G5KOH3110 To- og tredimensjonalt arbeid Emneplan

Fagplan for kunst og håndverk 5.-10. trinn

Redaksjonelle endringer foretatt 30. juni 2014

Sist revidert av studieutvalget 2. september 2015

Gjeldende fra høstsemesteret 2015

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. – 7. trinn og 5. – 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn.

Opptakskrav

Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Ved særskilt søknad til Kunst og håndverk 2, 5.-10. trinn må søkeren ha fullført og bestått Kunst og håndverk 1, 5.-10. trinn, eller tilsvarende.

Innhold og oppbygging

Kunst og håndverk er et allmenndannende fag, der kunnskap bygges gjennom praktisk estetisk skapende handling og kritisk refleksjon. Faget er forankret i menneskets skapende arbeid med visuell og materiell kultur. Faglig og fagdidaktisk refleksjonsevne utvikles i møtet mellom eget skapende arbeid, grunnskolens praksis og teoretiske kunnskaper og referanser.

Kunst og håndverk er bygget opp av tre emner; ett emne på 30 studiepoeng og to emner på 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. Planen omfatter studieenhetene Kunst og Håndverk 1 (30 studiepoeng i høstsemesteret) og Kunst og håndverk 2 (30 studiepoeng i vårsemesteret organisert som to emner á 15 studiepoeng).

Arbeids- og undervisningsformer

Faget er delt inn i hovedområdene bilde, skulptur, design og arkitektur. Studentene utvikler ferdigheter og kunnskaper om hovedområdene gjennom varierte arbeidsmåter med materialer, teknikker og estetiske virkemidler. Dette utgjør hovedtyngden i faget. Refleksjon og problematisering over egne og andres prosesser, erfaringer og produkter skal utvikle praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse.

Fagdidaktikk er en integrert del av arbeidet i faget. Studentene styrkes i utviklingen av egen undervisnings- og veiledningskompetanse, og får erfaring med varierte undervisningsmetoder og ulike vurderingsformer som støtter elevers læring fra 5. til 10. trinn. Utvikling av digital kompetanse, som billedbehandling og fotomontasje, inngår i undervisningen. Studenten skal kunne bruke gjeldende læreplan for Kunst og håndverk for 5.-10. trinn og kunne skape et læringsmiljø som stimulerer til opplevelse, utfoldelse og refleksjon.

Emneperiodene innebærer øvelser i ulike kunnskaps- og ferdighetsområder. Studenten får erfare systematiske, analytiske og mer spontane og intuitive måter å arbeide på. Ulike innfallsvinkler til arbeidet gir studentene variert erfaring med kreative og skapende prosesser. Det knyttes veiledning til arbeidet gjennom studiet.

Faginnholdet knyttes til kunst- og formuttrykk fra ulike tidsepoker og kulturer. I kunst og håndverk inngår det flerkulturelle perspektivet, og fagets flerfaglige muligheter synliggjøres og drøftes. Undervisningen vil sikre et likestillingsperspektiv, og arbeidet tilrettelegges ut fra den enkeltes og elevgruppens forutsetninger.

Ut fra fagets egenart skal studentene bruke de grunnleggende ferdighetene. Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy som en integrert del av arbeidet med kunst og håndverk.

Forskningsbasen i faget omfatter det estetisk utøvende feltet, det fagdidaktiske feltet, og sammenhengen mellom disse. Den forskningsbaserte undervisningen styrkes ved at vi har et godt samarbeid med landets viktigste kunst- og kulturinstitusjoner, som finnes i høgskolens nærmiljø.

Studietur

For Kunst og håndverk 2 vil det bli arrangert studietur til et aktuelt europeisk kultursted.

Studieturen er å betrakte som en faglig aktivitet med krav om deltakelse. Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, vil få et alternativt arbeidskrav.

Studieturen betales i sin helhet av studentene selv. Prisen vil variere etter studentenes valg av reisemåte og overnatting.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Internasjonalisering

Det internasjonale perspektivet i faget blir ivaretatt gjennom kunstens og kulturens felleskulturelle vesen. Studentene vil gjennom studiet møte eksempler på kunst, design, arkitektur og håndverk fra hele verden. Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Arbeidskravene er knyttet til de tre emnene og har praktiske, estetiske, teoretiske og fagdidaktiske komponenter. Arbeidskravene spesifiseres i de oppgavene som inngår i studiets tre emner.

