G5BAC3900 Bacheloroppgave: Kvalifisering for lærerarbeid i utvikling og endring Emneplan

Musikkfaget i grunnskolen har som mål å gi alle barn og unge musikkopplæring slik at de kan ta aktivt del i musikk gjennom aktivitetsformene musisering, komponering og lytting. I musikkstudiet i lærerutdanningene for grunnskolen er det derfor lagt vekt på å skape en god sammenheng mellom lærerstudentens egen musikalske og kunstneriske utvikling, og fagdidaktisk kompetanse til å planlegge, gjennomføre og reflektere over musikkundervisning.

Faget i lærerutdanningene skal gi grunnleggende innsikt i den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som flerkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapende kraft og uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentenes allmenne danning og faglige vekst og gi dem opplæring i å ta aktivt del i kultur-, skole- og fagutvikling i sitt framtidige yrke.

Arbeidet med faget vil omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfaglig samarbeid med andre fagområder og instanser utenfor skolen. Utvikling av de utøvende, personlige og kunstneriske sidene ved musikkfaget krever øving og modning over tid og vil stå sentralt i studiet.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning
• har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skolen
• har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven
• har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven

Ferdigheter

Studenten

• kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for alle elevers læring
• kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i etterkant
• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave og har tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving

Generell kompetanse

Studenten

• kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte
• kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger

Sentralt i emnet er bacheloroppgaven, som har et omfang på om lag 7000 ord. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Bacheloroppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant for lærerarbeid i grunnskolen. Studentene kan velges å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon.

En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette velges ut og innhentes slik at det ikke krever samtykke fra foreldre, ekstern forskningsetisk registrering eller særskilt godkjenning.

Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet. Oppgaver innen praktiske fag kan ha med et vedlegg med utøvende eksempelmateriale.

Emne 4 er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og annen deltaking på konferanse der alle studenter presenterer oppgaveområdene, og innlevering av skriftlig oppgave. Deler av emnet krever tilstedeværelse. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde og problemstilling og opplegg for oppgaven godkjennes av veilederen.

Undervisningen i emne 4 skal gi støtte for oppgavearbeidet, ta opp generelle sider ved aktuelle skolespørsmål, og gi innsikt og kompetanse som gir nye lærere variert grunnlag for å møte framtidens skole og for danning av yrkesidentitet. Den tar opp følgende temaer:

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder.
• Seminar i fag studenten skriver oppgaven innenfor og i pedagogikk og elevkunnskap.
• Sentrale utfordringer i dagens grunnskole.
• Entreprenørskap og kunnskapsbasert nyskaping i yrkesliv, samfunn og skole.
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål.
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket.

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

Bacheloroppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Dette er begrunnet i at veiledning, presentasjoner og diskusjoner gir kompetanse som ikke kan tilegnes på egen hånd.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført før bacheloroppgaven kan leveres til sensur:

• Innlevering av et kort notat (ca. en side) om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på inntil 1500 ord.

Frister for levering av arbeidskrav går fram av undervisningsplanen.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

• Deltakelse på flerfaglig undervisning om utdanningsvitenskap og metode, knyttet til felles pensum og tema og faglige og fagdidaktiske tema i det faget studenten har valgt å skrive oppgaven innenfor.
• Deltakelse på kurs i akademisk skriving og IKT.
• Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
• Deltakelse på delingskonferanse med framlegg og som tilhører til medstudenter.

Tider for program med krav om deltakelse går fram av undervisningsplanen.

Eksamenen er praktisk-metodisk og består av følgende tre komponenter. Alle komponenter må gjennomføres for at vurdering skal kunne foretas. Varighet: ca. 35 minutter. Det legges vekt på en helhetlig vurdering av studenten.

1. Muntlig/praktisk eksamen i minimum tre praktiske arbeider fra kandidatens metodiske ferdighetsmappe. Ferdighetsmappen skal bestå av praktiske aktiviteter som kandidaten har jobbet med i løpet av studietiden. Deler av innholdet defineres av faglærerne, mens det øvrige velges ut av kandidaten selv. Nærmere detaljer om innholdskategorier og krav vil bli gitt ved studiestart. Varighet: 15 minutter.
2. Individuell prøve i spill på akkompagnementsinstrument (piano eller gitar). På eksamen leverer kandidaten en repertoarliste på 5-7 stykker/sanger på hvert instrument. Kandidaten prøves i to stykker, hvorav ett er selvvalgt. Varighet: ca. 10 minutter.
3. Individuell muntlig eksamen i emnets pensum i musikkorientering. Varighet: ca. 10 minutter.

Gradert karakter med A-F

Det benyttes to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. I tillegg til dette kan også lærere som ønsker videreutdanning søke på studiet.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Særskilt opptak til Musikk 2 krever fullført Musikk 1 eller tilsvarende. Interne søkere som ønsker å ta Musikk 1 og 2 parallelt over ett år, kan søke om særskilt opptak.

For eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.