EPN-V2

GLMATUTM5-10 Matematikk Emne 4 - grunnskolelærer 5-10 trinn Emneplan

Engelsk emnenavn
Mathematics, 5-10 Grade, Module 4
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2017/2018
Emnehistorikk
  • Forkunnskapskrav

    Ingen forkunnskapskrav

  • Læringsutbytte

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig geometri og måling, og innen de matematiske temaene som blir valgt ut til fordypning i emne 4
    • har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
    • har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
    • har kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
    • har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
    • har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
    • har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole
    • har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
    • har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
    • har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
    • har kunnskap om matematikkens historiske utvikling
    • har kunnskap om bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser, spesielt bruk av dynamisk programvare for geometri
    • har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barne- og ungdomstrinnet
    • har undervisningskunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer, og erfaring med matematiske teoribygninger innen for eksempel geometri, trigonometri, algebra, tallteori
    • har kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosessen: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne
    • har kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
    • har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
    • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
    • kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
    • kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
    • kan bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
    • kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller matematikkfaglig emne relevant for trinn 5-10
    • kan bruke kvantitative og kvalitative forskningsmetoder til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkelser
    • kan bidra i lokalt læreplanarbeid
    • kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
    • kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter

    Generell kompetanse

    Studenten

    • har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
    • har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
    • har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn
    • kan initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning
    • kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis
  • Innhold

    • Geometri og måling.
    • Utvalgt tema til fordypning.
    • Bevis og teoribygging i matematikk.
    • Matematikkdidaktisk forskningsmetode.

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Studiet er organisert med undervisning og studiegrupper. Arbeidet i studiegruppene er nært knyttet til undervisningen. I studiet vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av studiet, både individuelt og i grupper. Det kan dreie seg om arbeid med og refleksjoner rundt elevers arbeid med matematikk, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Noen av arbeidskravene kan bli knyttet til arbeid i veiledet praksis.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

    • To skriftlige oppgaveinnleveringer knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Omfang maks. 2000 ord per oppgave. Minst ett av disse skal kreve bruk av IKT som hjelpemiddel. Individuelle innleveringer.
  • Vurdering og eksamen

    Eksamen består av to komponenter:

    • 1: Skriftlig utviklingsarbeid i gruppe. Normalt 4 studenter per gruppe. Omfang: mellom 8500 og 10500 ord.
    • 2: Individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i det skriftlige utviklingsarbeidet, men også vil omfatte andre spørsmål knyttet til pensum for emne 4. Omfang: ca. 30 minutter.

    Begge komponenter må være gjennomført for at vurdering skal kunne foretas. De to eksamenskomponentene vurderes samlet. Den muntlige delen tillegges størst vekt. Det gis én karakter.

  • Vurderingsuttrykk

    Gradert skala A-F

  • Sensorordning

    Begge eksamenskomponentene vurderes av en intern og en ekstern sensor.