Programplaner og emneplaner - Student
GLU-NOR-E1 Norsk Emne 1 - grunnskolelærer 5-10 trinn Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Norwegian, 5-10 Grade, Module 1
- Studieprogram
-
Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2016/2017
- Emnehistorikk
-
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i følge Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn.
Kunnskap
Studenten
- har bred kunnskap om språket som system og språket i bruk
- har bred kunnskap om relevante teorier om skriving og skriveopplæring
- har kunnskap om skrivestrategier
- har omfattende innsikt i hvordan elever på ungdomstrinnet kan videreutvikle skriveferdighetene sine
- har kunnskap om norsk språkhistorie etter 1800 og om gjeldende normering av bokmål og nynorsk
- har metaspråk og språklig bevissthet
- har kunnskap om den gjeldende læreplanen for skolens norskfag
- har kunnskap om bruk av digitale verktøy i norskfaget
Ferdigheter
Studenten
- kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetoder i skriveopplæring fra 5. til 10. trinn, for elever som skriver på bokmål og elever som skriver på nynorsk
- kan kontrastere norsk med andre språk og bruke kontrastive metoder i språkopplæringa
- kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av skriftlige elevtekster for å fremme læring
- kan legge til rette for at elevene får skrive sakprega tekster og fiksjonstekster av ulikt slag
- kan bruke kunnskap om skriftspråksnormering i skriveopplæringa
- kan rettlede elever i ulike former for skriftlig argumentasjon
- kan vurdere norskundervisning på ulike trinn fra 5. til 10. trinn og grunngi faglige valg
- kan legge til rette og gjennomføre undervisning i den målforma som er sidemål for elevene
- kan sette i gang, rettlede og vurdere skriftlig tekstproduksjon hos elever på ungdomstrinnet og grunngi karakterene en setter
- kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
- kan bruke ulike vurderingsmåter i norskfaget
Generell kompetanse
Studenten
- er stødig i skriftlig bokmål og nynorsk
- kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper
- kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag
- kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dem til aktiv deltakelse i det offentlige liv
Siden faget er en integrert del av grunnskolelærerutdanningen, vil flere av læringsutbytteformuleringene stå sentralt i samarbeidet med faget pedagogikk og elevkunnskap og med de ulike trinnene i profesjonsutdanningens praksisopplæring.
Innhold
After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:
Knowledge
The student
- has advanced knowledge of how science is put to use and how it shapes and is shaped by society
- has thorough knowledge of how the media represents science, scientific uncertainty and risks
Skills
The student
- is able to critically analyze practical journalistic work and science writing which covers scientific issues or uses scientists as expert sources
- is able to critically use this knowledge to explore other ways of representing science and science related issues in journalistic work and science writing
- has developed and perfected his/her science journalism and/or science writing
- can apply relevant methods to explore this area of journalism and science writing
- can inspire colleagues and students to reflect on the role of science in society and journalism/science writing
- is able to communicate key issues in the research area Science and the media
General competence
The student
- is able to analyze professional and occupational issues as well as questions in research ethics
- is well qualified to present academic scientific work as well as analysis of journalistic and science writing material and is able to give and receive constructive criticism and response
- is able to discuss ethical issues in science
- has acquired journalistic and/or science writing skills through practice and increased knowledge of the scientific processes and science reporting
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
In a democratic society, science and scientific communities should be subject to a rigorous process of dialogue and critique. However, many science writers and journalists covering science have tended to regard themselves solely as translators and disseminators of scientific knowledge. Scientific institutions have, for their part, become increasingly skillful in shaping the image of science in the public. This course draws upon studies of how the media represent science, scientific uncertainty and risk. The students will be encouraged to explore other ways of representing science and science related issues in science writing and journalistic work.
Language of instruction is English.
Vurdering og eksamen
Individuell skriftlig eksamen under tilsyn og uten hjelpemidler. Omfang seks timer. Vekt på språklige temaer som er relatert til skriving. Målform: Bokmål. Det benyttes intern og ekstern sensor.
Eksamen gjennomføres i første semester.
Karakterskala
Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.
Pensum Emne 1
Oppdatert 6. juni 2016.
FAGLITTERATUR
Språket som system og språket i bruk
Rønning, M., Sørland, K. og Vaagen, O. (2014). Norsk grammatikk for grunnskolelæreren , Oslo: Cappelen Damm (186 sider)
Kulbrandstad, L. A. (2005). Språkets mønstre . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2: "Betydningsmønstre" (10 sider)
Norsk språk i et nordisk og internasjonalt perspektiv
Torp, A. (2004). Nordiske språk i fortid og nåtid Nordens språk med røtter og føtter . Foreningen Norden (http://eplads.norden.org/nordenssprak/kap2/2a/01.asp) ( 40 sider )
Språkutvikling og språklæring, også når norsk er et andrespråk
Rønning, M., Sørland, K. og Vaagen, O. (2014). Norsk grammatikk for grunnskolelæreren ,
Oslo: Cappelen Damm (kap 5) (38 sider)
Elevtekstanalyse og -vurdering
Haugaløkken, O. K. (m.fl.) (red.) (2009). Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitets- forlaget. (Disse artiklene: Evensen, L.S.: Vurdering av skrivekompetanse; Igland, M-A.: Ein ettertankens didaktikk; Dysthe, O. & Hertzberg, F.: Den nyttige tekstresponsen) (25 sider).
Senje T og Skjong S (2005). Elevfortellinger . Kap: "En didaktisk beskrivelse av fortellingen". Oslo: Cappelen Damm . (19 sider)
Skjelbred, D. (2014). Elevens tekst - et utgangspunkt for skriveopplæring . Oslo: LNU/Cappelen
Akademiske Forlag (Kap. 1, 2, 3, 7, 8, 9, 10) (134 sider)
Skriving i ulike sjangre, særlig sakprosasjangre
Skjelbred, D. (2014). Elevens tekst - et utgangspunkt for skriveopplæring . Oslo: LNU/Cappelen
Akademiske Forlag. (Kap. 4, 5, 6) (Se også ovenfor) (46 sider)
Ytre språkhistorie etter 1800
Torp, A. og Vikør, l. (2003). Hovuddrag i norsk språkhistorie. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kapittel 8, 9, 10, 11, 12, 13) (Boka brukes også i emne 4) (88 sider)
Teorier om lesing og skriving
Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk, Bergen: Fagbokforlaget, (kap 6: Skriving) (31 sider)
Matre, S., Sjøhelle, D. K. og Solheim, R. (2012). Ekspressive tekstar av unge skrivarar: om kjensleutløp, identitetsarbeid og skriveutvikling. I: Matre, S., Sjøhelle, D.K, Solheim, R.
(red.). Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser . Oslo: Universitetsforlaget (s. 101-113)(12 sider) .
Kalleberg, K. og Kleiveland, A. E. (red.) (2010). Sakprosa i skolen . Bergen: LNU/Fagbokforlaget
(Boka er også brukt i emne 4)
(Kap 4: Skjelbred, D.: Sakprosa i lærebøkene - et historisk perspektiv.) (s. 55 - 64) (8 sider)
(Kap 6: Frønes, S. og Roe, A.: Sakprosalesing i skolen (s. 72 - 90) (15 sider) .
Øgreid, A. K. (2008). Stjålen skrivefrihet? Om argumenterende skriving på ungdomstrinnet. I:
Nergård, M. E. og Tonne, I. (red .): Språkdidaktikk for norsklærere. Mangfold av språk og tekster i undervisningen. Oslo: Universitetsforlaget (s. 68 - 81) (13 sider)
Språkholdninger og etikk & Språk og kjønn
Mæhlum, B. m.fl. (red.) (2008). Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk . Oslo: Cappelen Damm. (Kap. 6) (Boka brukes også i emne 3 og emne 4) (21 sider)
Språkdidaktikk, normer, nynorsk- og bokmålsdidaktikk & Nynorsk og bokmål
Kolberg Jansson, B. og Skjong, S. (red.) (2011). Norsk = Bokmål og nynorsk . Oslo: Det Norske Samlaget. (s. 33-108) (s.136 -160) (99 sider)
Fretland, J.O og Søyland, A. (2013). Rett og godt. Handbok i nynorskundervisning , Oslo: Det Norske Samlaget (s. 21-48 og s.101-112) (38 sider)
Mæhlum, B. (m. fl.) (2008). Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk . Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
(Kap. 5: Normer og Kap. 9: Skriftvariasjon). (Boka brukes også i emne 3) (50 sider)
Nergård, M. E. og Tonne, I. (red.) (2008): Språkdidaktikk - mangfold i språk og tekster i undervisningen.
Oslo: Universitetsforlaget. Disse artiklene: Innledninga; Herzberg, F.; Nergård, M. E. og Tonne, I.; Tonne, I. og Sakshaug, L.; Skjong, S. og Vederhus, I. ( 80 sider )
Bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser i skriving
Bjarnø, V. (2013).Internett som portåpner til skriving. I: Bjarnø, V., Nergård M. E. & Aarsæther, F.:
Språklig mangfold og læring. Oslo: Gyldendal Akademisk (10 sider).
Iversen, H.M. og Otnes, H. (2016) Å lære å skrive , Oslo: Universitetsforlaget (Kap 3 og 4) (55 sider). Denne boka er også aktuell på Emne 4.
Retorikk
Bakken, J. (2014). Retorikk i skolen. Oslo:Universitetsforlaget. (Kap 2-8) (Boka er også relevant for elevtekstanalyse, se over. Den brukes også i emne 3.) (56 sider)
Totalt faglitteratur Emne 1: 1074 sider
Nettressurser, grammatikkøvelser mm.
http://www.sprakrad.no/Tema/Skole/
http://www.nynorsksenteret.no/ http://www.tekstlab.uio.no/grei/
Øvingsbok i nynorsk: Almenningen, Bjørkvold og Søyland (2012). Praktisk
nynorsk for lærarstudentar. Oslo: Samlaget.
OPPSLAGSVERK FOR ALLE EMNER
Andersen, P. T. (2012). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget
Birkeland, T., Risa, G. og Vold, K.B. (2005). Norsk barnelitteraturhistorie . Oslo: Det Norske Samlaget
Claudi, M. B. (2010). Litterære grunnbegreper . Fagbokforlaget. (197 sider)
Lothe, J., Refsum, C. & Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon . Oslo: Kunnskapsforlaget
Faarlund, J. T., Lie, S. & Vannebo, K.I. (1995). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget Grepstad, O. (1997). Det litterære skattkammer. Sakprosaen i teori og retorikk. Oslo: Samlaget
Johnsen, E. B. og Eriksen, T.B. (red.) (1998). Norsk litteraturhistorie. Sakprosa. Bind I og 2. Oslo: Universitetsforlaget
Nynorskordboka og bokmålsordbok. For eksempel ordbøkene Lingua fra Kunnskapsforlaget, som ble revidert i 2009 og fikk flere ordklassebetegnelser i tråd med ny ordklasseinndeling (nettressursene nevnt under er oppdatert fra høsten 2012).
Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html Læreplanverket for Kunnskapsløftet LK06 (Utdanningsdirektoratet, 2013)