FOTO2000 Reportasje Emneplan

Emnets fokus er fotojournalistisk reportasje som sjanger. Studentene skaffer seg innsikt i de fotojournalistiske arbeidsmetodene knyttet til reportasje. Studentene skal videreutvikle sin evne til å arbeide som fotojournalist i redaksjon gjennom en praksisperiode.

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser:

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• sjangeren bildereportasje med bruk av videoelementer
• flermedial fortellerteknikk og presentasjon
• journalistikkens etiske grenser for fotografier og tekst i magasinjournalistikk
• redaksjonelle funksjoner i regionale mediehus

Ferdigheter

Studenten

• behersker idé, research og pitching for reportasje
• kan fotografere og redigere journalistiske reportasjer
• kan arbeide med tekst og lyd
• behersker presentasjonsformer for magasin
• kan reflektere over metodiske, fortellermessige og etiske trekk ved flermediale produksjoner
• kan arbeide og samarbeide i redaksjon som fotojournalist

Generell kompetanse

Studenten

• har et sjangerrepertoar og evner å skille mellom og respektere sjangre
• har utviklet selvstendighet i idearbeid, research og evnen til å planlegge kompleks fotojournalistisk produksjon
• har utviklet sin fotojournalistiske fortellerevne
• kan reflektere kritisk over arbeid med reportasje
• har evnen til samarbeid og mellommenneskelig kommunikasjon i reportasjearbeidet

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Årsstudiet i medier og kommunikasjon som selvstendig enhet skal gi et grunnleggende utgangspunkt for ulike typer medierelatert arbeid i privat og offentlig sektor, eller som et utgangspunkt for videre studier.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt i ulike tekst-, lyd- og bildemedier
• analysere og vurdere ulike medietekster
• arbeide med språklig kommunikasjon og språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt nivå

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• reflektere kritisk og etisk over ulike typer medierelatert arbeid

Studiet er ettårig. Studentene går i de fleste emner sammen med første studieår av bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Alle de fire emnene Medieteori - medier, kultur og samfunn del 1 og 2, Språklig formidling og Multimedial produksjon I og 2 er obligatoriske.

Emnet MOK1600 utgjør 20 studiepoeng og gjennomføres over to semestre i første studieår. Eksamen i 2. semester utløser 20 studiepoeng.

Det faglige innholdet er inndelt i emner. Hvert emne avsluttes med godkjente arbeidskrav og avsluttende vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også er nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags-/kveldstid.

Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes under hvert emne.

Det er ikke tilrettelagt i stor grad for internasjonalisering på årsstudiet, men produksjoner i emnene kan gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.