G5KRØ3210 Kroppsøving 2 Emneplan

Kroppsøving 2 bygger videre på kunnskap fra Kroppsøving 1, med fokus på hvordan denne kunnskapen skal kunne brukes for å tilrettelegge god kroppsøvingsundervisning i skolen. Den didaktiske tilnærmingen refererer seg til temaer som danning, mangfold, helse og friluftsliv. Aktivitetsfaget tar for seg nye og alternative bevegelsesaktiviteter, samt at studentene skal kunne videreutvikle sine ferdigheter i praktiske emner fra Kroppsøving 1. Det vil i tillegg pålegges studentene større ansvar i undervisningen, gjennom refleksjon og studentstyrte fagdidaktiske undervisningsopplegg.

Veiledet praksisopplæring

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får øve seg i å undervise i faget under kyndig veiledning, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 5.-10. trinn i grunnskolen. Praksisopplæringen i fjerde studieår er 10 dager i høstsemesteret, og hovedtema i praksisperioden vil være planlegging av undervisning og klasseledelse i kroppsøving, inkluderende læringsmiljø, profesjonsetikk, tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Eksterne studenter, som ikke er tatt opp til den fireårige grunnskolelærerutdanningen, skal ha 20 dager veiledet praksis, 10 dager i høstsemesteret og 10 dager i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted. Hovedtema er det fagdidaktiske møtet med vekt på at studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for praksisarbeid under veiledning av praksislærer og i samarbeid med medstudenter.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om undervisningsplanlegging, -gjennomføring og -evaluering i kroppsøving
• har kunnskap om ulike vurderingsformer i kroppsøving, samt dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart
• har kunnskap om dannelsesperspektivets innvirkning på undervisningen i kroppsøving
• har kunnskap om hvordan fair play - begrepet kan anvendes i kroppsøvingsfaget
• har kunnskap om trening og treningsprinsipper for barn og unge
• har kunnskap om hvordan ulike bevegelsesmiljø påvirker barn og unges læring av bevegelser og motoriske ferdigheter

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske retningslinjer
• kan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingene og legge til rette for elevens egenvurdering
• kan videreutvikle sitt aktivitetsrepertoar, sin kroppslige erfaring og arbeidsmåter for å lede differensiert læringsaktivitet
• kan anvende relevant teori og forsking for å forbedre og utvikle egen undervisningskompetanse i kroppsøving
• kan legge til rette for læringsarbeid som kan fremme bevegelsesglede i leik, nærmiljøaktivitet og varierte bevegelsesformer
• kan inkludere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen på fagets premisser
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
• kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving
• kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og miljø
• kan utføre livreddende førstehjelp, selvberging og livberging i vann utendørs

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan arbeide med mangfold og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
• kan utøve profesjonalitet som kroppsøvingslærer
• kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om kroppsøving
• kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv

Kroppsøving 2 består av fagområdene:

• Kropp, læring og undervisning 2
• Aktivitetslæring og -undervisning 2
• Kropp, funksjon, trening 2

Kropp, læring og undervisning 2

Studentene skal kunne analysere og bruke læreplanen i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning. Fagets egenart gjør at det stilles særskilte krav til klasseledelse og lærerrollen i kroppsøving. Studentene skal lære å vurdere elevers læring og utvikling i faget, og bli kjent med begrepenevurdering for læring og vurdering av læring.

Tilpasset opplæring, kjønnsdelt undervisning og leik som pedagogisk metode er andre sentrale temaer. Det tverrfaglige perspektivet blir spesielt vektlagt gjennom fokuset på uteskole og fysisk aktiv læring som begrep. Mangfold, den flerkulturelle skolen, interkulturell læring og inkluderende læringsaktiviteter er andre sentrale tema i faget. Studentene vil også få kjennskap til hva om kjennetegner et godt læringsmiljø i kroppsøving, og hvordan de kan utvikle elevenes motivasjon og selvoppfatning i og gjennom kroppsøving.

Aktivitetslæring og -undervisning 2

I dette emnet videreføres naturlig nok flere av temaene i Kroppsøving 1, samtidig som studentene også vil få innføring i enda flere aktivitets- og bevegelsesformer som de trenger i sin undervisningspraksis.

• Lag-/ballspillkurset i Kroppsøving 2 er i stor grad en forlengelse av temaene i Kroppsøving 1. Det nye i dette kurset er at studentene skal få erfaring i å utarbeide egenutviklede ballspill, og gjennomføre studentstyrt ballundervisning.
• I Kroppsøving 2 vil individuelle aktiviteter i den norske kulturarven, som ski og skøyter, stå sentralt. Emnet vil også innbefatte et eget kurs med vekt på akrobatikk og turn, og vektlegge hvordan ulike læringslandskap kan skape bevegelsesglede og fysisk-motorisk utvikling. Alternative bevegelsesaktiviteter, som parkour og andre moderne ungdomsaktiviteter, skal gi studentene en innføring i hvordan man kan legge til rette for og organisere undervisning i ulike arenaer i nærområdet.
• I dansen er kroppen instrumentet og er grunnleggende knyttet til utvikling av den enkeltes identitet og egenverdi. Sentralt i emnet står det å eksperimentere med kropp og rytmer, lære danser fra ulike kulturer og skape egne danser.
• Friluftsliv skal forberede studentene til å kunne oppholde seg i naturen, og kunne ta med egne elever på tur i skog og mark. I kurset skal studentene gjennomføre en vintertur i nærområdet over tre dager med to overnattinger ute. Oppakking, bekledning og orientering er sentrale læringsområder. I kurset friluftsliv inngår også et femdagers skikurs som innbefatter ulike former for skiaktiviteter.
• Leikens plass i dagens barnekultur har også en sentral plass i Kroppsøving 2, der studentene vil få øving i planlegging og tilrettelegging av leik i ulike miljøer.

Kropp, funksjon, trening 2

Temaet består av fysiologi og treningslære, og skal gi studentene kunnskap om hvordan man kan planlegge og gjennomføre fysisk aktivitet og trening for å skape kroppslig utvikling i kroppsøvingsfaget. Temaet består av både praktisk og teoretisk undervisning.

I kroppsøvingsfaget kreves det varierte arbeidsformer, og sentrale deler av teorien vil derfor bli belyst gjennom forelesninger, praktisk undervisning og arbeid, studentledet undervisning, gruppearbeid, ekskursjoner, bruk av digitale verktøy, læringsplattform, veiledet praksis og aktiv deltakelse i prosjekter. Studentene skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap og praktisk utprøving i ulike alternative aktiviteter, idrett, dans og friluftsliv, og kunne vurdere ulike undervisningsmetoder og arbeidsformer.

I undervisningen vil den praktiske virksomheten vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter. Denne praktisk-metodiske tilnærmelsen krever aktiv deltakelse og innsats av studentene. De får trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk lærerarbeid i kroppsøving. Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte kurs høst og vinter.

Grunnleggende ferdigheter i kroppsøving

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i kroppsøving som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i kroppsøving. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom prosjekter, arbeidskrav og eksamener.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Kroppsøving skiller seg fra andre fag på flere måter. Bevegelsesglede er sentralt og elevens fysisk-motorisk kompetanse er svært synlig. Kroppsøvingsundervisningen foregår på flere ulike arenaer og studentene vil gjennom studiet få øve seg på å bli tydelige i sin lærerrolle. Studentene vil gjennom praksisperioder og studentledet undervisning (av medstudenter) få muligheten til å utvikle sine evner til å organisere og tilpasse undervisningen på ulike arenaer. I tillegg vil de bli utfordret på å løse hendelser på en måte som bidrar til å skape et positivt læringsmiljø, som motiverer for læring og utvikling.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring står sentralt i kroppsøvingsfaget, og det er et uttalt ferdighetsmål at studentene kan vurdere elevenes bevegelsesmønster og fysiske forutsetninger, så vel som psykososiale forutsetninger som grunnlag for tilrettelegging og organisering av undervisning, tilbakemelding og vurdering i kroppsøving. Studentene vil gjennom praksisperioder og studentinstruksjon få utfordringer i å klare å tilrettelegge for undervisning som kan gi alle elever likeverdige muligheter til å øve på og utvikle sitt fysisk-motoriske potensiale.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin vurderingskompetanse gjennom praktisk og teoretisk undervisning og ved erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever med og uten karakter.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Gjennom studiet tar vi opp kroppsøvingsfagets utfordringer i den flerkulturelle skolen. Studiet har et kjønns- og likestillingsperspektiv, og ser på betydningen av kjønn, etnisitet, kultur, klasse og religion for kroppsøvingsundervisningen. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør de i stand til å møte og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som ensom en ressurs i kroppsøvingsfaget.

