Programplaner og emneplaner - Student
G5KRØ3210 Kroppsøving 2 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Physical Education 2
- Studieprogram
-
Kroppsøving - årsstudium
- Omfang
- 30.0 stp.
- Studieår
- 2018/2019
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
I dette emnet skal du lære om pasienter og pårørende i en akutt, kritisk og kronisk kontekst, og hva som inngår i sykepleiernes funksjonsområder. Du skal lære å kommunisere med pasienter og pårørende i stress- og krisesituasjoner. Videre blir du kjent med sentrale fenomener i sykepleie som håp, utrygghet, frykt, utmattelse, smerte og kvalme. Systematisk observasjon og vurdering, sykepleie ved somatiske sykdommer, pre- og post operativ sykepleie og kompetent legemiddeladministrasjon inngår i emnet.
Forkunnskapskrav
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om mangfoldet i familieformer og barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster
- har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser
- har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står over for når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring
- har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn
- har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i
- har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike mediesamfunn
- har kunnskap om verdier, interesser og normer i ulike ungdomskulturer og den betydning dette har for ungdoms identitet
- har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter støtter opp under elevenes forståelse av egne læringsprosesser og blir viktige redskap i elevenes strategier for læring
- har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter
Ferdigheter
Studenten
- kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen
- kan bidra til at alle elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter i muntlig, lesing og skriving for å gjøre dem i stand til å møte skolens og samfunnets utfordringer
- kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser
- kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen
- kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
- kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding
- kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon
Generell kompetanse
Studenten
- har forståelse for betydningen av skolens rammefaktorer når det gjelder elevenes læring
- kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling
Læringsutbytte
I studiet vil studentene møte ulike arbeidsmåter, som for eksempel individuelt studiearbeid, gruppe- og klassearbeid, vurderingssamtaler og andre vurderingsprosesser, digitalt arbeid, skriftlig og muntlig arbeid, formidling/presentasjon, seminardeltakelse, undervisningsøvelser, arbeid med case og rollespill.
Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller trinn og kan være én - eller flerfaglig. Det legges også vekt på at arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap skal kobles til praksisopplæringen.
Flerfaglig samarbeid
I andre studieår er det flerfaglige temaperioder knyttet til fag 1 og 2:
- Kulturelt og språklig mangfold i skolen.
- Barn, ungdom og helse.
- Elevenes grunnleggende ferdigheter - samarbeid med fag 2.
Praksisopplæring
Praksisopplæringen i andre studieår er lagt til 5.-7. trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er eleven, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag.
Profesjonstemaer
For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisning og praksisopplæring (jf. praksisplanen).
- Kulturelt og språklig mangfold.
- Jenter og gutter i skolen.
- Samhandling og gruppeprosesser.
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning.
- Samarbeid med eksterne samarbeidspartnere.
- Vurdering for læring.
- Profesjonsetikk.
Innhold
Kroppsøving 2 består av fagområdene:
- Kropp, læring og undervisning 2
- Aktivitetslæring og -undervisning 2
- Kropp, funksjon, trening 2
Kropp, læring og undervisning 2
Studentene skal kunne analysere og bruke læreplanen i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning. Fagets egenart gjør at det stilles særskilte krav til klasseledelse og lærerrollen i kroppsøving. Studentene skal lære å vurdere elevers læring og utvikling i faget, og bli kjent med begrepenevurdering for læring og vurdering av læring.
Tilpasset opplæring, kjønnsdelt undervisning og leik som pedagogisk metode er andre sentrale temaer. Det tverrfaglige perspektivet blir spesielt vektlagt gjennom fokuset på uteskole og fysisk aktiv læring som begrep. Mangfold, den flerkulturelle skolen, interkulturell læring og inkluderende læringsaktiviteter er andre sentrale tema i faget. Studentene vil også få kjennskap til hva om kjennetegner et godt læringsmiljø i kroppsøving, og hvordan de kan utvikle elevenes motivasjon og selvoppfatning i og gjennom kroppsøving.
Aktivitetslæring og -undervisning 2
I dette emnet videreføres naturlig nok flere av temaene i Kroppsøving 1, samtidig som studentene også vil få innføring i enda flere aktivitets- og bevegelsesformer som de trenger i sin undervisningspraksis.
- Lag-/ballspillkurset i Kroppsøving 2 er i stor grad en forlengelse av temaene i Kroppsøving 1. Det nye i dette kurset er at studentene skal få erfaring i å utarbeide egenutviklede ballspill, og gjennomføre studentstyrt ballundervisning.
- I Kroppsøving 2 vil individuelle aktiviteter i den norske kulturarven, som ski og skøyter, stå sentralt. Emnet vil også innbefatte et eget kurs med vekt på akrobatikk og turn, og vektlegge hvordan ulike læringslandskap kan skape bevegelsesglede og fysisk-motorisk utvikling. Alternative bevegelsesaktiviteter, som parkour og andre moderne ungdomsaktiviteter, skal gi studentene en innføring i hvordan man kan legge til rette for og organisere undervisning i ulike arenaer i nærområdet.
