EPN

FOTO1300 Fotojournalistikk, frilansarbeid og entreprenørskap Emneplan

Engelsk emnenavn
Photojournalism, Freelance and Entrepreneurship
Studieprogram
Bachelorstudium i fotojournalistikk
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2021/2022
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

I dette emnet fokuseres det på frilansarbeid og entreprenørskap. Studenten skal videreutvikle sine fotojournalistiske ferdigheter slik at de kan arbeide som frilansere med de vanligste emnene innenfor fotojournalistikken. Emnet er spesifikt for fotojournaliststudentene.

Forkunnskapskrav

Bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har kunnskaper om

  • redaksjonelle funksjoner i lokale mediehus
  • frilansarbeid
  • entreprenørskap og innovasjon
  • idéutvikling og pitching
  • å planlegge, gjennomføre og presentere fotojournalistiske prosjekter
  • nyhetsreportasjen som sjanger
  • lover og regler som regulerer frilansvirksomhet

Ferdigheter

Studenten kan:

  • praktisk nyhetsarbeid
  • etablere en frilansvirksomhet
  • bidra i idé- og prosjektutvikling sammen med kollegaer
  • markedsføre og selge sine tjenester

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bidra til samarbeid og relasjoner i et frilanskollektiv
  • er forberedt til en fremtidig yrkesidentitet

Arbeids- og undervisningsformer

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

  • seminarer og forelesninger i plenum - faste lærere og aktuelle gjesteforelesere
  • undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver
  • praktisk opplæring i journalistisk og fotojournalistisk metode og produksjon
  • gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum
  • individuell oppgaveløsning med tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre fire obligatoriske oppgaver: To oppgaver knyttet til praktisk nyhetsarbeid, lokalavishospitering og et større reportasjeprosjekt.

Arbeidskravene i emnet er flere praktiske produksjoner. I slike oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil derfor spesifiseres/avtales i oppgaveteksten eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Oppgavene skal leveres til fristen, og studenten får tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter. Studenter som ikke leverer til fristen får ikke godkjent arbeidskravet. Ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides en gang og leveres til ny godkjenning til frist avtalt med faglærer

Det er obligatorisk å delta i praktisk undervisning, introduksjonsforelesninger og gjennomganger i de fotojournalistiske emnene. Det er mulig å ha totalt fire fraværsdager fra de obligatoriske samlingene i emnet. Fravær, også det som skyldes sykdom, kompenseres etter avtale med faglærer.

Obligatoriske samlinger og leveringsfrister oppgis i undervisningsplanen ved studiestart.

Alle leverte arbeidskrav blir en del av studentens mappe.

Alle arbeidskravene i emnet må være gjennomført og vurdert som godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurdering og eksamen

Eksamen er en fire dagers hjemmeeksamen der studenten skal sette sammen en portefølje basert på arbeidskravene i form av en nettside som presenterer studenten som fotojournalist. Nettsiden skal i tillegg til fotojournalistiske arbeider inneholde en presentasjon av studenten, CV og kontaktinformasjon. Studentene skal også levere et refleksjonsnotat på 4-6 sider. 

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen kan fremstille seg til ny og utsatt eksamen, og levere en omarbeidet versjon av nettsiden til sensur én gang.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Sensorordning

Alle besvarelsene vurderes av intern sensor. Et uttrekk på minst 25 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern og intern sensor. Karakterene på besvarelsene fra uttrekket skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.