EPN

FORK1220 Fysikk Emneplan

Engelsk emnenavn
Preparatory Course in Physics
Studieprogram
Forkurs til ingeniørutdanning
Omfang
22.5 Prosent av forkurs
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Søkere som mangler utdanning i fysikk ut over grunnskolenivå må ha tilegnet seg like ferdigheter gjennom arbeidserfaring, eller regne med å yte en svært stor arbeidsinnsats gjennom hele studieåret.

Forkunnskapskrav

Ingen ut over opptakskrav.

Læringsutbytte

Med bestått eksamen i emnet skal kandidaten ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om fysiske tema grunnleggende for teknologiske fag.
  • kjenner til fagets sentrale metoder, og kan definere og forklare de viktigste begrepene fra mekanikk, termofysikk, elektrisitetslære, atomfysikk og strålingsfysikk. 
  • har kunnskap om hvilke krav som stilles til forsøk. 

Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan gjøre beregninger på kinematiske, dynamiske og statiske problemstillinger i én og to dimensjoner.
  • kan gjøre beregninger på arbeid, effekt, svingninger, væskestatikk, termofysiske og strålingsfysiske problemstillinger, enkle elektriske kretser og bevaring av mekanisk energi og bevegelsesmengde.
  • kan regne med størrelser og enheter i SI systemet, og behersker omregning mellom enheter.
  • kan indentifisere variabler som forekommer i idealiserte modeller med fysiske størrelser i virkeligheten.
  • kan gjennomføre forsøk på en kvalifisert og sikker måte, gjøre målinger, tolke resultater og skrive rapport.
  • kjenner til enkle anvendelser av numeriske løsningsteknikker.

Generell kompetanse:

Kandidaten:

  • kan gjøre greie for prinsipper for naturvitenskapelig tenking.
  • kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av fysiske begreper og størrelser.
  • forstår sammenhengen mellom fysikk og teknologiske anvendelser.
  • forstår fysikkfagets ambisjoner om å lage kvantitative modeller av naturens fenomener.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger og oppgaveregning, samt enkelte demonstrasjoner. Noen få forsøk/laboratorieøvelser i små grupper på skolen, og med tilhørende rapportskriving, inngår også i undervisningen. Det forutsettes at studenten er i stand til å arbeide selvstendig, og i tillegg samarbeide med andre når dette er naturlig.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Minst 7 av 10 arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • En av oppgavene fungerer som en fem timers individuell prøveeksamen og foregår på skolen under tilsyn. Også denne er blant de tre oppgavene som kandidaten ikke trenger å får godkjent for å gå opp til eksamen.
  • Fem 45 minutters individuelle tester som også gjennomføres på skolen.
  • Tre laboratorieoppgaver med rapport som gjennomføres individuelt eller i grupper (maks 4 studenter). Hver oppgave tar omkring to timer på skolen pluss noe etterarbeid.
  • En tverrfaglig oppgave av noen dagers varighet som gjennomføres individuelt eller i grupper (maks 4 studenter).

Fristene for innleveringene må overholdes for at oppgavene skal bli vurdert.

Vurdering og eksamen

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Hjelpemidler ved eksamen

  • «Gyldendals tabeller og formler i fysikk», Jon Haugan og Eimund Aamot
  • «Aktiv formelsamling i matematikk», Tor Andersen (Fagbokforlaget)
  • Godkjent kalkulator
    • Kravene til en godkjent kalkulator er at at den ikke kan kan kommunisere trådløst, og at den ikke kan regne symbolsk.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Sensorordning

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Opptakskrav

Studenter som ikke har nok fysikk fra videregående skole og som ønsker en ingeniørutdanning.

Emneansvarlig

Einar Grønvoll

Emneoverlapp

Emnet vil ha en delvis overlapp mot FYS1 fra videregående skole, og en svært stor overlapp mot  tidligere versjoner av forkurset.