FYSIO1200 Physiology Course description

Emnet omhandler kroppens normale fysiologiske prosesser i hvile, under arbeid og ved ulike typer fysiske og psykiske påkjenninger og belastninger. Videre omhandler det normalfysiologiske mekanismer og prosesser i ulike organsystemer og hvordan de ulike organsystemer fungerer sammen som helhet. Læringsutbyttene i fysiologi er grunnleggende for å forstå konsekvenser av skader og sykdom, og forutsettes for å forstå fysioterapivirksomhet som aktualiseres i etterkommende emner. Emnet består av fagområdet fysiologi i rammeplanen.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om normale fysiologiske mekanismer og funksjoner i ulike organsystemer og i kroppen som helhet
• har kunnskap om prinsipper for styring og kontroll av ulike kroppsprosesser
• kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i celler og vev
• kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i nervesystemet
• kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i sansesystemet
• kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i muskelsystemet
• kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i sirkulasjonssystemet
• kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i respirasjonssystemet
• kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i fordøyelsessystemet, i energimetabolismen og innen basal ernæringsfysiologi
• kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i det endokrine systemet og dets samspill med kroppens andre organsystemer
• kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i kroppens temperaturregulering
• kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i immunsystemet samt blodets sammensetning og funksjon
• kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i nyre- og urinveissystemet
• kan beskrive og gjøre rede for forplantning og seksualfunksjon
• kan beskrive og gjøre rede for fysiologiske prosesser i hvile og aktivitet samt ved ulike typer påkjenninger
• kan beskrive og gjøre rede for betydningen av fysisk aktivitet og forebygging av livsstilssykdommer
• kan beskrive og gjøre rede for sentrale temaer innen klinisk fysiologi

Arbeids- og undervisningsformene er ressursforelesninger og selvstudier.

Ingen arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Individuell skriftlig flervalgseksamen under tilsyn, inntil fire timer

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;

Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:

• Helsevitenskap
• Empowerment og helsefremmende arbeid
• Tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• Rehabilitering og habilitering

Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:

• Ernæringskompetanse for helsepersonell
• Ergoterapi
• Fysioterapi for barn og unge
• Fysioterapi for eldre personer
• Fysioterapi for muskelskjeletthelse
• Psykomotorisk fysioterapi
• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Helsesykepleie
• Kreftsykepleie
• Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling

Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:

• Samfunnsernæring

I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.

Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.

Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.

En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.

Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.

Relevans for arbeidsliv

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
• undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• helse- eller sosialfaglige lederstillinger

Relevans for videre utdanning

Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.

En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Spesialiseringer

Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.

MAPSY: Tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

Tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid skal kvalifisere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende innenfor kommunale helse-, sosial- og velferdstjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Spesialiseringen er forskningsbasert, praksisbasert og erfaringsbasert, og møter samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Det innebærer å ivareta menneskerettigheter, deltagelse og utviklingsmuligheter i samfunnet, og til å fremme god psykisk og fysisk helse for mennesker med psykisk helse-, rusmiddel-, og/ eller avhengighetsproblemer. De første 60 studiepoengene fyller kravet til forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (Kunnskapsdepartementet, 2022). Etter endt utdanning skal studenten kunne sette seg inn i forskning innen fagfeltet og kunne ta selvstendige faglige vurderinger og beslutninger i samhandling med den det i hovedsak gjelder, dens familie, nettverk og andre involverte i helse-, sosial- og velferdstjeneste. Praksis inngår i studiet.

For mer informasjon se forskrift om tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-03-14-387.

Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Følgende opptakskrav gjelder til tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid:

Bachelorgrad eller tilsvarende som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut.

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest.

Innpassingsopptak 2023 og 2024

Personer med tidligere avlagt videreutdanning i psykisk helsearbeid, 60 studiepoeng, etter rammeplan fra 2005 kan søke direkte opptak til tredje studieår ved masterprogrammet og - spesialisering i psykisk helsearbeid høst 2023 og høst 2024, og følger dermed den tidligere opptakskrav og studiemodellen ved spesialiseringen i masterprogrammet.For mer informasjon se https://www.oslomet.no/studier/hv/innpassing-psykisk-helsearbeid

Innpassingsopptak fra 2025

Personer med tidligere avlagt tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, 60 studiepoeng, etter forskrift fra 2022 kan søke direkte opptak til tredje studieår.