GLU-NOR-E1 Norsk Emne 1 - grunnskolelærer 5-10 trinn Emneplan

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i følge Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn.

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om språket som system og språket i bruk
• har bred kunnskap om relevante teorier om skriving og skriveopplæring
• har kunnskap om skrivestrategier
• har omfattende innsikt i hvordan elever på ungdomstrinnet kan videreutvikle skriveferdighetene sine
• har kunnskap om norsk språkhistorie etter 1800 og om gjeldende normering av bokmål og nynorsk
• har metaspråk og språklig bevissthet
• har kunnskap om den gjeldende læreplanen for skolens norskfag
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy i norskfaget

Ferdigheter

Studenten

• kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetoder i skriveopplæring fra 5. til 10. trinn, for elever som skriver på bokmål og elever som skriver på nynorsk
• kan kontrastere norsk med andre språk og bruke kontrastive metoder i språkopplæringa
• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av skriftlige elevtekster for å fremme læring
• kan legge til rette for at elevene får skrive sakprega tekster og fiksjonstekster av ulikt slag
• kan bruke kunnskap om skriftspråksnormering i skriveopplæringa
• kan rettlede elever i ulike former for skriftlig argumentasjon
• kan vurdere norskundervisning på ulike trinn fra 5. til 10. trinn og grunngi faglige valg
• kan legge til rette og gjennomføre undervisning i den målforma som er sidemål for elevene
• kan sette i gang, rettlede og vurdere skriftlig tekstproduksjon hos elever på ungdomstrinnet og grunngi karakterene en setter
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
• kan bruke ulike vurderingsmåter i norskfaget

Generell kompetanse

Studenten

• er stødig i skriftlig bokmål og nynorsk
• kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper
• kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dem til aktiv deltakelse i det offentlige liv

Siden faget er en integrert del av grunnskolelærerutdanningen, vil flere av læringsutbytteformuleringene stå sentralt i samarbeidet med faget pedagogikk og elevkunnskap og med de ulike trinnene i profesjonsutdanningens praksisopplæring.

Skriving med vekt på språklige emner

• Språket som system og språket i bruk.
• Språkhistorie etter 1800 (ytre) & språk og normer.
• Norsk språk i et nordisk og internasjonalt perspektiv, inklusive norsk i et kontrastivt perspektiv - Språkutvikling og språklæring (særlig knyttet til metaspråklig bevissthet og skriveutvikling).
• Nynorsk og bokmål.
• Språkdidaktikk, nynorsk- og bokmålsdidaktikk.
• Elevtekstanalyse og -vurdering.
• Skriving i ulike sjangre, særlig sakprosasjangre.
• Skrivestrategier og teorier om skriving.
• Retorikk (knyttet til skriving).
• Bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser i skriving.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• Prøve om språk: En kunnskapsprøve (elektronisk) i grunnleggende grammatikkunnskap (fonologi, morfologi og syntaks) og en kunnskapsprøve (elektronisk) i nynorsk formverk.
• Argumenterende tekst: En skriftlig innlevering (på bokmål), i form av en fagartikkel (på ca. 1000 ord) om et undervisningsopplegg om argumenterende skriving. I arbeidet skal studentene dokumentere kompetanse i bruk av kilder. Faglærer gir respons på teksten.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læring i norskstudiet forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget knyttet til temaene for emnet. Faget skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Faget skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Emne 1 har derfor følgende krav om deltakelse:

• Deltakelse i minimum 80 prosent av undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensasjonsoppgaver om sentrale profesjonsrelevante temaer. Form og innhold til kompensasjonsoppgavene presiseres av faglæreren.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn og uten hjelpemidler. Omfang seks timer. Vekt på språklige temaer som er relatert til skriving. Målform: Bokmål. Det benyttes intern og ekstern sensor.

Eksamen gjennomføres i første semester.

Karakterskala

Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Pensum Emne 1

Oppdatert 6. juni 2016.

FAGLITTERATUR

Språket som system og språket i bruk

Rønning, M., Sørland, K. og Vaagen, O. (2014). Norsk grammatikk for grunnskolelæreren , Oslo: Cappelen Damm (186 sider)

Kulbrandstad, L. A. (2005). Språkets mønstre . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2: "Betydningsmønstre" (10 sider)

Norsk språk i et nordisk og internasjonalt perspektiv

Torp, A. (2004). Nordiske språk i fortid og nåtid Nordens språk med røtter og føtter . Foreningen Norden (http://eplads.norden.org/nordenssprak/kap2/2a/01.asp) ( 40 sider )

Språkutvikling og språklæring, også når norsk er et andrespråk

Rønning, M., Sørland, K. og Vaagen, O. (2014). Norsk grammatikk for grunnskolelæreren ,

Oslo: Cappelen Damm (kap 5) (38 sider)

Elevtekstanalyse og -vurdering

Haugaløkken, O. K. (m.fl.) (red.) (2009). Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitets- forlaget. (Disse artiklene: Evensen, L.S.: Vurdering av skrivekompetanse; Igland, M-A.: Ein ettertankens didaktikk; Dysthe, O. & Hertzberg, F.: Den nyttige tekstresponsen) (25 sider).

