G5KRØ3210 Kroppsøving 2 Emneplan

Kroppsøving 2 bygger videre på kunnskap fra Kroppsøving 1, med fokus på hvordan denne kunnskapen skal kunne brukes for å tilrettelegge god kroppsøvingsundervisning i skolen. Den didaktiske tilnærmingen refererer seg til temaer som danning, mangfold, helse og friluftsliv. Aktivitetsfaget tar for seg nye og alternative bevegelsesaktiviteter, samt at studentene skal kunne videreutvikle sine ferdigheter i praktiske emner fra Kroppsøving 1. Det vil i tillegg pålegges studentene større ansvar i undervisningen, gjennom refleksjon og studentstyrte fagdidaktiske undervisningsopplegg.

Veiledet praksisopplæring

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får øve seg i å undervise i faget under kyndig veiledning, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 5.-10. trinn i grunnskolen. Praksisopplæringen i fjerde studieår er 10 dager i høstsemesteret, og hovedtema i praksisperioden vil være planlegging av undervisning og klasseledelse i kroppsøving, inkluderende læringsmiljø, profesjonsetikk, tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Eksterne studenter, som ikke er tatt opp til den fireårige grunnskolelærerutdanningen, skal ha 20 dager veiledet praksis, 10 dager i høstsemesteret og 10 dager i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted. Hovedtema er det fagdidaktiske møtet med vekt på at studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for praksisarbeid under veiledning av praksislærer og i samarbeid med medstudenter.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om undervisningsplanlegging, -gjennomføring og -evaluering i kroppsøving
• har kunnskap om ulike vurderingsformer i kroppsøving, samt dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart
• har kunnskap om dannelsesperspektivets innvirkning på undervisningen i kroppsøving
• har kunnskap om hvordan fair play - begrepet kan anvendes i kroppsøvingsfaget
• har kunnskap om trening og treningsprinsipper for barn og unge
• har kunnskap om hvordan ulike bevegelsesmiljø påvirker barn og unges læring av bevegelser og motoriske ferdigheter

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske retningslinjer
• kan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingene og legge til rette for elevens egenvurdering
• kan videreutvikle sitt aktivitetsrepertoar, sin kroppslige erfaring og arbeidsmåter for å lede differensiert læringsaktivitet
• kan anvende relevant teori og forsking for å forbedre og utvikle egen undervisningskompetanse i kroppsøving
• kan legge til rette for læringsarbeid som kan fremme bevegelsesglede i leik, nærmiljøaktivitet og varierte bevegelsesformer
• kan inkludere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen på fagets premisser
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
• kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving
• kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og miljø
• kan utføre livreddende førstehjelp, selvberging og livberging i vann utendørs

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan arbeide med mangfold og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
• kan utøve profesjonalitet som kroppsøvingslærer
• kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om kroppsøving
• kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv

I kroppsøvingsfaget kreves det varierte arbeidsformer, og sentrale deler av teorien vil derfor bli belyst gjennom forelesninger, praktisk undervisning og arbeid, studentledet undervisning, gruppearbeid, ekskursjoner, bruk av digitale verktøy, læringsplattform, veiledet praksis og aktiv deltakelse i prosjekter. Studentene skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap og praktisk utprøving i ulike alternative aktiviteter, idrett, dans og friluftsliv, og kunne vurdere ulike undervisningsmetoder og arbeidsformer.

I undervisningen vil den praktiske virksomheten vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter. Denne praktisk-metodiske tilnærmelsen krever aktiv deltakelse og innsats av studentene. De får trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk lærerarbeid i kroppsøving. Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte kurs høst og vinter.

