GLU-NOR-E3 Norsk Emne 3 - grunnskolelærer 5-10 trinn Emneplan

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i følge nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om skriftlig og muntlig språk som ungdom bruker
• har kunnskap om nordiske nabospråk, samisk og nasjonale minoritetsspråk
• har god innsikt i språklige endringsprosesser i fortid og samtid
• har kunnskap om relevante teorier innen muntlig opplæring
• har kunnskap om retorikk, blant annet talekunst og argumentasjon
• har innsikt i språkutvikling hos barn og unge som allerede har tilegnet seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter
• har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk og dialektologisk grunnlag
• har kunnskap om muntlig fortelling
• har kunnskap om opplesing
• har kunnskap om ulike muntlige tradisjoner
• har kunnskap om drama som metode og stemmebruk
• har kunnskap om kriterier for vurdering av muntlige kunnskaper

Ferdigheter

Studenten

• kan legge til rette for arbeid med muntlige ferdigheter på ulike trinn fra 5. til 10. trinn
• kan bruke og vurdere ulike undervisningsmetoder i arbeidet med muntlige ferdigheter
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere muntlig norskundervisning på ulike trinn fra 5. til 10. trinn og grunngi faglige valg
• kan bruke ulike vurderingsmåter i det muntlige norskfaget
• kan stimulere til variert muntlig bruk av språket
• kan legge til rette for at elevene kan bruke muntlig språk i ulike situasjoner
• kan planlegge og gjennomføre samtaler om språk og litteratur i klasserommet
• kan bruke retorisk kunnskap i arbeid med muntlige ferdigheter
• kan legge til rette for elevenes muntlige språkutvikling
• kan bruke digitale verktøy i arbeidet med muntlige ferdigheter

Generell kompetanse

Studenten

• er sikker muntlig språkbruker
• kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper
• kan bruke faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dem til aktiv deltakelse i det offentlige liv

Muntlig

• Teorier om muntlig opplæring.
• Muntlig fortelling.
• Høytlesning.
• Retorikk og argumentasjon.
• Litterære samtaler.
• Samtaler om språk.
• Lyrikk og fremføring av lyriske tekster.
• Bruk av digitale verktøy i muntlige presentasjoner.
• Talespråksvariasjoner i moderne norsk - dialekter, sosiolekter og opplæringsspråk.
• Talespråksendringer i språkhistorisk perspektiv (indre språkhistorie).
• Nabospråkskunnskap - reseptiv talespråkskompetanse.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før muntlig eksamen i emnet kan avlegges:

• Muntlig fortelling : En individuell framføring (ca. fem min.) av en muntlig fortelling med tilknyttet refleksjon som begrunner tekstvalg og framføringsmåte. Individuelt. Det gis tilbakemelding fra lærer og medstudenter.
• Tale : En individuell tale (inntil ti minutter) til kollega i Norden om et språklig tema fra emne 1 eller 3. Individuelt. Det gis tilbakemelding fra lærer og medstudenter.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læring i norskstudiet forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget knyttet til temaene for emnet. Faget skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Faget skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Emne 3 har derfor følgende krav om deltakelse:

• Deltakelse i minimum 80 prosent av undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensasjonsoppgaver om sentrale profesjonsrelevante temaer. Form og innhold til kompensasjonsoppgavene presiseres av faglæreren.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Muntlig gruppeeksamen, samtale om litterære og språklige temaer fra emne 2 og emne 3. Mulighet for individuell eksaminasjon i tillegg til gruppeeksamen. Det er 30 minutters forberedelsestid etter utlevert oppgave. Eksaminasjon 20 minutter med ev. ca. ti minutter individuell utdyping. Det benyttes intern og ekstern sensor. Eksamen gjennomføres i andre semester. Det gis individuell karakter.

Karakterskala

Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Ny/utsatt eksamen

Individuell muntlig eksamen. Omfang: maks. 20 minutter. Ingen forberedelsestid.

Pensum Emne 3

Oppdatert 6. juni 2016

FAGLITTERATUR

Muntlig, teori og praksis i ulike sjangre

Andersen, P. T. m. fl. (red.) (2012). Litterær analyse. En innføring. ( s. 56 -90), (34 sider)

Bakken, E. «Når åpne spørsmål ikke er åpne: Hva karakteriserer lærerspørsmål i en litterær samtale? I Nordic Studies in Education, Vol. 35, 3-4-2015, pp. 280-298. (19 sider)

Bakken, J. (2014). Retorikk i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 10) (Boka brukes også i retorikk, se under, og i emne 3) (14 sider)

Christensen, H. og Stokke, R. S. (red.) (2015). Samtalens didaktiske muligheter. (kap 3, 4 5) . Oslo: Gyldendal akademisk (48 sider)

Kaldestad, P. O. og Knutsen, H. (2007). Diktboka. Om arbeid med poetiske tekstar i skolen , Oslo:

Cappelen akademisk forlag. (s. 10 - 45, 62 - 90, 111- 128), (90 sider)

Karsrud, T. F. (2010). Muntlig fortelling i norskfaget . Oslo: Cappelen, (137 sider)

Mjør, I. og Birkeland, T. (2012). Barnelitteratur: sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Damm

Akademisk. (Kap, kap. 6) (Boka brukes også i emne 2 og emne 4) (14 sider)

Penne, S. og Hertzberg, F. (2015). Muntlige tekster i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 25 - 42) (s. 53 - 69), (s. 86 - 96) (42 sider).

