FORK1320 Preparatory Course in Norwegian Course description

Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i seminargrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt. Arbeidsformene vil også variere fra fag til fag. Eksempler på dette er rollespill og casearbeid i pedagogikk og elevkunnskap, regneverksteder i matematikk, øvelser i muntlig formidling i norsk, strukturelle filosofiske samtaler i RLE, «Tren tanken» i samfunnsfag, ekskursjoner i kroppsøving, praktiske forsøk i naturfag, skapende arbeid i musikk og mye mer. I alle fag integreres digitale læringsressurser.

Praksis er nærmere beskrevet i fagplanen for praksis for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7.

;

Praksisopplæringen består av 110 dager veiledet, variert og vurdert praksis. 105 dager praksis er lagt til grunnskolens barnetrinn og fem dager til barnehage, hvor temaet overgangen barnehage – skole vektlegges. Tidlig i studiet kommer fem dager observasjon av lærerens arbeid i og utenfor klasserommet.

;

Det skal være et integrert forhold mellom studentenes studiefag og praksisstudiet. Studentene skal få erfaringer med studiefagene i praksis og under og etter praksis reflektere over sammenhenger mellom praksiserfaringer og teoristudier i studiefagene. Dette forutsetter et nært og tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærer og praksisskolens ledelse. For å få til et slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i forbindelse med forberedelser til og oppsummering av praksis.

;

Praksisopplæringen er fordelt med 80 dager på syklus 1 og 30 dager på syklus 2. I syklus 1 er det lagt vekt på studentenes utvikling av ferdigheter, sosialisering til lærerprofesjonen samt undervisningskunnskap i studiefagene. I syklus 2 er det lagt vekt på å gi studentene mer inngående kunnskap om læringsprosesser, barn og unges utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen, samt at det legges til rette for utvikling av studentens endringskompetanse.

;

Praksis er en arena hvor det skal tilrettelegges for læring gjennom øvingssituasjoner og veiledning. Første studieår skal studenten i samarbeid med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med veiledning fra praksislærer og faglærer. Videre i studiet vil studenten få et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Innholdet i praksis er beskrevet i en egen fagplan for praksis i tillegg til at det er utarbeidet vurderingsrapport for hvert studieår. Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått. Praksisutvalget annullerer eller stadfester karakteren ikke bestått. Praksis er også omtalt i fagplanene til hvert enkelt fag.

;

Profesjonstemaene konkretiserer progresjonen i opplæringen og knyttes opp mot de studiefagene studenten tar de ulike årene. Tabell 4 viser omfang og innhold i praksisopplæringen i de ulike studieårene.;

Tabell 4: Omfang og innhold i praksisopplæringen

;

Syklus 1

;

Profesjonstemaer:

Lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag.

;

Dette omhandler:

• Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse
• Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom
• Klasseledelse
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering
• Skole-hjem-samarbeidet
• Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

;

Antall dager:

;

1. år

Vår: 20 dager praksis

Høst: 5 dager observasjonspraksis

Mellomtrinnet

;

2. år

Vår: 15 dager praksis

Høst: 5 dager praksis barnehage + 10 dager praksis skole

Småskoletrinnet

;

3. år

Vår: 15 dager praksis

Høst: 15 dager praksis

1.-7. trinn

;

Syklus 2

;

Profesjonstemaer:

Videreutvikle sin lærerkompetanse. Gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid.

;

Dette omhandler:

• Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold
• Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen
• Utvikling av endringskompetanse

;

Antall dager:

;

4. år

Høst: 10 dager praksis - trinn-/klasseovertakelse

Vår: 20 dager praksis

1.-7. trinn

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og alt lærerarbeid i lærerutdanningen. Utdanningen forbereder studenten på det internasjonale og flerkulturelle læringsmiljøet som venter i praksisperiodene og i framtidig yrke som lærer blant annet gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

;

I utdanningen legges det til rette for at deler av utdanningen kan tas i utlandet gjennom de internasjonale avtaler lærerutdanningen har etablert. Dette gjelder både fagstudium og praksisopphold. 6. semester er spesielt tilrettelagt for utvekslinger, men er også mulig andre semestre avhengig av eget fagvalg. Det 6. semesteret, det internasjonale semesteret, er ikke bare lagt opp med tanke på utveksling, men også med internasjonalt perspektiv for studenter som studerer hjemme. Det fagovergripende temaet dette semesteret er internasjonal utdanning. Læringsarbeidet på campus benytter seg av den ressursen internasjonale studenter og de utenlandske forelesere våre lærere samhandler med, innehar. Det vil også trekkes veksler på kompetansen til internasjonale organisasjoner som Redd Barna og Røde Kors. Pensum i alle fag inneholder oppdatert litteratur på engelsk. Det er i løpet av studiet mulig å velge engelskspråklige emner der interne studenter møter internasjonale studenter. Den internasjonale dimensjonen blir tillagt økt vekt gjennom utdanningsløpet. I fagplanene er det beskrevet hvordan de ulike studiefagene arbeider med internasjonalisering.

Vurderingsordninger for det enkelte fag er beskrevet i fagplanene.

Interne progresjonskrav

For å kunne starte i tredje studieår må minst 75 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studie­år. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon, se www.hioa.no/skikkethet

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon, se www.hioa.no/skikkethet

Studenten møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet. Dette har to hensikter, både å kunne vurdere alle sider ved studentenes lærerkvalifisering, samt å gi studentene erfaring med ulike vurderingsmetoder som er relevante for deres seinere arbeid i skolen med elevenes læring og vurdering. Nærmere informasjon finnes i den enkelt fag- og emneplan.

Godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Redaksjonell endring foretatt 3. juli 2017, 15. mai og 5. juni 2018 og 7. mars og 25. juni 2019.

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 25. januar 2021.

Redaksjonell endring lagt inn 11. mai 2021.

Gjeldende fra høstsemesteret 2021. ;

Ordbøker.

Gradert skala A-F

En intern sensor, pluss en intern klagesensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Heidi Heilevang Fauske

Emnet vil ha en delvis overlapp mot enkelte fag i videregående skole. Kombinasjonen av emnene FO921A Norsk - Forkurs og FO927A Engelsk - Forkurs (fra gammel versjon av Forkurs) vil gi et overlappende læringsutbytte. Det samme gjelder ;FORK 1300 Kommunikasjon og norsk.