Studentene fører logg med tekstlig og visuelt materiale fra undervisning og veiledning gjennom hele studieåret, der egne arbeidsprosesser og faglige valg dokumenteres. Loggen inngår som en del av prosessen med arbeidskravene og innleveres i forbindelse med avsluttende vurdering av de tre emnene. Arbeidskravene som inngår i faget er sentrale for studentens faglige utvikling og nødvendige for å vurdere oppnåelse av læringsutbyttene.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget innleveringsfrist inntil to uker etter opprinnelig dato. Studenter må da selv ta kontakt med faglærer for ny avtale om innlevering av det aktuelle arbeidskravet.

Arbeidskrav vurderes til ”godkjent” eller ”ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv ta kontakt med faglærer for ny avtale om innlevering av det aktuelle arbeidskravet. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Deltakelse i innføringer, øvelser, veiledning og framlegg gjennom studieåret er viktig for utvikling av kunnskap og forståelse i fagets praktiske, estetiske, didaktiske og teoretiske grunnlag. Deltakelse er nødvendig for å kunne mestre arbeidskravene.

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før…». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskravene vurderes for alle de tre emnene. Se den enkelte emneplan for nærmere beskrivelser av arbeidskrav og obligatoriske faglige aktiviteter.

Vurdering

Se emneplanene under punktet Vurdering.

Avsluttende vurdering for Kunst og håndverk 1

Det gis én karakter for emne 1.

Avsluttende vurdering for Kunst og håndverk 2

Det gis en samlet karakter for emne 2 og emne 3. Karakteren F kan ikke inngå i samlet karakter. Emne 2 vektes 40 % og emne 3 vektes 60 % ved sammenslåing.

Ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer brukes gjennomgående i utdanningen slik at de understøtter de ulike emnenes læringsutbytter. Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe. Eksempler på ulike læringsformer kan være: forelesninger, seminar, ferdighetstrening, praksisstudier, gruppearbeid, skriftlige og muntlige oppgaver, og selvstudier.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om materialer, teknikker, redskaper og estetiske virkemidler som er vanlige i arbeid med skulptur, design og arkitektur
• har kunnskap om hovedretninger innenfor skulptur, bildekunst og utvikling av moderne kunsthåndverk, design og arkitektur
• har kunnskap om hovedtrekkene i fagets historie, begrunnelse, innhold og metoder
• har kunnskap om sentrale teorier om barne- og ungdomskulturens visuelle ytringsformer, estetisk opplevelse og kreativitet
• har kunnskap om materialer, teknikker, redskaper og estetiske virkemidler som er vanlige i arbeid med bilder
• har kunnskap om kunstteorier og hvordan uttrykksformer fra ulike kulturer nasjonalt og internasjonalt kan være ressurs for eget skapende arbeid og organisert læring
• har kunnskap om gjeldende regler om opphavsrett og personvern ved bruk av kilder, bilder og andre ressurser til undervisning

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle en idé til ferdig form, dokumentere og vurdere egen skapende prosess, vise praktisk håndlag og være en god rollemodell for elevene
• kan bruke tegning i arbeid med skulptur, bilder, design og arkitektur
• kan eksperimentere med og bruke sentrale materialer, redskaper, virkemidler og teknikker i arbeid med skulptur, design og arkitektur
• kan velge ut hensiktsmessige materialer, teknikker og håndverktøy som egner seg for oppgaver på 5.-10. trinn, vedlikeholde redskaper og enkle maskiner og kjenne sikkerhetsrutiner (HMS-rutiner)
• kan bruke nærmiljøet som kilde til opplevelse og innhenting av kunnskap som utgangspunkt for eget arbeid og som ressurs for elevoppgaver
• kan bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i planlegging og gjennomføring av undervisning, og tilrettelegge for tilpasset opplæring for alle elever
• kan eksperimentere med og bruke sentrale materialer, redskaper, virkemidler og teknikker i arbeid med bilder
• kan anvende digitale verktøy i skapende arbeid
• kan organisere enkle utstillinger, lage ulike typer presentasjoner og aktivisere elever i arbeid med utstilling av deres egne produkter
• kan gjennomføre læringsorientert vurderingspraksis
• kan bruke enkle analyseverktøy og formidle kunst og formkultur på varierte måter, og se sammenheng mellom ulike kulturuttrykk, unges skapende virksomhet og eget arbeid
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
• kan vurdere lærebøker og læremidler i kunst og håndverk for 5.-10. trinn

