EPN-V2

G5KRØ2200 KRØ Emne 2 - grunnskolelærer 5-10 trinn Emneplan

Engelsk emnenavn
Physical Education, 5-10 Grade, Module 2
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2017/2018
Emnehistorikk
  • Innledning

    Pass/fail.

  • Læringsutbytte

    • Intern og ekstern sensor.

  • Innhold

    Emne 2 består av utvalgte emner i basisfag, fagdidaktikk og aktivitetslære.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Målgruppe

    Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, og vil derfor primært forberede studentene for undervisning i grunnskolen. Men studiet kvalifiserer også til å gå videre over i en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (inn på 2. året). Studiet egner seg også meget godt for de som ønsker seg en pedagogisk rettet idrettsutdannelse med mål om å fungere som trener for barn og unge i den frivillige, organiserte idretten.

    Opptakskrav

    Faget er tilgjengelig som valgfag for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner.

    For eksterne søkere kreves generell studiekompetanse/realkompetanse.

    Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

  • Vurdering og eksamen

    Kroppsøving 1 består av fagområdene:

    • Kropp, læring og undervisning 1
    • Aktivitetslæring og -undervisning 1
    • Kropp, funksjon, trening 1

    Kropp, læring og undervisning 1

    Faget skal gi studentene evne til å reflektere over kroppsøvingsfagets legitimering og dets plass i skole og samfunn, og kjenne godt til innholdet i begrepene allmenndannelse, physical literacy og kroppslig dannelse. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om teorier som setter kroppslig læring og kroppen som erfaringsmedium i sentrum. De skal også få kjennskap til relevante teorier som forklare de biologiske utviklingsprosessene i forbindelse med læring av motoriske og idrettslige ferdigheter. Kroppen som symbol i kultur og samfunn står også sentralt, der spesielt kroppsøvingsfaget rolle og påvirkning på barn og unges kroppsbilde og fysiske selvoppfatning blir vektlagt. Helse- og fitnessdiskursen vil av den grunn være aktuelle tema i faget.

    Aktivitetslæring og -undervisning 1

    Dette fagområdet tar utgangspunkt i hovedområdene og kompetansemålene i læreplanen i kroppsøving, og søker å gi studentene fagdidaktisk kunnskap om og ferdigheter i de praktiske aktivitetene som det framkommer at de skal kunne undervise i. Her står ulike idrettsaktiviteter i form av lagidretter (fortrinnsvis ballspill), individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter og idretter sentralt, i tillegg til dans, friluftsliv og lekpreget aktivitet.

    • De lagidrettene det undervises i er i all hovedsak rettet mot ballaktivitet og ulike ballspillformer. Balltilvenning, grunnleggende ballferdigheter (ballbasis) og tradisjonelle ball-leiker er sentrale temaer i Kroppsøving 1. I tillegg vil studentene få en innføring i våre tradisjonelle ballspill (basketball, fotball, håndball, innebandy, volleyball og badminton), og bli kjent med ulike modeller for ballspillundervisning i skole og idrett, og vurdere deres sterke og svake sider. I dette emnet vil studentene vil også bli introdusert for flere av de mer utradisjonelle ballspillene som i dag vokser fram (bl.a. kinball, angleball, bouncerball og tschoukball).
    • Av individuelle idretter/aktiviteter vil studentene i Kroppsøving 1 få innføring i orientering med tilhørende bruk av kart og kompass, i tillegg til ulike grunnleggende bevegelser og aktiviteter som innbefatter løp, hopp og kast (friidrett). Kampsportaktiviteter, i form av tvekampøvelser og bryting, er et eget kurs, hvor studentene skal få kjennskap til hvordan disse aktivitetsformene kan benyttes i skolen.
    • Friluftsliv skal gi studentene erfaring med opplevelse og mestring i natur. Naturen som matkilde, naturleikeplassen og turmetodikk er sentrale tema. Friluftslivundervisningen er organisert som egne kurs og temadager. Ett av kursene vektlegger sjømiljø, selvberging og livberging i vann. Studentene skal også i grupper planlegge, gjennomføre og evaluere en egentur i nærmiljø.
    • Dans gir et viktig bidrag til barn og unges helhetlige læring og utvikling. Gjennom lekende utforsking av dansens grunnelementer får studentene bevegelsesutfordringer og erfaringer. Studentene vil få innføring i tradisjonelle danseformer i vår norske kultur. Sentralt i emnet står dans med utgangspunkt i dagens ungdomskultur.
    • I kurset svømming/livredning vil vanntilvenning, innføring i ulike svømmearter, livreddende førstehjelp og livberging i vann være sentrale temaer. Målet er at studentene skal være i stand til å oppfylle de konkrete og detaljerte kompetansemålene i læreplanen som retter seg mot svømmeopplæringen og barn og unges svømmeferdigheter.

    Kropp, funksjon, trening 1

    Faget skal gi studentene kunnskap om barn og unges fysiske og motoriske utvikling. Kurset skal også gi studentene en innføring i kroppens oppbygning og funksjon (anatomi og fysiologi) som de vil ha nytte av i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning. I tillegg vil man gjennom studiet legge vekt på å utvikle studentenes forståelse for hva som skaper og utvikler en bevegelse, både i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv.

  • M�lgruppe og opptakskrav (enkeltemner)

    Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn.

    Opptakskrav

    Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner.