G1MUS3200 Metodikk, musikkutøving og anvendt musikkteori Emneplan

Undervisningen i emnet gis i form av forelesninger i plenum, av kortere forelesninger og samtaler og diskusjoner knyttet til de praktiske emnene, veiledning, prosjektoppgaver og praktiske oppgaver i ulike grupper. Deler av undervisningen kan organiseres som PBL (problembasert læring)

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har solid kunnskap om læringsressurser og læringsmateriell til bruk i skolefaget på 1.-7. trinn og til uformelle læreprosesser utenom skolen, som for eksempel på internett.
• har kunnskap om musikk og følelseskunnskap og om ulike sider ved musikkens virkning på sinn og kropp

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere ulike læreprosesser knyttet til musikk, dans/bevegelse og skolekonserter for trinn 1-7 og drøfte hvordan skolen og samfunnet kan legge til rette for slike opplevelser som en del av musikkopplæringen
• kan framføre et variert repertoar av musikk, musikalsk og uttrykksfullt, alene, og i samspill med andre i skolen og på andre opplæringsarenaer
• kan improvisere, komponere, arrangere og produsere, utøve og lede, og framføre musikk på konserter og i andre offentlige rom
• kan notere egne komposisjoner og legge til rette musikalsk materiale for ulike framføringsmål og for musikkundervisning og læreprosesser på trinn 1-7
• kan drøfte hvilken rolle uformelle opplæringsarenaer betyr for musikk- og danseopplæring av elever på 1.-7. trinn og hvilken virkning slike erfaringer kan ha for musikkopplæringen på skolen

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig musikkopplæring i samarbeid med skolens samarbeidspartnere og i tråd med gjeldende læreplan for grunnskolen

Eksamen gjennomføres som en individuell skriftlig eksamen. Omfang seks timer.

Se fagplanen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen

Ingen.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har god kjennskap til relevant naturfagdidaktisk forskning
• har kjennskap til eksempler på hvordan naturvitenskapene har utviklet seg gjennom historien
• har oversikt over cellens oppbygging og hovedfunksjoner og hvordan egenskaper påvirkes av arv og miljø
• forstår hvordan naturlig seleksjon kan gi tilpasninger og hvordan denne og andre mekanismer kan føre til evolusjonær endring av arter og populasjoner
• har oversikt over virkninger av rusmidler og rusmiddelrelaterte helseskader
• har kjennskap til kroppens organsystemer med spesielt fokus på helsemessige aspekter
• har kjennskap til hovedtypene av kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå, og hvordan disse kan relateres til fenomener i hverdagen og i naturen
• har oversikt over oppbygning og egenskaper av de viktigste organiske stoffgruppene
• har gode kunnskaper om global oppvarming og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene
• har gode kunnskaper om energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
• har kunnskaper om grunnleggende mekanikk, elektrisitet og magnetisme, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger
• har kjennskap til utviklingen av universet og vårt solsystem

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan anvende relevant naturfagutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter
• kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi tilpasset tilbakemelding
• kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske løsninger
• kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig informasjon og fagstoff, og anvende det i undervisning og drøftinger med kolleger
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi
• kan bruke faget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
• har god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Fagovergripende perspektiver

Det flerkulturelle perspektivet

Naturvitenskapen er universell, og naturfagbøker fra ulike land er gjenkjennbare i for eksempel modeller og formler. Naturvitenskap og naturfaget har likevel sin kulturelle kontekst, og naturfaglærere må derfor være særlig oppmerksomme når det arbeides med fagtemaer om norsk natur og annet fagstoff der ikke alle kan forventes å ha samme referanseramme.

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og presentasjonsverktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.

Kjønns- og likestillingsperspektiv

Studentene vil bli kjent med forskning som viser forskjeller blant jenter og gutter når det gjelder interesser og kunnskaper i naturfag, for best mulig å kunne ivareta et kjønns- og likestillingsperspektiv i naturfagundervisningen.

Vurderingskompetanse

Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin vurderingskompetanse gjennom undervisning og litteraturstudier, og ved erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperioden skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever. Kurset legger vekt på underveisvurdering f. eks. av prosjektarbeid og andre aktivitetsbaserte undervisningsformer og på hvordan man med enkle grep kan få til diagnostisk vurdering av elevene i en undervisningstime.

Forskningsperspektiv

I studiet av lærerutdanningsfaget naturfag møter studentene både hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og det naturfagdidaktiske forskningsfeltet. Det legges spesiell vekt på resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer som prøver å finne trender i kunnskapsutviklingen (TIMSS), utvikling av barnas naturvitenskapelige allmenndannelse (PISA) og barns synspunkter på relevansen av naturfagundervisningen (ROSE). Studentene vil møte nyere forskning i pensum og selv få forskningserfaring gjennom arbeidskrav og eksamen. Et mål for forskningsbasert undervisning i naturfag er å informere om og inkludere studentene i den forskningen som drives i naturfagseksjonen.

Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for hele det 13-årige løpet. Studenten blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.

Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier og arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy.

Som en integrert del av naturfagstudiene arrangeres en studietur i fjerde studieår med tilhørende arbeidskrav. Studieturen går til England til den årlige ASE-konferansen ( Association for Science Education ). Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Se også avsnittet -Faglig aktivitet med krav om deltakelse- (under). Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, må delta på andre naturfagkurs og -konferanser. Omfanget skal godkjennes av faglærer.

Flerfaglighet

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Studietur

Som en integrert del av naturfagstudiene arrangeres en studietur i fjerde studieår med tilhørende arbeidskrav. Studieturen går til England til den årlige ASE-konferansen ( Association for Science Education ). Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Se også avsnittet "Faglig aktivitet med krav om deltakelse" (under). Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, må delta på andre naturfagkurs og -konferanser. Omfanget skal godkjennes av faglærer.

I hovedtemaet « Jorda, planeten som ble levende 2»:

• Objektsamling.

I hovedtemaet «Fysikk 2»:

• Praktisk prøve.
• Fagtekst om valgfritt fysikktema.

I hovedtemaet «Kjemi 2»:

• Prøve i navn og formler for organiske forbindelser.
• Flervalgstest i hovedemnet.

I hovedtemaet «Kropp og helse 2»:

• Faglig eller fagdidaktisk fordypningsoppgave, framlegg i gruppe.

I hovedtemaet «Teknologi i skolen 2»

• Designe og lage et teknologisk produkt med vurdering og dokumentasjon etter nærmere definerte spesifikasjoner.

I hovedtemaet "Det miljøbevisste mennesket":

• Gjennomføre et prosjektarbeid i gruppe, muntlig framlegg.

I hovedtemaet «Å være lærer i naturfag 2»:

• Presentasjon fra ASE-konferansen eller fra alternativ konferanse for de som ikke har deltatt på studieturen.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

I hovedtemaet "Jorda, planeten som ble levende 2":

• Deltakelse på feltkurs.

I hovedtemaet "Å være lærer i naturfag 2":

• Studietur/naturfagkonferanse. Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram med tilhørende arbeidskrav (se avsnittene Arbeidskrav og Studietur).
• Deltakelse på presentasjon av faglig ASE-opplevelse.

I hovedtemaet «Teknologi i skolen 2», «Kropp og helse 2» og «Det miljøbevisste mennesket»:

• Deltakelse på presentasjonsdag for teknologi i skolen 2.
• Deltakelse på presentasjonsdag for kropp og helse 2.
• Deltakelse i alle faser av prosjektarbeidet i det miljøbevisste mennesket.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i vårsemesteret. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. For å avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke får deltatt på faglig aktiviteter med krav om deltakelse, avtaler alternativ aktivitet i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Flerfaglighet

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Studietur

Som en integrert del av naturfagstudiene arrangeres en studietur i fjerde studieår med tilhørende arbeidskrav. Studieturen går til England til den årlige ASE-konferansen ( Association for Science Education ). Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Se også avsnittet -Faglig aktivitet med krav om deltakelse- (under). Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, må delta på andre naturfagkurs og -konferanser. Omfanget skal godkjennes av faglærer.