Yrkesretting

Kroppsøving er et fag med tett kobling mellom teori og praksis. Faget byr på stor variasjon og skal bidra til at studentene reflekterer over egen yrkesutøvelse og utvikler forståelsen for hva som kreves av en kroppsøvingslærer. Kroppsøvingsfaget skal forberede elevene til framtidig yrkesliv og bidra til deres personlige utvikling og dannelse.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen for Kunnskapsløftet i kroppsøving er laget for hele det 13-årige skoleløpet. Studentene blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på kroppsøvingsfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

Kroppsøving er et praktisk-estetisk fag, noe som preger både undervisningen, arbeidsmåter og arbeidskrav. Gjennom bruk av estetiske virkemidler og verktøy oppøver studentene sin kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere.

Internasjonale perspektiver

Bevegelse er grunnleggende hos alle mennesker. Fysisk aktivitet er på mange måter et internasjonalt språk, og norsk og internasjonal forskning bidrar til å videreutvikle feltet. På tvers av landegrenser er det mange fellestrekk i bevegelseskultur i form av leik, alternative aktiviteter, idrett, dans, svømming og friluftsliv. Studiet inneholder også noe engelsk litteratur som er med på å utvide studentenes internasjonale perspektiv på kroppsøvingsfaget.

Forskningsforankring

Kroppsøvingsstudiet er forsknings- og utviklingsbasert. Forskningsbaserte læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle både seg selv, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. Studentene skal utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og ta i bruk ny kunnskap.

Psykososialt læringsmiljø

Gjennom kroppsøvingsstudiet får studentene erfaring i, og kompetanse om, viktigheten av å skape et trygt og positivt læringsmiljø . Kroppsøving er et fag hvor elevenes kompetanse kommer tydeligere til uttrykk, og gjør således elevene mer sårbare. Studentene skal få kunnskap og kompetanse til å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Studenten skal kunne ha øye for elevenes psykiske helse og psykososiale risikofaktorer i skolehverdagen. Studenten skal også ha kunnskap om og kunne identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes.

Bærekraftig utvikling

Innenfor kroppsøvingsfaget er det særlig gjennom friluftsliv studentene vil få kunnskap om klima, miljø og utvikling. Dette vil gi studentene kompetanse i å støtte elevens læring om, holdninger til og handling for en fornuftig forvaltning av naturressurser og bærekraftig utvikling.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

• Arbeidskrav 1: Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig hjemmeeksamen samme studieår. Studenten må ta igjen tapt undervisning neste studieår, og gåopp til neste ordinære eksamen.
• Arbeidskrav 2: 80 % aktiv deltakelse på friluftslivkurs vinter. Omfang på kurset er tre dager med to overnattinger. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig hjemmeeksamen samme studieår. Studenten må ta igjen friluftslivskurset neste studieår, og gåopp til neste ordinære eksamen.
• Arbeidskrav 3: 80 % aktiv deltakelse på skikurs. Omfang på kurset er fem dager. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig hjemmeeksamen samme studieår. Studenten må ta igjen skikurset neste studieår, og gåopp til neste ordinære eksamen.
• Arbeidskrav 4: Godkjent planleggingsoppgave i didaktikk, der studenten både skal redegjøre for selve planleggingsprosessen i forbindelse med kroppsøvingsundervisning, og utarbeide årsplan, emneplaner og øktplaner. Omfang på denne oppgaven er 5000 ord +/- 10 %. Oppgaver som ikke godkjennes, kan omarbeides og leveres på nytt inntil to ganger samme studieår. Oppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på maksimum tre studenter, og har samme omfang uavhengig av gruppestørrelse.
• Arbeidskrav 5: Kropp, bevegelse og aktivitet. Refleksjonsblogg i gruppe, tre faglige innlegg innenfor temaet kropp, bevegelse og aktivitet. Hver gruppe skal poste sine innlegg på til sammen 2000 ord +/- 10 %, og gi skriftlig konstruktiv og faglig respons til en annen gruppe. Formålet med kravet er at studentene skal anvende kunnskap innenfor fysiologi og treningslære, med bakgrunn i praksisfeltet.
• Arbeidskrav 6: Ball II. Studentene skal i gruppe utarbeide og utvikle et eget ballspill, og gjennomføre en økt på 60 minutter med medstudenter. Hensikten med arbeidskravet er å tenke innovativt omkring ballundervisning, og at studentene skal kunne gjøre didaktiske og pedagogiske betraktninger ved sin ballundervisning i kroppsøving.
• Arbeidskrav 7: Godkjent studentledet undervisning som gjennomføres i grupper på to studenter, hvor hvert opplegg har omfang av en undervisningstime. Ved ikke godkjent studentundervisning, kan den bearbeides og gjennomføres på nytt inntil to ganger samme studieår.
• Arbeidskrav 8: Dans er en aktivitet som krever ulike arbeidsmåter og hvor skapende, kreativ og estetisk dimensjon er sentralt. Studentene skal i grupper skape og fremvise egenkomponerte danser. Ved ikke godkjent arbeidskrav kan opplegget bearbeides og gjennomføres på nytt inntil to ganger samme studieår.

