FOTO1300 Photojournalism, Freelance and Entrepreneurship Course description

I dette emnet skal studenten videreutvikle ferdighetene sine slik at de kan arbeide med de vanligste emnene innenfor fotojournalistikken og fungere som frilanser i et redaksjonelt miljø.

Bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har kunnskaper om:

• redaksjonelle funksjoner i lokale mediehus
• frilansarbeid
• idéutvikling og pitching
• å planlegge, gjennomføre og presentere fotojournalistiske prosjekter
• nyhetsreportasjen som sjanger
• lover og regler som regulerer frilansvirksomhet

Ferdigheter

Studenten kan:

• praktisk nyhetsarbeid
• etablere en frilansvirksomhet
• bidra i idé- og prosjektutvikling sammen med kollegaer
• redigere og sette sammen bildeserier

Generell kompetanse

Studenten:

• kan bidra til samarbeid og relasjoner i et journalistisk fagmiljø
• er forberedt til en fremtidig yrkesidentitet
• kan presentere fotojournalistikk i ulike formater avhengig av format og publikum

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• seminarer og forelesninger i plenum - faste lærere og aktuelle gjesteforelesere
• undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver
• praktisk opplæring i journalistisk og fotojournalistisk metode
• gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum
• individuell oppgaveløsning med tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent
• hospiteringsperiode i et lokalt mediehus

Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre fire obligatoriske oppgaver: To oppgaver knyttet til praktisk fotojournalistikk, lokalavishospitering og et større reportasjeprosjekt. Hensikten med arbeidskravene er å sikre oppnåelse av læringsutbyttene.

Arbeidskravene i emnet er flere praktiske produksjoner. I slike oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil derfor spesifiseres/avtales i oppgaveteksten eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Oppgavene skal leveres til fristen, og studenten får tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter. Studenter som ikke leverer til fristen får ikke godkjent arbeidskravet. Ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides en gang og leveres til ny godkjenning til frist avtalt med faglærer

Det er obligatorisk å delta i praktisk undervisning, introduksjonsforelesninger og gjennomganger i de fotojournalistiske emnene. Det er mulig å ha totalt fire fraværsdager fra de obligatoriske samlingene i emnet. Fravær, også det som skyldes sykdom, kompenseres etter avtale med faglærer.

Obligatoriske samlinger og leveringsfrister oppgis i undervisningsplanen ved studiestart.

Alle leverte arbeidskrav blir en del av studentens mappe.

Alle arbeidskravene i emnet må være gjennomført og vurdert som godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen er en fire dagers individuell mappeeksamen der studenten skal sette sammen en portefølje basert på arbeidskravene i form av en nettside som presenterer studenten som fotojournalist. Nettsiden skal i tillegg til fotojournalistiske arbeider inneholde en presentasjon av studenten, CV og kontaktinformasjon. I slike oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil derfor spesifiseres/avtales i oppgaveteksten eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Studentene skal også levere et refleksjonsnotat på 4-6 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial eller Calibri 12 pkt. Linjeavstand: 1,5.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen kan fremstille seg til ny og utsatt eksamen, og levere en omarbeidet versjon av nettsiden til sensur én gang.

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GNA2100 Naturfag 1, emne 1.

Se under Opptakskrav i fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggende modeller og teorier for beskrivelse av naturen
• har kunnskap om tverrfaglig undervisning som fremmer barn og ungdoms handlingskompetanse for et bærekraftig liv i framtiden
• har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan en kan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på ulike trinn
• har kunnskap om hvordan en kan drive dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever på ulike trinn
• har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i biologi, fysikk, geologi, kjemi og teknologi
• har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
• har kunnskap om gener, arv og mekanismer bak evolusjon og naturlig utvalg
• har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring, overføring og energikvalitet og kan knytte disse til ulike områder av naturfaget
• har kunnskap om ulike fornybare og ikke-fornybare energikilder og deres virkemåte, og kan knytte disse til samfunnsmessige, miljømessige og etiske problemstillinger
• har grunnleggende kunnskap om termofysikk og kan knytte denne til partikkelmodellen og fysiske endringer i dagliglivet og naturen
• har kunnskap om vær- og klimasystemer både lokalt og globalt og kan knytte dette til klimaendringene
• har inngående kunnskap om kjemiske stoffer og deres reaksjoner med hovedvekt på redoksreaksjoner
• har kunnskap om navnsetting, oppbygning, fremstilling og egenskaper til viktige organiske forbindelser, inkludert næringsstoffer, samt deres betydning for naturfaglige prosesser og miljø
• har kunnskap om elektronikk og elektromagnetisme og deres betydning i naturfaglige og samfunnsmessige sammenhenger
• har kunnskap om bruk av ulike modeller som viser størrelsesordener i naturen, herunder fenomener utenfor solsystemet og vår forståelse av hvordan universet har oppstått og utviklet seg
• har kunnskap om kreative undervisningsprosesser hvor naturvitenskapelige begreper kan anvendes til å beskrive og forklare form og funksjon hos noen teknologiske produkter
• har grunnleggende kunnskap om programmering og hvordan det kan brukes til å fremme læring i naturfag

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak
• kan gjøre beregninger i temaer det er relevant
• kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger
• har kjennskap til og kan gjennomføre sentrale laboratorieteknikker og tester
• kan tilrettelegge praktisk undervisning i naturfag og teknologi som gir god progresjon mellom ulike trinn
• kan bruke og utvikle programmer som løser eller simulerer naturfaglige problemstillinger
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger tilpasset elevers forutsetninger og behov
• kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig og naturfagdidaktisk forskning, informasjon og fagstoff og anvende dette i undervisning og drøfting med kollegaer
• kan anvende en integrert naturfagundervisning og benytte naturfag som regifag i tverrfaglige sammenhenger
• kan bruke naturfaglig kunnskap til å drøfte problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling og legge til rette for utdanning for bærekraftig utvikling

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i fagdidaktisk forskning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning, kritisk tenkning og argumentasjon
• har innsikt i vitenskapsteori og metoder innenfor naturfagdidaktisk forskning og kan bidra og delta i prosjekt for å utvikle undervisningspraksis i naturfag
• kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet