G5PRA3 Praksis grunnskole 5-10 trinn 3. år Emneplan

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge fra forhistorisk tid til i dag
• har kunnskap om ulike samfunn, kulturer og historiske vilkår
• har kunnskap om og kan bruke samfunnsvitenskapelige grunnbegreper
• har kunnskap om barn og unges rettigheter, demokrati og deltakelse
• har kunnskap om norsk og internasjonal politikk og samfunnsinstitusjoner
• har innsikt i de historiske forutsetningene for utviklingen av det norske demokratiet
• har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk
• kjenner til undervisningspraksis i samfunnsfag i grunnskolen
• har kunnskap om samfunnsinstitusjoner, nære fellesskap og ulike kulturer
• har kunnskap om landskapsformene i dagens Norge og om hvordan man kan bruke slik kunnskap i opplæringen
• har kunnskap om sentrale utviklingstrekk i Sàpmi
• har innsikt i sentrale begreper og forhold knyttet til mangfold og identitet i det flerkulturelle Norge

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på 1.-7. trinn, tilpasset ulike grupper elever
• kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger
• kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
• kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget
• kan arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag
• kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen
• kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
• kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial bakgrunn og kulturell bakgrunn

Generell kompetanse

Studenten

• kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene
• kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
• kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig
• kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn
• har innsikt i barns forståelse av faget

Se fagplanen.

Etter fullført praksisopplæring i tredje og fjerde studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling
• har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
• har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon

Ferdighet

Studenten

• kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i fagene
• kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder
• kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever
• kan delta i lokalt læreplanarbeid
• kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen
• kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på
• kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet
• har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse
• har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver
• har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse
• har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører

Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis, slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. I tredje studieår er det spesielt lagt vekt på skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. Praksisopplæringen har et omfang på 30 dager og skal være på 8. - 10 trinn. I fjerde studieår legges det vekt på skolen som lærende organisasjon og hvordan man kan legge til rette for kontinuerlig fornying av lærerkompetansen. Praksisopplæringen har her et omfang på 10 dager og er på 5.-10. trinn.

Profesjonstemaer

Veiledet praksisopplæring i tredje og fjerde studieår forbereder studenten ytterligere på å bli grunnskolelærer på 5. til 10. trinn. I første og andre år har studenten hatt 60 studiepoeng i fag 1, som er enten engelsk, matematikk eller norsk. I tredje studieår fortsetter studenten med sitt valgte fag II, som er ett av fagene kroppsøving, musikk, naturfag, RLE eller samfunnsfag. Praksisopplæringen vil ha spesielt fokus på å bli lærer i de to fagene studenten har valgt. Praksislærer og studenter diskuterer hvordan det arbeides med disse skolefagene i norsk skole og i praksisskolen spesielt. I de ulike fagplanene omtales praksis med utgangspunkt i profesjonstemaene for studieåret og det enkelte skolefags egenart.

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i tredje og fjerde studieår følgende profesjonstemaer (for mer detaljert informasjon se vurderingsrapport):

Tredje og fjerde studieår:

1. Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner.
2. Klasseledelse - elevenes deltakelse.
3. Lokalt utviklingsarbeid.
4. Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
5. Overganger elevene møter i utdanningsforløpet.
6. Handle og begrunne ut fra profesjonsetiske krav og utfordringer.
7. Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.

Vurderingsrapporten er organisert etter profesjonstemaene med underpunkter. Arbeidskrav i fagene som er knyttet til praksisopplæringen vil også være omtalt i vurderingsrapporten.

Individuell muntlig eksamen på inntil 30 minutter med 2 timers forberedelsestid. Eksamen utgjør en kombinasjon av presentasjon av arbeidskrav og redegjørelse av pensumrelaterte emner.

Avsluttende karakter i Samfunnsfag 1 for 1.-7. trinn oppnås når G1SAM3100 og G1SAM3200 er gjennomført og bestått. Emnene vektes likt ved sammenslåing.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som på ordinær eksamen.

K-06 og inntil 30 paginerte sidere egenproduserte notater fra forelesninger, seminarer, ekskursjoner og litteraturlesing kan benyttes.

Det gis gradert karakter A-F.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

Fagplanen er delt inn i de tre samfunnsfagene geografi, historie og samfunnskunnskap. Undervisningen og andre aktiviteter er i stor grad knyttet til tverrfaglige temaer der alle de tre samfunnsfagene trekkes inn. Studiet i emne 2 organiseres med følgende hovetemaer:

• Samfunnsfagdidaktikk
• Forbruk og bærekraftig samfunnsutvikling
• Norsk eldre historie
• Det norske politiske systemet
• Samfunn og sosialisering

Se fagplanen.