G5MOH3200 Mat og helse 1, vår Emneplan

Plan er godkjent av studieutvalgets leder på fullmakt 18. juni 2013. Revidert plan er godkjent av studieutvalgets leder på fullmakt 15. januar 2015. Pensum oppdatert 22. mai 2017.

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene fastsatt av Kunnskapsdepartementet 29.01.10, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn/5.-10. tinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn/5-10. trinn ved Høgskolen i Oslo (og Akershus), fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Mat og helse er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og er det eneste skolefaget som har et innhold og arbeidsmåter der elevene kan lære å løse praktiske oppgaver og tilegne seg teori om mat og kosthold, helse, hygiene, økonomi (budsjett), miljø og forbruk. Faget er satt sammen av naturfaglige, ernæringsfaglige, samfunnsfaglige og praktiske deler.

Studentene skal gjennom studiet utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende (forebyggende), miljømessige og kulturelle dimensjon (enkeltindivider og samfunn). Mat og helse skal fremme forståelse og respekt for norske, samiske og andre lands mattradisjoner og -kultur.

Gjennom faget kan en lære seg å foreta bevisste valg som gjelder egen helse og eget miljø samt å omsette dette i praktisk handling.

Grunnskolelærere må ha kjennskap til bærekraftig utvikling og kunnskaper om lokale og globale miljøutfordringer. Produksjon og omsetning av varer i vårt moderne samfunn gir mange valgmuligheter og stiller krav til forbrukernes kompetanse slik at en kan gjøre bevisste valg om egen helse og miljø.

Ingen.

Emnet skal, utover å være et redskap for arbeidet med masteroppgaven, gi teoretisk innføring i grunnopplæringens kunnskapsgrunnlag. I tillegg til generell vitenskapsteori fokuseres det særlig på fagdanning og fagoppløsning, på ulike teoretiske retninger med særlig relevans for skole og utdanningsforskning og på fagdidaktiske og pedagogiske grunnlagsproblemer i skolearbeidet.

Forskningsmetoder ses i sammenheng både med vitenskapsteori og fremtidig oppgavearbeid. Vesentlige deler av stoffet må studenten imidlertid regne med å gjøre seg kjent med på egen hånd. Selv om delemnene vitenskapsteori og forskningsmetoder nedenfor er presentert atskilt, vil de bli sett i sammenheng slik at en kan studere relasjoner mellom kunnskapsformer og tilnærmingsmåter.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan redegjøre for sentrale temaer innen vitenskapsteori og forskningsmetodologi
• har innsikt i vitenskapsteoriers relevans for skolerette utdanningsvitenskap

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere vitenskapsteoriske spørsmål som er relevant for skolerettet utdanningsvitenskap
• kan anvende relevante metodiske tilnærminger

Generell kompetanse

Studenten

• har tilstrekkelig kunnskap til å vurdere relevansen av teorier og metoder innen skolerettet utdanningsvitenskap
• kan formidle egen og andres akkumulerte kunnskap skriftlig og på en faglig forsvarlig måte

Eksamen i høstsemesteret (G1MOH3100/G5MOH3100)

Fagoppgave i gruppe med presentasjon.

Eksamen består av en fagoppgave innen mat, ernæring, helse, livsstil, forbruk og kultur, som utarbeides gruppevis. Tema og problemstilling skal omfatte teori og didaktikk, og denne skal godkjennes av faglærer. I tillegg til innlevering av fagoppgaven skal gruppen presentere oppgaven for klassen. Nærmere beskrivelse av eksamensgjennomføringen gjøres kjent av faglærer i god tid før eksamen. Både fagoppgaven og presentasjonen må gjennomføres for at vurdering skal kunne gis. Eksamen i høstsemesteret vurderes av interne sensorer, og vurderes til bestått/ikke-bestått. Emnet er underlagt tilsynssensur.

Dersom presentasjonen må utsettes på grunn av dokumentert sykdom eller annen tvingende grunn vil denne kunne gjøres individuelt og uten klassen som publikum. Ved ny eksamen, hvor det ikke er mulig å danne grupper, vil eksamen gjennomføres individuelt.

Eksamen i vårsemesteret (G1MOH3201/G5MOH3200)

Eksamen består av to deler:

1. Et praktisk/didaktisk arbeid fremføres individuelt for en gruppe på fire til fem studenter. Studentene foreviser individuelt for valgt målgruppe etter ulike tilberedningsmetoder- og prinsipper. Gruppen mottar oppgaven minimum 48 timer før eksamenstidspunktet. Hver student har 15 minutter til rådighet ved den praktiske forevisningen.
2. Individuell muntlig eksamen på ca. 20 minutters varighet. Eksamen omfatter hele pensumlisten.

Det benyttes intern og ekstern sensor. Karakterregel: Graderte karakterer, A-F på begge eksamensdeler. Delene vektes likt ved samlet karakter.

Ved ny eller utsatt eksamen vil det praktisk/didaktiske arbeidet fremføres uten gruppe tilstede.

Det benyttes intern og ekstern sensor.

Samlet karakter

Den graderte karakteren på eksamen i vårsemesteret utgjør samlet karakter i faget.

Eksamen består av en 6-timers skriftlig eksamen under tilsyn.

Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Studenten tar ny/utsatt eksamen innen gitt frist. Eksamensformen er den samme som på ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler trykket på papir og personlige notater er tillatt.

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.