G5NAT3300 Naturfag 1 Emneplan

Naturfag henter sine kunnskaper fra, biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 5. - 10. trinn. Lærerne skal kunne bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning.

Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer som stimulerer til undring, interesse for og positiv opplevelse av naturfaget. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Veiledet praksisopplæring tilbys aktive studenter i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 5.-10. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på ti dager.

Ingen.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har kjennskap til vanlige begrunnelser for naturfagets plass i skolen
• har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter
• har kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff
• har oversikt over navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer
• forstår hvordan vekselvirkning skjer innen og mellom økosystemets biotiske og abiotiske komponenter
• har innsikt i hvordan økosystemer kan endres over tid, både som resultat av naturlige og menneskeskapte påvirkninger, samt konsekvenser av dette for det biologiske mangfoldet
• har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til vanlige mineraler og bergarter, og til hovedtrekkene i den geologiske utviklingen på jorda
• har kunnskap om kroppens organsystemer, fosterutvikling og fødsel
• har kjennskap til helsemessige aspekter relatert til humanfysiologien
• har kunnskap om pubertet, seksualitet og helsemessige tema knyttet til dette
• har kjennskap til næringsstoffer og kan sette disse i sammenheng med kosthold og livsstilsykdommer
• har kunnskap om navnsetting, oppbygning og egenskaper hos vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette
• har kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
• har kjennskap til hvordan energibegrepet kan brukes i beskrivelsen av kjemiske prosesser
• har kunnskap om fysiske fenomener på makro og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys
• har kunnskap om mekanikk med spesielt fokus på energi og ulike energiformer, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger
• har kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener
• har kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag
• kan anvende naturfaglige kunnskaper i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener
• kan anvende relevant naturfagsutstyr, modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring
• kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter
• har strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger
• kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi
• kan bruke naturfaget som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning
• har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kjenner krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen

Det flerkulturelle perspektivet i naturfag

Naturvitenskapen er universell, og naturfagbøker fra ulike land er gjenkjennbare i for eksempel modeller og formler. Naturvitenskap og naturfaget har likevel sin kulturelle kontekst, og naturfaglærere må derfor være særlig oppmerksomme når det arbeides med fagtemaer om norsk natur og annet fagstoff der ikke alle kan forventes å ha samme referanseramme.

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.

Kjønns- og likestillingsperspektiv

Studentene vil bli kjent med forskning som viser forskjeller blant jenter og gutter når det gjelder interesser og kunnskaper i naturfag, for best mulig å kunne ivareta et kjønns- og likestillingsperspektiv i naturfagundervisningen.

Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i naturfag

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier og arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy.

Vurderingskompetanse

Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin vurderingskompetanse gjennom undervisning og litteraturstudier, og ved erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever. Kurset legger vekt både på resultatvurdering med og uten karakterer og på prosessvurdering av prosjektarbeid og andre aktivitetsbaserte undervisningsformer.

Forskningsperspektiv

I studiet av lærerutdanningsfaget naturfag møter studentene både hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og det naturfagdidaktiske forskningsfeltet. Det legges spesiell vekt på resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer som prøver å finne trender i kunnskapsutviklingen (TIMSS), utvikling av barnas naturvitenskapelige allmenndannelse (PISA) og barns synspunkter på relevansen av naturfagundervisningen (ROSE). Studentene vil møte nyere forskning i pensum og selv få forskningserfaring gjennom arbeidskrav og eksamen. Et mål for forskningsbasert undervisning i naturfag er å informere om og inkludere studentene i den forskningen som drives i naturfagseksjonen.

Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for hele det 13-årige løpet. Studenten blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i naturfag 1 avlegges:

I hovedemnet -Jorda, planeten som ble levende-:

• Skriftlig rapport fra feltarbeid. Det knyttes IKT-krav til arbeidskravet (inntil 1500 ord).

I hovedemnet -Kjemi 1-:

• Praktisk prøve i stoffkunnskap og laboratorieteknikker.
• Prøve i navn og formler for uorganiske forbindelser.

I hovedemnet -Fysikk 1-:

• Gruppepresentasjon.
• Beregninger i fysikk. Det knyttes IKT-krav til arbeidskravet.

I hovedemnet -Teknologi i skolen1-:

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter som gjelder utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv. Det knyttes IKT-krav til arbeidskravet.

I hovedemnet -Kropp og helse-:

• Designe og lage en modell som viser utseende og funksjon til et av kroppens organer/organsystemer - framlegg i gruppe og skriftlig rapport (inntil 1500 ord).

I hovedemnet -Å være lærer i naturfag":

• Et individuelt «over-tid»-prosjekt eller «interessevekkende forsøk», med framlegg. Det knyttes IKT-krav til prosjektet.
• Presentasjon av -naturfagnyhet-.
• Naturfag-i-praksis-rapport.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Fordi det er vanskelig å tilegne seg kunnskaper om feltarbeid på egen hånd, og fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om deltakelse på de aktivitetene som er nevnt nedenfor.

I hovedemnet Jorda, planeten som ble levende I:

• Deltakelse på feltkurs med for- og etterarbeid.

I hovedemnene Fysikk I, Teknologi i skolen I, Kropp og helse 1 og Å være lærer i naturfag 1 :

• Deltakelse på presentasjonsdag i fysikk I.
• Deltakelse på presentasjonsdag i teknologi i skolen 1.
• Deltakelse på presentasjonsdag i kropp og helse 1.
• Deltakelse på presentasjonsdag for arbeidskravet «Over-tid-prosjektet/Interessevekkende forsøk».

Individuell muntlig eksamen. Omfang om lag én time. Kandidaten får en time i forberedelsestid. Temaene gjøres kjent omtrent tre uker før eksamensdagen. Eksamen omfatter faglig teori, fagdidaktikk og praktisk arbeid knyttet til ett tema.

Alle trykte og skrevne hjelpemidler tillatt. Fagseksjonens samlinger er tilgjengelig.

Gradert karakter med A-F.

Muntlig eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.