Grunnleggende ferdigheter i kroppsøving

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i kroppsøving som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i kroppsøving. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom prosjekter, arbeidskrav og eksamener.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Kroppsøving skiller seg fra andre fag på flere måter. Bevegelsesglede er sentralt og elevens fysisk-motorisk kompetanse er svært synlig. Kroppsøvingsundervisningen foregår på flere ulike arenaer og studentene vil gjennom studiet få øve seg på å bli tydelige i sin lærerrolle. Studentene vil gjennom praksisperioder og studentledet undervisning (av medstudenter) få muligheten til å utvikle sine evner til å organisere og tilpasse undervisningen på ulike arenaer. I tillegg vil de bli utfordret på å løse hendelser på en måte som bidrar til å skape et positivt læringsmiljø, som motiverer for læring og utvikling.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring står sentralt i kroppsøvingsfaget, og det er et uttalt ferdighetsmål at studentene kan vurdere elevenes bevegelsesmønster og fysiske forutsetninger, så vel som psykososiale forutsetninger som grunnlag for tilrettelegging og organisering av undervisning, tilbakemelding og vurdering i kroppsøving. Studentene vil gjennom praksisperioder og studentinstruksjon få utfordringer i å klare å tilrettelegge for undervisning som kan gi alle elever likeverdige muligheter til å øve på og utvikle sitt fysisk-motoriske potensiale.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin vurderingskompetanse gjennom praktisk og teoretisk undervisning og ved erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever med og uten karakter.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Gjennom studiet tar vi opp kroppsøvingsfagets utfordringer i den flerkulturelle skolen. Studiet har et kjønns- og likestillingsperspektiv, og ser på betydningen av kjønn, etnisitet, kultur, klasse og religion for kroppsøvingsundervisningen. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør de i stand til å møte og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som ensom en ressurs i kroppsøvingsfaget.

Yrkesretting

Kroppsøving er et fag med tett kobling mellom teori og praksis. Faget byr på stor variasjon og skal bidra til at studentene reflekterer over egen yrkesutøvelse og utvikler forståelsen for hva som kreves av en kroppsøvingslærer. Kroppsøvingsfaget skal forberede elevene til framtidig yrkesliv og bidra til deres personlige utvikling og dannelse.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen for Kunnskapsløftet i kroppsøving er laget for hele det 13-årige skoleløpet. Studentene blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på kroppsøvingsfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

Kroppsøving er et praktisk-estetisk fag, noe som preger både undervisningen, arbeidsmåter og arbeidskrav. Gjennom bruk av estetiske virkemidler og verktøy oppøver studentene sin kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere.

Internasjonale perspektiver

Bevegelse er grunnleggende hos alle mennesker. Fysisk aktivitet er på mange måter et internasjonalt språk, og norsk og internasjonal forskning bidrar til å videreutvikle feltet. På tvers av landegrenser er det mange fellestrekk i bevegelseskultur i form av leik, alternative aktiviteter, idrett, dans, svømming og friluftsliv. Studiet inneholder også noe engelsk litteratur som er med på å utvide studentenes internasjonale perspektiv på kroppsøvingsfaget.

Forskningsforankring

Kroppsøvingsstudiet er forsknings- og utviklingsbasert. Forskningsbaserte læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle både seg selv, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. Studentene skal utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og ta i bruk ny kunnskap.

Psykososialt læringsmiljø

Gjennom kroppsøvingsstudiet får studentene erfaring i, og kompetanse om, viktigheten av å skape et trygt og positivt læringsmiljø . Kroppsøving er et fag hvor elevenes kompetanse kommer tydeligere til uttrykk, og gjør således elevene mer sårbare. Studentene skal få kunnskap og kompetanse til å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Studenten skal kunne ha øye for elevenes psykiske helse og psykososiale risikofaktorer i skolehverdagen. Studenten skal også ha kunnskap om og kunne identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes.

