G5RLE2200 RLE Emne 2 - grunnskolelærer 5-10 trinn Emneplan

Emnet omfatter de religiøse tradisjonene hinduisme og buddhisme og deres grunnleggende ideer og praksiser. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Emnet innbefatter også livssyn, humanisme, etikk og filosofi. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på fortellingsdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• religions- og livssynsmangfoldet i grunnskolen
• hinduisme og buddhisme: grunnleggende trosinnhold og oppfatninger, praksis, etikk og estetiske uttrykk
• hinduisme og buddhisme: innhold og betydning av religiøse seremonier og høytider, kunnskap om hellige rom
• hinduisme og buddhisme: ulike forståelser av gud/det guddommelige og ulike forståelser av forholdet mellom tradisjonene
• hinduisme og buddhisme: hellige teksters hovedinnhold, historiske bakgrunn og sentrale fortellinger,
• sikhisme og nyreligiøsitet: innføring i emnene
• sammenlikninger mellom religiøse tradisjoner og sekulære livssyn
• etiske teorier og bruken av disse i forhold til noen aktuelle problemstillinger
• vestlig filosofihistorie med vekt på antikken, særlig menneskesyn og etikk
• humanisme som filosofisk perspektiv i ulike varianter i brytning med andre menneskesyn gjennom historien
• humanisme som livssyn i historisk kontekst, med vekt på menneskesyn, virkelighetsforståelse, etikk, praksis, og estetiske uttrykk
• fagdidaktikk med særlig vekt på fortellingsdidaktikk og dialog

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre en inkluderende undervisning som gir rom for ulike perspektiver på religion og livssyn
• planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og de flerkulturelle utfordringene
• sette seg inn i unges tanker og forestillinger om religiøse og filosofiske spørsmål og kan samtale med dem om dette
• samtale med unge om forhold som oppstår i forbindelse med vanskelige livssituasjoner
• bruke sentrale arbeidsmåter med vekt på dialog, utforskning, sammenlikning og kritisk og analytisk arbeid i undervisning og læring
• samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget
• gjennomføre tilpasset opplæring i RLE, blant annet med hensyn til elevar med bakgrunn i ulik tro og ulike livssyn
• legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i undervisningen
• kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter
• reflektere kritisk over innholdet i faget, over verdimålsettingene for faget og over forholdet mellom fag, undervisning og egen utvikling i yrkesutøvelsen
• bruke internett og digitale læremidler på ein kritisk og pedagogisk måte i undervisningen

Generell kompetanse

Studenten

• har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
• kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
• har forståelse for rollen som verdiformidler i den flerkulturelle skolen

• Minst 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen.
• Deltakelse i fagdidaktisk verksted om filosofi. Det er krav om deltakelse i verkstedet fordi det faglige innholdet gir en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom pensumlitteraturen. Fravær fra verkstedet kan tas igjen ved at studenten deltar på utsatt verksted som blir arrangert senere i semesteret.
• Deltakelse på ekskursjoner til budhisttempel, og hindutempel. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver om lag én A4-side fra besøket.
• Hvert annet år tilbys, om mulig, studietur til India. Studieturen regnes som en fordypning. Det tilbys alternative fordypninger: Arbeid med digitale læremidler i RLE og fordypning i filosofi og muntlige ferdigheter. Alle deltar på en av disse fordypningene som tilbys. Det er ulike arbeidskrav knyttet til de alternative fordypningene.

Individuell muntlig eksamen, omfang ca. 30 minutter. Studentene prøves i pensum emne 1 og 2. Eksamen bedømmes av to interne sensorer. Emnet er underlagt tilsynssensur, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.

Karakterskala

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Pensum RLE 1 ¿ Emne 2

(ca. 750 sider)

Med forbehold om endringer

Denne listen omfatter pensum og pensumbøkene i RLE. Der det står enten ¿ eller kan du velge mellom likeverdige alternativer. Litteratur merket med F ligger i tekstarkiv på Fronter.

Læreplaner

Generell del av Kunnskapsløftet (LK06).

Læreplan 2008 i Religion, Livssyn og Etikk. F

Fellespensum for emne 1 og 2

Sødal, Helje Kringlebotn (red.) 2009: Religions- og livssynsdidaktikk . Bergen: Høyskoleforlaget. Kapittel 1-3 og 5-8. Omfang ca. 122 sider

Fagdidaktikk (ca. 23 sider)

Børresen, Beate mfl. 2012: Muntlig kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 7: Samtale. Omfang 23 sider. F

Hinduisme, buddhisme, sikhisme og nyreligiøsitet. Livssyn med vekt på humanisme (ca. 250 sider)

Enten:

Eidhamar, Levi Geir (red.) 2004: Religioner og livssyn . Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapitlene om

hinduisme og buddhisme. Omfang ca. 100 sider

Eller:

Neegaard, Gunnar (red.) 2006: Logos og Dharma. Bergen: Fagbokforlaget. Kapitlene om hinduisme og buddhisme. Omfang ca. 103 sider

Breidlid, Halldis og Tove Nicolaisen, 2011: I begynnelsen var fortellingen, 2. utg . Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 4 og 5. Omfang ca. 60 sider

Eidhamar, Levi Geir (red.) 2004: Religioner og livssyn . Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapitlet om sikhisme. Omfang ca. 10 sider F

Neegaard, Gunnar (red.) 2006: Logos og Dharma. Bergen: Fagbokforlaget. Kapitlet om nyreligiøsitet. Omfang ca. 20 sider F

Per Anders Aas: Humanisme. Pax forlag, Kapitlene 1, 4 (fra side 129) og 6 (side199¿200). Omfang ca. 60 sider.

Etikk og filosofi (ca. 324 sider)

Børresen, Beate og Malmhester, Bo 2008: Filosofere i barnehagen. Kapittel 2. Omfang 10 sider. F

Børresen, Beate 2009: «Å kunne uttrykke seg muntlig» med filosofi som utgangspunkt. Omfang 15 sider. F

Ohlsson, Ragnar 1999: Farorna med filosofi med barn. Seminarinnlegg. Omfang 9 sider. F

Leer-Salvesen, Paul mfl. 2007: Den Andre. Etikk og filosofi i skolen . Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapitlene 1-2 og 4-15. Omfang 250 sider

Per Anders Aas 2011: Humanisme , Oslo: Pax forlag. Kapittel 2. Omfang 40 sider.

Kildetekster (ca. 100 sider)

Verdenserklæringen om menneskerettighetene . F URL: http://www.fn.no/erklaeringer_og_konvensjoner/menneskerettigheter/verdenserklaeringen_om_menneskerettighetene

FNs barnekonvensjon . F URL: http://www.fn.no/FN-informasjon/Avtaler/Menneskerettigheter/Barnekonvensjonen-barns-rettigheter

ILO- konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater . F URL: http://www.fn.no/ilo/ilo_informasjon/konvensjoner/urbefolkninger/konvensjon_nr_169_om_urbefolkninger_og_stammefolk_i_selvstendige_stater

Norsk humanistiskmanifest 2006. URL: http://www.human.no/Humanisme/Hva-er-humanisme/ F

Melsom, Kaja 2007: Uvitenhetens ideal. Omfang 5 sider. F

Norman, Richard 2007: Humanisme. Omfang 13 sider. F

Fra Bhagavadgita og andre hinduistiske tekster . Tekstene er: Bhagavadgita 9-11, fortellinger om Krishna, dikt av Mirabai og Tulsidas. (Ca. 10 sider). F

Fra Buddhas fortellinger : F

Tekster fra Buddhacarita : `Buddhas fødsel¿, `Buddha som asket¿, `Oppvåkningen¿.

Tekster fra Mahãvagga , som er en del av Vinaya-Pitaka : `De første disiplene¿, `Lærens hjul settes i gang¿, `Alt brenner¿.

Tekster fra Dhammapada : `Lykkelig er den¿, `Onde og gode tanker¿, `Av vennlighet tar hatet slutt¿.

Fra Lotussutraen : F

Lignelsen om den bortkomne sønn.