samlaget

Noveller, essay og kåseri

8 noveller, 1 kåseri og 2 essays etter avtale med faglærer

Noveller:

For eksempel:

Lars Saabye Christensen: Den misunnelige frisør (1997) og Jubel (1997)

Aleksander Kielland: "Karen" (1882)

Amalie Skram: "Karens jul" (1885)

Bjørnstjerne Bjørnson: "Faderen"(1860)

Tor Åge Bringsverd: "Matt. 18.20" (1967) Ingvar Ambjørnsen: "En liten gylden sko" (1988) Ray Bradbury "Den korte sommaren" (1959).

Jon Fosse.: "Caps"

Kåseri

For eksempel:

Tor Åge Bringsværd: «Hvorfor dreper vi ikke fantasien før»? (K.)

Essay

For eksempel:

Fosse, J. (1999). «Eg ser hennar minne att». I Fosse, J. Gnostiske essay . Oslo: Samlaget (4 sider) (K.)

Gulliksen, G. (1996). «Guds finger». I Virkelighet og andre essays . Oslo: Oktober. (K.)

Sæterbakken, S. (1994). «Digresjonen som livsverk». I Sæterbakken, S. Estetisk salighet . Essays. Oslo: J.W.

Cappelens Forlag. A.s. (s. 33-51) Finn den på Nationalbibliotekets digitale bokhylle:http://www.nb.no/nbsok/nb/5b8b427af90bd2bf63e3c3421f873db1?index=3#32

To fagbøker

For eksempel:

Ousland, B. (2012). Nansen over Grønland . Oslo: Cappelen Damm

Stubhaug, A. (2004). Skjulte kodar: Niels Henrik Abel: ein biografi . Oslo: Samlaget

Fire utvalgte læreboktekster Etter avtale med faglærer.

OPPSLAGSVERK FOR ALLE EMNER

Andersen, P. T. (2012). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget

Birkeland, T., Risa, G. og Vold K.B (2005). Norsk barnelitteraturhistorie . Oslo: Det Norske Samlaget

Claudi, M. B. (2010). Litterære grunnbegreper . Fagbokforlaget. (197 sider)

Lothe, J., Refsum, C. & Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon . Oslo: Kunnskapsforlaget

Faarlund, J. T., Lie S. & Vannebo, K.I. (1995). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget Grepstad, O. (1997). Det litterære skattkammer. Sakprosaen i teori og retorikk. Oslo: Samlaget

Johnsen, E. B. og Eriksen, T.B. (red.) (1998). Norsk litteraturhistorie. Sakprosa. Bind I og 2. Oslo: Universitetsforlaget

Nynorskordboka og bokmålsordbok. For eksempel ordbøkene Lingua fra Kunnskapsforlaget, som ble revidert i 2009 og fikk flere ordklassebetegnelser i tråd med ny ordklasseinndeling (nettressursene nevnt under er oppdatert fra høsten 2012).

Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html Læreplanverket for Kunnskapsløftet LK06 (Utdanningsdirektoratet, 2013)

Det tas forbehold om endring/revidering av pensumlitteraturen. Endring/revidering av pensumlitteraturen vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studieleder godkjenner foreslåtte endringer