Bærekraftig utvikling

Innenfor kroppsøvingsfaget er det særlig gjennom friluftsliv studentene vil få kunnskap om klima, miljø og utvikling. Dette vil gi studentene kompetanse i å støtte elevens læring om, holdninger til og handling for en fornuftig forvaltning av naturressurser og bærekraftig utvikling.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

• Arbeidskrav 1: Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig hjemmeeksamen samme studieår. Studenten må ta igjen tapt undervisning neste studieår, og gåopp til neste ordinære eksamen.
• Arbeidskrav 2: 80 % aktiv deltakelse på friluftslivkurs vinter. Omfang på kurset er tre dager med to overnattinger. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig hjemmeeksamen samme studieår. Studenten må ta igjen friluftslivskurset neste studieår, og gåopp til neste ordinære eksamen.
• Arbeidskrav 3: 80 % aktiv deltakelse på skikurs. Omfang på kurset er fem dager. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig hjemmeeksamen samme studieår. Studenten må ta igjen skikurset neste studieår, og gåopp til neste ordinære eksamen.
• Arbeidskrav 4: Godkjent planleggingsoppgave i didaktikk, der studenten både skal redegjøre for selve planleggingsprosessen i forbindelse med kroppsøvingsundervisning, og utarbeide årsplan, emneplaner og øktplaner. Omfang på denne oppgaven er 5000 ord +/- 10 %. Oppgaver som ikke godkjennes, kan omarbeides og leveres på nytt inntil to ganger samme studieår. Oppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på maksimum tre studenter, og har samme omfang uavhengig av gruppestørrelse.
• Arbeidskrav 5: Kropp, bevegelse og aktivitet. Refleksjonsblogg i gruppe, tre faglige innlegg innenfor temaet kropp, bevegelse og aktivitet. Hver gruppe skal poste sine innlegg på til sammen 2000 ord +/- 10 %, og gi skriftlig konstruktiv og faglig respons til en annen gruppe. Formålet med kravet er at studentene skal anvende kunnskap innenfor fysiologi og treningslære, med bakgrunn i praksisfeltet.
• Arbeidskrav 6: Ball II. Studentene skal i gruppe utarbeide og utvikle et eget ballspill, og gjennomføre en økt på 60 minutter med medstudenter. Hensikten med arbeidskravet er å tenke innovativt omkring ballundervisning, og at studentene skal kunne gjøre didaktiske og pedagogiske betraktninger ved sin ballundervisning i kroppsøving.
• Arbeidskrav 7: Godkjent studentledet undervisning som gjennomføres i grupper på to studenter, hvor hvert opplegg har omfang av en undervisningstime. Ved ikke godkjent studentundervisning, kan den bearbeides og gjennomføres på nytt inntil to ganger samme studieår.
• Arbeidskrav 8: Dans er en aktivitet som krever ulike arbeidsmåter og hvor skapende, kreativ og estetisk dimensjon er sentralt. Studentene skal i grupper skape og fremvise egenkomponerte danser. Ved ikke godkjent arbeidskrav kan opplegget bearbeides og gjennomføres på nytt inntil to ganger samme studieår.

Eksamen på Kroppsøving 2 består av to deleksamener:

Deleksamen 1: Praktisk-metodisk eksamen

Deleksamen 1 er en individuell praktisk-metodisk eksamen med en forberedende del og en praktisk del med objekter i sal, med påfølgende muntlig eksaminasjon.

• Forberedelse: 24 timer, alle hjelpemidler tillatt
• Gjennomføring: 40 minutter, ingen hjelpemidler tillatt
• Intern og ekstern sensor

Deleksamen 2: Skriftlig hjemmeeksamen

Deleksamen 2 er en individuell skriftlig hjemmeeksamen med varighet på fem dager.

• Alle hjelpemidler tillatt

Avsluttende karakter i Årsstudium i Kroppsøving (60 studiepoeng) oppnås når G5KRØ3110 og G5KRØ3210 er gjennomført med bestått karakter. Emnene vektes likt ved samlet karakter.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen. Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 1: Praktisk-metodisk eksamen

• Forberedelse: 24 timer, alle hjelpemidler tillatt
• Gjennomføring: 40 minutter, ingen hjelpemidler tillatt

Deleksamen 2: Skriftlig hjemmeeksamen

• Alle hjelpemidler tillatt

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Begge deleksamener: Intern og ekstern sensor