- I dansen er kroppen instrumentet og er grunnleggende knyttet til utvikling av den enkeltes identitet og egenverdi. Sentralt i emnet står det å eksperimentere med kropp og rytmer, lære danser fra ulike kulturer og skape egne danser.
- Friluftsliv skal forberede studentene til å kunne oppholde seg i naturen, og kunne ta med egne elever på tur i skog og mark. I kurset skal studentene gjennomføre en vintertur i nærområdet over tre dager med to overnattinger ute. Oppakking, bekledning og orientering er sentrale læringsområder. I kurset friluftsliv inngår også et femdagers skikurs som innbefatter ulike former for skiaktiviteter.
- Leikens plass i dagens barnekultur har også en sentral plass i Kroppsøving 2, der studentene vil få øving i planlegging og tilrettelegging av leik i ulike miljøer.
Kropp, funksjon, trening 2
Temaet består av fysiologi og treningslære, og skal gi studentene kunnskap om hvordan man kan planlegge og gjennomføre fysisk aktivitet og trening for å skape kroppslig utvikling i kroppsøvingsfaget. Temaet består av både praktisk og teoretisk undervisning.
Arbeids- og undervisningsformer
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Utvalgte arbeidskrav gjennomføres på motsatt målform av den studenten til vanlig bruker. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav må studentene avtale med den aktuelle faglærer i hvert enkelt tilfelle.
Arbeidskrav vurderes til -Godkjent- eller -Ikke godkjent-. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen -Ikke godkjent-, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak får ingen nye forsøk.
Studentene skal lage en individuell digital dokumentasjonsmappe som skal inneholde følgende arbeidskrav:
- Gjennomføre semesterprøve (3 timer). 1. del muntlig oppgave i gruppe . 2. del individuell skriftlig oppgave.
- Gjennomføre en analyse av en faglig elevsamtale og levere et skriftlig fagnotat på ca. 1200 ord.
- Skriftlig analyse av case med vekt på tilpasset opplæring. Oppgaven skal ha et omfang på 1200 - 1400 ord.
- Deltakelse i prosjektet Kulturelt mangfold (1 uke) med undervisningsopplegg i praksis.
- Deltakelse i seminargrupper og gjennomføring av egenundervisning.
- Deltakelse i flerfaglig tema Barn, ungdom og helse (1 uke) med innlevering av prosjektrapport (praksisgruppen).
Studentenes forsknings- og utviklingsarbeid
Studentene skal i løpet av studiet utvikle kompetanse til å forstå sammenhenger mellom relevant forskning og pedagogisk praksis og utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.
Andre studieår: Intervju som vitenskapelig metode.
Akademisk skriving knyttet til Analyse av faglig elevsamtale og Caseoppgave.
Muntlig presentasjon av forskningsbasert kunnskap i seminargruppe.
Analyse av forskningsartikler.
Felleskurs andre studieår er:
- Førstehjelpskurs
Underveis i studiet kan det også forekomme krav om deltakelse i andre faglige aktiviteter. Slike krav spesifiseres i undervisningsplanen. Studenten må selv sørge for at disse kursene er godkjent. Tidspunkt, omfang og ytterligere informasjon om flerfaglige temaer og seminargruppearbeid blir publisert på høgskolens digitale læringsplattform.
Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke får deltatt på faglig aktiviteter med krav om deltakelse, avtaler i hvert enkelt tilfelle alternativt arbeidskrav med den aktuelle læreren. Dokumentasjon på gjennomført førstehjelpskurs av minst tilsvarende omfang og kvalitet i løpet av de to siste årene, fritar for førstehjelpskurs.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Avsluttende vurdering skjer i løpet av vårsemesteret gjennom innlevering av bacheloroppgaven.
Bacheloroppgaven leveres innen oppgitt frist. Oppgaven skal ha et omfang på om lag 7 000 ord og må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Bacheloroppgaven skal leveres digitalt. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering skal følge bacheloroppgaven ved innlevering.
Tittel og karakteren for bacheloroppgaven bli framhevet på vitnemålet.
Pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng) består av G1PEL1100, G1PEL2100, G1PEL3100 OG G1PEL3900. Eksamenskarakteren fra hvert emne vektes 25 prosent av avsluttende karakter og slås sammen til én samlet karakter for studieenheten.
Ny/utsatt eksamen
Dersom bacheloroppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny bacheloroppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen i Emne 4 er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert. Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved ny eksamen.
Vurdering og eksamen
Alle.
Hjelpemidler ved eksamen
Del 1 Bestått-Ikke bestått. Del 2 Gradert skala A-F.
Gradert skala ut på vitnemål.
Vurderingsuttrykk
Det benyttes ekstern og intern sensor.
Sensorordning
Sentralt i emnet er bacheloroppgaven, som har et omfang på om lag 7000 ord. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Bacheloroppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant for lærerarbeid i grunnskolen. Studentene kan velges å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon.
En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette velges ut og innhentes slik at det ikke krever samtykke fra foreldre, ekstern forskningsetisk registrering eller særskilt godkjenning.
Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet. Oppgaver innen praktiske fag kan ha med et vedlegg med utøvende eksempelmateriale.
Opptakskrav
SYKKPRA20M, SYKKPRA20K, SYKPPRA20M og SYKPPRA20K er 100 % overlappende.