Undervisningspråk: Norsk 

Emnet gir kunnskap om og innsikt i ulike, sentrale perspektiver på psykisk helse, psykiske lidelser, skadelig rusbruk og avhengighet, samt historisk, politisk og ideologisk utvikling innen fagområdet. 

Studenten får inngående kunnskap og forståelse om forebyggende og helsefremmende aspekter innen psykisk helse- og rusarbeid, både i et samfunnsperspektiv og relatert til egen yrkesutøvelse. 

Brukerperspektivet, med vekt på samvalg og samhandling mellom brukerne, tjenestene og profesjonene vil stå sentralt. Kommunikasjon og samhandling med pasienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere vektlegges. Psykisk helse, rus og avhengighet i et familie- og livsløpsperspektiv sees i sammenheng med globale, så vel som nasjonale levekår. Verdimessige, etiske og juridiske aspekter er gjennomgående i emnet.

Deleksamen 1: Praktisk-metodisk eksamen

• Forberedelse: 24 timer, alle hjelpemidler tillatt
• Gjennomføring: 40 minutter, ingen hjelpemidler tillatt

Deleksamen 2: Skriftlig hjemmeeksamen

• Alle hjelpemidler tillatt

Opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan synliggjøre hvordan psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet kan forstås ut ifra ulike perspektiver herunder historiske, biologiske, psykologiske, sosiale, eksistensielle og kulturelle perspektiv
• kan drøfte hvordan problemer knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet kan forstås fra ulike perspektiver
• kan formidle betydningen av menneskers egne erfaringer og forståelser knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet
• kan drøfte menneskerettigheter, relevant lovverk, politiske føringer, nasjonale faglige retningslinjer, organisering og tjenesteutvikling, og administrative virkemidler som legger premisser for psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• kan drøfte sentrale teorier knyttet til relasjon, kommunikasjon og samhandling
• kan vurdere brukermedvirkning på individ-, tjeneste- og systemnivå
• kan analysere tverrprofesjonelt, tverretatlig og tverrsektorielt samarbeid

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende og forholde seg kritisk til ulike perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet og problemer knyttet til psykiske helse, rusmiddelbruk og avhengighet og anvende kunnskapen i profesjonsutøvelse
• kan tydeliggjøre forhold som påvirker samspillet mellom psykisk helse og rusmiddelbruk og levekår, herunder økonomi, arbeid, boforhold og sosial deltakelse og anvende kunnskapen i profesjonsutøvelse
• kan løfte frem og analysere juridiske problemstillinger knyttet til arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer, og anvende rettskilder for å sikre rettigheter og likeverdige tjenester
• kan reflektere over hjelpeapparatets rolle og organisering, herunder dets makt, myndighetsutøvelse og risiko for maktmisbruk

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende faglige kunnskaper og profesjonelle ferdigheter relatert til psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver
• kan kommunisere om relevant tematikk knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet med dem det gjelder, deres familie og nettverk, samarbeidspartnere og allmenheten
• kan anvende kunnskap og ferdigheter knyttet til etikk, lovverk og organisering for å sikre likeverdige helse- og velferdstjenester for alle mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- eller avhengighetsproblemer, og deres pårørende

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, og vil derfor primært forberede studentene for undervisning i grunnskolen. Men studiet kvalifiserer også til å gå videre over i en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (inn på 2. året). Studiet egner seg også meget godt for de som ønsker seg en pedagogisk rettet idrettsutdannelse med mål om å fungere som trener for barn og unge i den frivillige, organiserte idretten.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner.

For eksterne søkere kreves generell studiekompetanse/realkompetanse.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.