Senje T og Skjong S (2005). Elevfortellinger . Kap: "En didaktisk beskrivelse av fortellingen". Oslo: Cappelen Damm . (19 sider)

Skjelbred, D. (2014). Elevens tekst - et utgangspunkt for skriveopplæring . Oslo: LNU/Cappelen

Akademiske Forlag (Kap. 1, 2, 3, 7, 8, 9, 10) (134 sider)

Skriving i ulike sjangre, særlig sakprosasjangre

Skjelbred, D. (2014). Elevens tekst - et utgangspunkt for skriveopplæring . Oslo: LNU/Cappelen

Akademiske Forlag. (Kap. 4, 5, 6) (Se også ovenfor) (46 sider)

Ytre språkhistorie etter 1800

Torp, A. og Vikør, l. (2003). Hovuddrag i norsk språkhistorie. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kapittel 8, 9, 10, 11, 12, 13) (Boka brukes også i emne 4) (88 sider)

Teorier om lesing og skriving

Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk, Bergen: Fagbokforlaget, (kap 6: Skriving) (31 sider)

Matre, S., Sjøhelle, D. K. og Solheim, R. (2012). Ekspressive tekstar av unge skrivarar: om kjensleutløp, identitetsarbeid og skriveutvikling. I: Matre, S., Sjøhelle, D.K, Solheim, R.

(red.). Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser . Oslo: Universitetsforlaget (s. 101-113)(12 sider) .

Kalleberg, K. og Kleiveland, A. E. (red.) (2010). Sakprosa i skolen . Bergen: LNU/Fagbokforlaget

(Boka er også brukt i emne 4)

(Kap 4: Skjelbred, D.: Sakprosa i lærebøkene - et historisk perspektiv.) (s. 55 - 64) (8 sider)

(Kap 6: Frønes, S. og Roe, A.: Sakprosalesing i skolen (s. 72 - 90) (15 sider) .

Øgreid, A. K. (2008). Stjålen skrivefrihet? Om argumenterende skriving på ungdomstrinnet. I:

Nergård, M. E. og Tonne, I. (red .): Språkdidaktikk for norsklærere. Mangfold av språk og tekster i undervisningen. Oslo: Universitetsforlaget (s. 68 - 81) (13 sider)

Språkholdninger og etikk & Språk og kjønn

Mæhlum, B. m.fl. (red.) (2008). Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk . Oslo: Cappelen Damm. (Kap. 6) (Boka brukes også i emne 3 og emne 4) (21 sider)

Språkdidaktikk, normer, nynorsk- og bokmålsdidaktikk & Nynorsk og bokmål

Kolberg Jansson, B. og Skjong, S. (red.) (2011). Norsk = Bokmål og nynorsk . Oslo: Det Norske Samlaget. (s. 33-108) (s.136 -160) (99 sider)

Fretland, J.O og Søyland, A. (2013). Rett og godt. Handbok i nynorskundervisning , Oslo: Det Norske Samlaget (s. 21-48 og s.101-112) (38 sider)

Mæhlum, B. (m. fl.) (2008). Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk . Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

(Kap. 5: Normer og Kap. 9: Skriftvariasjon). (Boka brukes også i emne 3) (50 sider)

Nergård, M. E. og Tonne, I. (red.) (2008): Språkdidaktikk - mangfold i språk og tekster i undervisningen.

Oslo: Universitetsforlaget. Disse artiklene: Innledninga; Herzberg, F.; Nergård, M. E. og Tonne, I.; Tonne, I. og Sakshaug, L.; Skjong, S. og Vederhus, I. ( 80 sider )

Bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser i skriving

Bjarnø, V. (2013).Internett som portåpner til skriving. I: Bjarnø, V., Nergård M. E. & Aarsæther, F.:

Språklig mangfold og læring. Oslo: Gyldendal Akademisk (10 sider).

Iversen, H.M. og Otnes, H. (2016) Å lære å skrive , Oslo: Universitetsforlaget (Kap 3 og 4) (55 sider). Denne boka er også aktuell på Emne 4.

Retorikk

Bakken, J. (2014). Retorikk i skolen. Oslo:Universitetsforlaget. (Kap 2-8) (Boka er også relevant for elevtekstanalyse, se over. Den brukes også i emne 3.) (56 sider)

Totalt faglitteratur Emne 1: 1074 sider

Nettressurser, grammatikkøvelser mm.

http://www.sprakrad.no/Tema/Skole/

http://www.nynorsksenteret.no/ http://www.tekstlab.uio.no/grei/

Øvingsbok i nynorsk: Almenningen, Bjørkvold og Søyland (2012). Praktisk

nynorsk for lærarstudentar. Oslo: Samlaget.

OPPSLAGSVERK FOR ALLE EMNER

Andersen, P. T. (2012). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget

Birkeland, T., Risa, G. og Vold, K.B. (2005). Norsk barnelitteraturhistorie . Oslo: Det Norske Samlaget

Claudi, M. B. (2010). Litterære grunnbegreper . Fagbokforlaget. (197 sider)

Lothe, J., Refsum, C. & Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon . Oslo: Kunnskapsforlaget

Faarlund, J. T., Lie, S. & Vannebo, K.I. (1995). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget Grepstad, O. (1997). Det litterære skattkammer. Sakprosaen i teori og retorikk. Oslo: Samlaget

Johnsen, E. B. og Eriksen, T.B. (red.) (1998). Norsk litteraturhistorie. Sakprosa. Bind I og 2. Oslo: Universitetsforlaget

Nynorskordboka og bokmålsordbok. For eksempel ordbøkene Lingua fra Kunnskapsforlaget, som ble revidert i 2009 og fikk flere ordklassebetegnelser i tråd med ny ordklasseinndeling (nettressursene nevnt under er oppdatert fra høsten 2012).

Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html Læreplanverket for Kunnskapsløftet LK06 (Utdanningsdirektoratet, 2013)