Pollan, B. (1997). «Forord» i Samiske beretninger. Oslo. Aschehoug (26 sider).

Roe, A. (2012). Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringa . Oslo: Universitetsforlaget (Kap. 8) (Boka brukes også i emne 2 og emne 4) (16 sider)

Svenkerud, S. (2013). «Ikke stå der som en slapp potet» - elevsynspunkter på opplæring i muntlige ferdigheter». Vol 7 Nr.1 Art. 2 Acta Didactica Norge. ( 16 sider).

Tonne, I. og Vederhus, I. (2011). Lyd og dikt i klang - utforsking av poetiske tekstar i det fleirkulturelle klasserommet. I: Smidt J. Tønnesson, E. S. og Aamotsbakken, B. (red.): Tekst og tegn: lesing, skriving og multimodalitet i skole og samfunn. Trondheim: Akademika forlag (21 sider)

Aase, L. (2005). Litterære samtalar. I: Nicolaysen, B. K. Kulturmøte i tekstar , Oslo: Det Norske Samlaget (19 sider)

Talespråksutvikling og talespråksvariasjon hos barn og ungdom

Mæhlum, B. m.fl. (2008). Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk . Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 1, 3, 4, 6, 7, 8) (Boka brukes også i emne 1 og emne 4) (100 sider)

Nabospråkskunnskap - reseptiv talespråkskompetanse

Madsen, L. (2006). Nabosprogsdidaktik - eksemplifisert i forhold til læreruddannelse og grundskole. I: Madsen (red.) Nabospråksdidaktik. København: Dansklærerforeningen (14 sider)

Talespråksvariasjoner i moderne norsk - dialekter, sosiolekter og opplæringsspråk

Nergård, M. E. og Tonne, I. (red.) (2008). Språkdidaktikk - mangfold i språk og tekster i undervisningen. Oslo: Universitetsforlaget. Dette kapittelet: Aarsæther, F.: «Flerspråklighet og flerspråklig praksis». (s. 110 - 128) (18 sider)

Papazian, E. og Helleland, B. (2005). Norsk talemål. Lokal og sosial variasjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget (Kap. 1, 2, 3 og 4) (100 sider)

Talespråksendringer i språkhistorisk perspektiv

Spurkland, T. (2002). Språkhistoria før 1814. I: Børre-Johnsen, E. Vårt eget språk. Oslo: Aschehoug (s. 52-61) (9 sider)

Totalt faglitteratur Emne 3: 737 sider

SKJØNNLITTERATUR

20 dikt og sanger fra ulike tidsperioder, utvalg etter avtale med faglærer, nynorsk, bokmål, dansk og svensk.

6 eventyr (utvalg fra folkeeventyr fra ulike land, kunsteventyr, samiske eventyr), 2 myter, 2 segn.

OPPSLAGSVERK FOR ALLE EMNER

Andersen, P. T. (2012). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget

Birkeland, T., Risa, G. og Vold, K.B. (2005). Norsk barnelitteraturhistorie . Oslo: Det Norske Samlaget

Claudi, M. B. (2010). Litterære grunnbegreper . Fagbokforlaget.

Lothe, J., Refsum, C. & Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon . Oslo: Kunnskapsforlaget

Faarlund, J. T., Lie, S. & Vannebo, K.I. (1995). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget Grepstad, O. (1997). Det litterære skattkammer. Sakprosaen i teori og retorikk. Oslo: Samlaget

Johnsen, E. B. og Eriksen T.B. (red.) (1998). Norsk litteraturhistorie. Sakprosa. Bind I og 2. Oslo: Universitetsforlaget

Nynorskordboka og bokmålsordbok. For eksempel ordbøkene Lingua fra Kunnskapsforlaget, som ble revidert i 2009 og fikk flere ordklassebetegnelser i tråd med ny ordklasseinndeling (nettressursene nevnt under er oppdatert fra høsten 2012).

Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html Læreplanverket for Kunnskapsløftet LK06 (Utdanningsdirektoratet, 2013)

Det tas forbehold om endring/revidering av pensumlitteraturen. Endring/revidering av pensumlitteraturen vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studieleder godkjenner foreslåtte endringer.