FYSIO1100 Anatomi Emneplan

Anatomi beskriver og forklarer hvordan ulike vevstyper og organsystemer er bygget opp og fungerer. I fysioterapi forstås kroppen som en funksjonell enhet. Grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygging og funksjonsevne, samt samspillet mellom disse er nødvendig for fysioterapeuter. Det gir grunnlag for å undersøke struktur i ulike vev, funksjon i muskelskjelettsystemet og analysere bevegelse og aktiviteter. Emnet består av fagområdet anatomi i rammeplanen.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive og gjøre rede for kroppens anatomiske strukturer, oppbygging, og funksjon
• kan gjøre rede for sentralnervesystemets oppbygging og funksjon, herunder smertefysiologi
• kan gjøre rede for forholdet mellom det perifere, sentrale og autonome nervesystemets oppbygging og funksjon, og kroppen som funksjonell enhet.
• kan gjøre rede for nervesystemets plastisitet og evne til restitusjon etter skade
• kan gjøre rede for muskel-, skjelett- og nervesystem med vekt på kroppen som sensoriskmotorisk enhet
• kan gjøre rede for sanseapparatets struktur og funksjon

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere anatomiske strukturer på anatomiske preparater
• kan palpere og identifisere anatomiske strukturer på kroppens overflate
• kan utføre og begrunne enkle funksjonsundersøkelser
• forholder seg respektfullt ved håndtering av anatomiske preparater

Generell kompetanse

Studenten

• forholder seg respektfullt til menneskekroppen ved undersøkelser

Emnet er organisert som veksling mellom forelesninger, ferdighetstrening, demonstrasjoner av humane makroskopiske preparater og selvstudier. De delene av ferdighetstreningen som omfatter funksjons- undersøkelser og studier av humane preparater, foregår ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.

Følgende arbeidskrav må være godkjent:

• Stasjonstest i makroanatomi inntil 30 minutter

Faglærer vurderer til godkjent/ ikke godkjent.

Master i barnehagekunnskap gir faglig fordypning i spørsmål knyttet til barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagelærerens profesjonsutøvelse. Studiet gir innsikt i forskning om barnehagens hverdagsliv, barns lek og kulturuttrykk, barnehagen som organisasjon og samfunnsinstitusjon samt flerkulturelle problemstillinger. Studentene skal etter endt studium kunne sette egen profesjonsutøvelse inn i en samfunnskontekst og bidra i utvikling av barnehagen som pedagogisk virksomhet. Studiet gir kunnskap som skal sette studenten i stand til å analysere faglige problemstillinger og anvende kunnskapen i barnehagefeltet og i profesjonsutøvelse, kvalitetsutvikling og barnehageforskning. Masterprogrammet skal bidra til å styrke barnehagelæreres faglige kompetanse slik at barnehagelærere med mastergrad er med på å utvikle barnehagens praksis. Utdanningene skal bidra til økt kunnskap og kompetanse hos ansatte i barnehagefeltet og dermed bidra til å oppfylle barnehagens samfunnsmandat.

Master i barnehagekunnskap består av fire studieretninger: Barnehagepedagogikk, Barnehageledelse, Den mangfoldige barnehagen og Barnekultur. De fire studieretningene ivaretar bredden i barnehagefeltet og barnehagelærerprofesjonen. Studenter som har gjennomført relevante emner på masternivå kan søke om innpass for inntil 45 studiepoeng.

Fullført program gir graden Master i barnehagekunnskap med studieretning i ... [navn på den studieretningen studenten har tatt], på engelsk Master of Childhood Education and Care.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. For opptak på master i barnehagekunnskap kreves i tillegg følgende:

bachelor i barnehagelærerutdanning, eller annen relevant profesjonsutdanning som for eksempel barnevernspedagog, grunnskolelærer, faglærer eller annen høgere utdanning som er likeverdig med disse utdanningsløpene

eller

søkere med kunstfaglig bachelor (som bachelor i musikk, kunst og håndverk eller drama) og 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige eller de humanistiske områdene og som inneholder minimum 30 studiepoeng pedagogikk

eller

bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen pedagogikk eller spesialpedagogikk

Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i Forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå.

Søkerne velger en av studieretningene når de søker opptak:

Barnehagepedagogikk

Barnehageledelse

Den mangfoldige barnehagen

Barnekultur

Tilleggspoeng

Søkere med bachelorutdanning i barnehagelærerutdanning gis ett tilleggspoeng (bonuspoeng) ved opptak.

Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige og forskningsmessige kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om barnehagens kunnskapsfelt og nyere forskning
• har spesialisert innsikt i faglige tema, som knytter seg til barn, barndom, barnehage i et mangfoldig samfunn
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder innen barnehagefeltet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan innhente, analysere, utvikle, evaluere og formidle kunnskap om barnehagefeltet
• kan generere og håndtere forskningsdata på en etisk forsvarlig måte
• kan bruke sin innsikt i vitenskapelig tenkning og metodologi på en reflektert måte i et selvstendig forskningsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan avdekke behov og bidra til ny kunnskap, som er relevant for barnehagefeltet i et samfunn preget av mangfold og teknologisk utvikling
• kan anvende sin kunnskap på nye fagområder med faglig integritet og etisk bevissthet
• kan skape faglige bidrag på sitt fagfelt og formidle dette til offentligheten