EPN

G5PEL3100 Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emneplan

Engelsk emnenavn
Educational Theory and Teacher Knowledge of Pupil Characteristics: Pupils Who Learn
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2018/2019
Timeplan
Emnehistorikk

Fagplan

Innledning

Emneplanen gjelder for høstsemesteret i tredje studieår. Emne 3 bygger på de to første emnene og omhandler endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv. Dette innebærer kunnskap om skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med kolleger, foresatte og ulike instanser. Dette er også hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur, om samarbeidet med kommende kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling
  • har kunnskap om sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte
  • har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser
  • har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres
  • har kunnskap om overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn og ungdomstrinn og videregående skole
  • har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge
  • har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden
  • har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet, og forstår samarbeidsprosesser på ulike nivå for best mulig å legge til rette for elevenes læring

Ferdigheter

Studenten

  • kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring
  • kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler
  • kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter
  • kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse
  • kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser

Generell kompetanse

Studenten

  • kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere
  • kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
  • har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn

Innhold

Emne 3 består av følgende tre temaer:

Tema 8: Skolen som organisasjon og institusjon:

  • Skolens utfordringer i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.
  • Skole og undervisning i et historisk perspektiv.
  • Demokratisk oppdragelse og elevmedvirkning.
  • Organisasjons- og endringskunnskap.
  • Overganger mellom trinn og skoleslag.

Tema 9: Skolen som inkluderende fellesskap:

  • Lærerens utfordringer på skole - og klassenivå i møte med et sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold.
  • Håndtering av konflikter og mobbing på skole- og klassenivå.
  • Samarbeid med lokalt arbeids-, kultur - og samfunnsliv.
  • Ulike læringsarenaer med hensyn til utviklingen av grunnleggende ferdigheter.
  • Praktisk- estetiske læringsprosesser.

Tema 10: Lærerprofesjonalitet:

  • Danning og utvikling av læreridentitet og profesjonsetikk.
  • Didaktiske refleksjoner.
  • Samarbeid med relevante instanser utenfor skolen.
  • Utviklingssamtaler.
  • Profesjonelle verdivalg.

Arbeids- og undervisningsformer

I studiet vil studentene møte ulike arbeidsmåter, som for eksempel individuelt studiearbeid, gruppe- og klassearbeid, vurderingssamtaler og andre vurderingsprosesser, digitalt arbeid, skriftlig og muntlig arbeid, formidling/presentasjon, seminardeltakelse, undervisningsøvelser, arbeid med case og rollespill.

Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller trinn og kan være én - eller flerfaglig. Det legges også vekt på at arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap skal kobles til praksisopplæringen.

Flerfaglig samarbeid

I tredje studieår er de flerfaglige temaperiodene knyttet til følgende temaer:

  • Entreprenørskap og innovasjonsarbeid i yrkesliv og skole (i samarbeid med fag 1 og 2).
  • Samfunnsperspektiv, global bevissthet, bærekraftig utvikling (i samarbeid med fag 2).

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til skolens 8.-10. trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjons etisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med kolleger, foresatte og ulike instanser. 

Profesjonstemaer

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisning og praksisopplæring (jf. praksisplanen). 

  • Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner.
  • Klasseledelse - elevenes deltakelse.
  • Lokalt utviklingsarbeid.
  • Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
  • Overganger elevene møter i utdanningsforløpet.
  • Handle og begrunne ut fra profesjonsetiske krav og utfordringer.
  • Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav må studentene avtale med den aktuelle faglærer i hvert enkelt tilfelle.  

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak får ingen nye forsøk.

  • Skriftlig fagnotat på motsatt målform . Studenter som ikke har valgt faget norsk i grunnskolelærerutdanningens trinn 5-10 skal levere et skriftlig fagnotat på omlag 1000 ord. I dette skriftlige arbeidet skal det benyttes motsatt målform av den studenten til vanlig bruker. Vurderes til godkjent/ikke godkjent av en faglærer i norsk.
  • Fagnotatet skal utvikles på grunnlag av pensumlitteratur, samt LK-06s generelle del.
  • Lage skriftlig case på en side og delta på dagsseminar om konflikthåndtering.
  • Deltakelse i flerfaglig uke om entreprenørskap og innovasjonsarbeid i yrkesliv og skole
  • Deltakelse på to-dagers prosjekt med tema Det miljøbevisste menneske. Prosjektet avsluttes med en forestilling.
  • Deltakelse på dagsseminar om skolejuss. 

Studentenes forsknings- og utviklingsarbeid

  • Studentene skal i løpet av studiet utvikle kompetanse til å forstå sammenhenger mellom relevant forskning og pedagogisk praksis og utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.
  • Tredje studieår: Skriftlig fagnotat med framlegg i seminargruppe.
  • Analyse av forskningsartikler.

Frister for levering av arbeidskrav og tider for program med krav om deltakelse går fram av undervisningsplanen (se innledningen i fagplanen).

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke får deltatt på faglig aktiviteter med krav om deltakelse, avtaler i hvert enkelt tilfelle alternativt arbeidskrav med den aktuelle læreren.

Vurdering og eksamen

Avsluttende vurdering

Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemesteret og består av følgende eksamen:

  • Individuell skriftlig fagoppgave med tema Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet . Besvarelsen skal være på 3800-4000 ord. Fagoppgaven gjennomføres som en hjemmeeksamen over en uke. 

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen (samme tema). Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle.

Vurderingsuttrykk

Gradert karakter A-F.

Vurderingskriterier

  • A: Fremragende. Fremragende prestasjon, som skiller seg klart ut. Vitner om særdeles god og sammenhengende fagforståelse, selvstendig refleksjon og gjennomarbeidede og interessante perspektiv og kunnskapsvurderinger. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene.
  • B: Meget god. Meget god prestasjon med omfattende og god fagforståelse, selvstendig refleksjon og gode kunnskapsvurderinger. Fremstillingene er sammenhengende og godt strukturert.
  • C: God. En solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser god oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet.
  • D: Nokså god. Fremstillingene har noen mangler når det gjelder kunnskapsoversikt og sammenheng. Studentens forståelse og faglig refleksjon er ikke spesielt omfattende.
  • E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er klare mangler i det som presenteres av fagkunnskap og forståelse. Det er mangelfull sammenheng i fremstillingene.
  • F: Ikke bestått. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.

Sensorordning

Eksamen vurderes av to interne sensorer. Emnet er underlagt tilsynssensur.