FOTO2100 Bildeteori for fotojournalister Emneplan

Studentene skal gjennom dette emnet etablere en forståelse for journalistiske bilders egenskaper. Emnet belyser forholdet mellom bilders egenskaper og menneskets visuelle persepsjon og kultur. I tillegg ser emnet på hvilke krav som stilles til journalistiske bilder utfra journalistikkens krav om sannferdighet. Studentene lærer å analysere bilder i journalistikken med et begrepsapparat som gir mening i en faglig arbeidssituasjon.

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har grunnleggende kunnskap om

• visuell persepsjon
• bildeform og komposisjon
• teoretiske modeller for bilder
• sannhetsbegrepet og fotografiers relasjon til virkelighet
• analytisk metode for bilder i samtidskontekst
• yrkesetiske normer for sannferdig visuell rapportering og grensene for iscenesettelse og digital manipulasjon av bilder

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere bilders form og innhold i en journalistisk kontekst
• drøfte konkrete problemstillinger knyttet til bilder i relasjon til relevant teori
• skrive faglige analyser og drøftingsoppgaver med relevante begreper og kilder
• utøve faglig fundert kritikk av andres teoriarbeider
• orientere seg selvstendig i relevante kilder og teori

Generell kompetanse

Studenten har

• utviklet en kunnskapssøkende nysgjerrighet knyttet til bilder og hvordan de kan analyseres og tolkes
• utviklet forståelse av menneskets visuelle persepsjon og hvordan den påvirker analyse og tolkning av bilders form
• en oversikt over aktuelle teorier for bilder
• utviklet sin forståelse for fotojournalistisk yrkesetikk

Emnet er inndelt i fire delemner:

1. Persepsjon, psykologi og semiotisk bildeanalyse 2. Kommunikasjonsteori og bildekritikk 3. Krig, protestbevegelser og identiteter 4. Virkelighet, KI og bildejournalistikk

Kurset innledes med samlinger over i to dager per uke som dekker hvert av delemnene. Samlingsdagene inneholder forelesninger og gruppeoppgaver knytta til pensumlesning, plenumsoppgaver og evaluering av medstudenters oppgaver. I samlingene formidles også erfaringskunnskap fra forelesere og gjesteforeleser som ikke alltid dekkes av pensum.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Deltagelse ved samlinger, se detaljer nedenfor.
• Fire individuelle skriftlige oppgaver, se detaljer nedenfor.
• Fire muntlige gruppeoppgaver, knytta til pensum for hvert delemne.

Deltakelse på åtte samlingsdager er obligatorisk. Det er mulig å ha to fraværsdager i løpet av emnet som helhet og likevel kunne ta eksamen. Fravær ut over dette kompenseres med relevante tilleggsoppgaver uavhengig av grunn til fraværet.

De fire individuelle oppgavene er skriftlige analytiske drøfting-, og refleksjonsoppgaver knytta til pensum og inneholdet i emnets deler.

De fire gruppeoppgavene er muntlige presentasjoner av angitt pensumlitteratur.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Eksamen er en tre dagers individuell skriftlig analytisk hjemmeeksamen. Omfang: maksimalt 3000 ord. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial eller Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i refleksjoner og analyser i forhold til litteratur i pensum og kunnskapsinnholdet i emnets undervisning.

Fagtekstmallen som hjelpemidler ved skrivning av hjemmeeksamen er anbefallt sånn at regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av eksamensoppgavene.