Generell kompetanse

Studenten

• kan ta i bruk kulturelle forskjeller i elevgruppen som ressurs og utnytte formspråklige variasjoner som utgangspunkt for oppgaver og faglig samtale
• kan bruke digitale læringsarenaer til formidling av fagstoff og egen faglig oppdatering
• kan formulere oppgaver som fremmer grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk
• kan utnytte fagets muligheter til å fremme gjenbruk og bærekraftig utvikling
• kan bruke kunst og håndverk i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid og ivareta den estetiske dimensjonen i opplæringen i samhandling med andre fag

Barnevernspedagogutdanningen er styrt av Forskrift om nasjonale retningslinjer for barnevernspedagogutdanning av 2019. Om praksisstudier sier Forskriften:

§ 17.Praksisstudier

Praksisstudier er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytte innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås. Praksisstudier bør ha et omfang på 24 uker hvor minimum 20 uker skal være i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudier bør utføres i direkte arbeid med utsatte barn, unge og/eller deres familie.

Hovedvekten av praksisstudiene bør gjennomføres innenfor kommunalt og statlig barnevern. I praksisstudiene skal studentene få erfaring med å etablere kontakt med barn og familier, samt utrede/undersøke, vurdere og fatte beslutninger i barnevernssaker. Videre skal studenten delta i samarbeidsmøter og få kjennskap til tverrfaglig samarbeid på individ- og systemnivå.

For å kunne oppfylle forskriftens pålegg knyttet til praksisstudier, vurderes det at studentene må ha hoveddelen av sin praksis innenfor kommunalt/statlig barnevern i Norge. Det er derfor ikke anledning til utveksling for studenter på dette studiet.

Arbeidskrav er obligatoriske oppgaver som har som formål å trene skriftlig og muntlig ferdigheter i å innhente kunnskap for å kunne analysere, vurdere, organisere og framstille denne på en forståelig måte. De kan være individuelle eller som gruppeoppgaver.

Arbeidskravene må leveres til nærmere fastsatt frist, og det gis ulike former for tilbakemelding på disse. Manglende innlevering av arbeidskrav medfører tap av eksamensretten. Oversikt over innlevering og frister vil fremkomme i Canvas.

Skriftlige arbeider skal følge godkjent referansestil APA (American Psychological Association). Alle besvarelser skrives i skrifttype Calibri med skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5.

Obligatorisk undervisning:

Deler av undervisningen er obligatorisk. For obligatorisk undervisning stilles det krav om 80 % nærvær. Ved fravær over 20 % gis et omfattende arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen. Dersom det er et krav om obligatorisk undervisning vil det fremkomme i de enkelte emneplaner.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen (TP).

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler.

Studenter som oppfyller nærværsplikten og har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb.

Vurderingsformer

Vurderingsformer som benyttes er individuell skriftlig eksamen under tilsyn, individuell hjemmeeksamen, eksamen i gruppe, individuell muntlig eksamen og individuell oppgaveskriving over en lengre periode.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller "Bestått/Ikke bestått". Praksis blir vurdert med "Godkjent/Ikke godkjent" etter regler i «Reglement for praksis».

Eksamensspråk

Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Ved engelskspråklige emner leveres eksamen på engelsk.

Sensorordninger

Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne.

Tillatte hjelpemidler til eksamen

Tillatte hjelpemidler som kan benyttes under eksamen er presisert under de ulike emnene.

Begrunnelse og klageadgang

Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet §§ 7-3 og 7-4.

Vitnemål

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.

Regler for studieprogresjon

Alle arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter må være gjennomført/bestått for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i påfølgende studieår. For å kunne gjennomføre praksis i 2. semester må minst 20 studiepoeng fra 1. semester være bestått.

Skikkethetsvurdering

Bachelor i barnevern er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006:

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på intranettet for studenter ved OsloMet.

Gradert karakterskala A-F.

Det benyttes ekstern og intern sensor.