EPN

GLSM6100 Lærerrollen og begynneropplæring i matematikk og norsk Emneplan

Engelsk emnenavn
The role of the teacher and personalised teaching in math and norwegian
Studieprogram
Grunnleggende lese- skrive- og matematikkopplæring
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2021/2022
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Det faglege innhaldet i emne 1 er delt i 5 studiepoeng norsk, 5 studiepoeng matematikk og 5 studiepoeng pedagogikk og elevkunnskap. 

Forkunnskapskrav

Opptak til studiet

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • undervisningskunnskap om matematikken elevane arbeider med på 1.-4. trinn, særleg talomgrep, talsystem, addisjon og subtraksjon og kunnskap om matematikkens historiske utvikling
  • kunnskap om lese- og skriveteoriar og om ulike teoriar innan lese- og skriveopplæring, med særleg vekt på begynnaropplæringa
  • kunnskap om eit breitt metoderepertoar for undervising i matematikk og norsk både for enkeltelevar og grupper av elevar og ulike teori- og forskingsbaserte grunngjevingar for metodane
  • kunnskap om barnet som skulestartar og om barns språk og omgrepsutvikling som grunnlag for læring
  • kunnskap om innhaldet i og grunngjevingane for dei sentrale styringsdokumenta som regulerer skulens verksemd og om utfordringar som ligg i realiseringa av intensjonane i dei

Ferdigheiter

Studenten kan

  • kommunisere munnleg og skriftleg i matematikk- og norskundervisninga med bruk av ulike språklege uttrykk, representasjonsformer, konkretiseringsmateriell og illustrasjonar, og kan òg fremje slike ferdigheiter hos elevane
  • ta i bruk og vurdere ulike digitale verktøy i begynnaropplæringa
  • planleggje, leie, variere og observere læringsarbeid
  • leggje til rette for læringa til elevane med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjonar, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosessar

Generell kompetanse

Studenten kan

  • arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevars læring og utvikling i fag og på tvers av fag
  • nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon
  • på eit reflektert og fagleg grunnlag vere i dialog med elevane og deira føresette om den faglege, personlege og sosiale læringa og utviklinga til elevane

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å ta eksamen føreset godkjente arbeidskrav og deltaking i bestemte faglege aktivitetar.

Arbeidskrav

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før ein kan ta eksamen i emne 1 (første studieår):

  • Fleirfagleg skriftleg gruppeoppgåve med munnleg presentasjon om begynnaropplæring, basert på observasjonar i praksis etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. Omfang om lag 10 sider.
  • Matematikk: Individuell arbeidsmappe. Studentane leverer minst to mappearbeid knytt til fagemna i matematikk etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. Mappene skal leverast til faglærar, som gjev tilbakemelding til studenten. Omfang om lag seks sider kvar. Den munnlege eksamineringa i 2. studieår tar utgangspunkt i arbeidsmappa i matematikk, som inneheld tekstar studentane har arbeidd med i løpet av heile studiet, både 1. og 2. studieår.
  • Pedagogikk og elevkunnskap: Gruppeoppgåve om klasseleiing, basert på observasjon av ein lærer på fjerde trinn etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. Omfang om lag seks sider.

Faglege aktivitetar med krav om deltaking

  • Deltaking i fleirfagleg periode om begynnaropplæring. Det er krav om deltaking fordi det i denne perioden blir gitt ein fagleg introduksjon som vil vere eit nødvendig grunnlag for det vidare lærarstudiet og yrkesprofesjonen. Det kan gjevast ei større, kompensatorisk oppgåve ved stort gyldig fråvær. Manglande frammøte og deltaking i arbeidet med respons og/eller munnlege framlegg kan føre til at studenten ikkje får avleggje eksamen i emne 1. For å få avleggje eksamen blir det kravd minimum 80 prosent deltaking.
  • Deltaking på munnleg presentasjon av fleirfagleg gruppeoppgåve og å gje vurdering til ei anna studentgruppe. Det er ikkje høve til fråvær. Det blir gitt ei moglegheit til å gjere arbeidskravet seinare; studenten har sjølv ansvar for å avtale dette med faglærar. Manglande frammøte og deltaking på munnleg framlegg kan føre til at studenten ikkje får avleggje eksamen i emne 1.

Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking.

Vurdering og eksamen

Avsluttande vurdering blir gjennomført i haustsemestret. Eksamen er ein individuell skriftleg skuleeksamen med tilsyn. Omfang: seks timar. 

Hjelpemidler ved eksamen

Vurderingsuttrykk

Bestått/Ikkje bestått

Sensorordning

Det blir nytta tre interne sensorar.