Programplaner og emneplaner - Student
FORK1220 Fysikk Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Preparatory Course in Physics
- Studieprogram
-
Forkurs til ingeniørutdanning
- Omfang
- 22.5 Prosent av forkurs
- Studieår
- 2022/2023
- Pensum
-
HØST 2022
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Søkere som mangler utdanning i fysikk ut over grunnskolenivå må ha;tilegnet seg like ferdigheter gjennom arbeidserfaring, eller regne med å yte en svært stor arbeidsinnsats gjennom hele studieåret.
Forkunnskapskrav
Ingen ut over opptakskrav.
Læringsutbytte
Med bestått eksamen i emnet skal kandidaten ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten:
- har kunnskap om fysiske tema grunnleggende for teknologiske fag.
- kjenner til fagets sentrale metoder, og kan definere og forklare de viktigste begrepene fra mekanikk, termofysikk, elektrisitetslære, atomfysikk og strålingsfysikk.;
- har kunnskap om hvilke krav som stilles til forsøk.;
Ferdigheter
Kandidaten:
- kan gjøre beregninger på kinematiske, dynamiske og statiske problemstillinger i én og to dimensjoner.
- kan gjøre beregninger på arbeid, effekt, svingninger, væskestatikk, termofysiske og strålingsfysiske problemstillinger, enkle elektriske kretser og bevaring av mekanisk energi og bevegelsesmengde.
- kan regne med størrelser og enheter i SI systemet, og behersker omregning mellom enheter.
- kan indentifisere variabler som forekommer i idealiserte modeller med fysiske størrelser i virkeligheten.
- kan gjennomføre forsøk på en kvalifisert og sikker måte, gjøre målinger, tolke resultater og skrive rapport.
- kjenner til enkle anvendelser av numeriske løsningsteknikker.
Generell kompetanse:
Kandidaten:
- kan gjøre greie for prinsipper for naturvitenskapelig tenking.
- kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av fysiske begreper og størrelser.
- forstår sammenhengen mellom fysikk og teknologiske anvendelser.
- forstår fysikkfagets ambisjoner om å lage kvantitative modeller av naturens fenomener.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen;består av en kombinasjon av forelesninger og oppgaveregning, samt enkelte demonstrasjoner. Noen få forsøk/laboratorieøvelser i små grupper på skolen, og med tilhørende rapportskriving, inngår også i undervisningen. Det forutsettes at studenten er i stand til å arbeide selvstendig, og i tillegg samarbeide med andre når dette er naturlig.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Minst 7 av 10 arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg;til eksamen:
- En av oppgavene fungerer som en fem timers individuell prøveeksamen og foregår på skolen under tilsyn. Også denne er blant de tre oppgavene som kandidaten ikke trenger å får godkjent for å gå opp til eksamen.
- Fem 45 minutters individuelle tester som også gjennomføres på skolen.
- Tre laboratorieoppgaver med rapport som gjennomføres individuelt;eller i grupper (maks 4 studenter). Hver oppgave;tar omkring to timer på skolen pluss noe etterarbeid.
- En tverrfaglig oppgave av noen dagers varighet som gjennomføres individuelt eller i grupper (maks 4 studenter).
Fristene for innleveringene må overholdes for at oppgavene skal bli vurdert.
Vurdering og eksamen
Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer.
Eksamensresultat kan påklages.
Hjelpemidler ved eksamen
- «Gyldendals tabeller og formler i fysikk»,;Jon Haugan og Eimund Aamot
- «Aktiv formelsamling i matematikk», Tor Andersen (Fagbokforlaget)
- Godkjent kalkulator
- Kravene til en godkjent kalkulator er at at den ikke kan kan kommunisere trådløst, og at den ikke kan regne symbolsk.
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-F.
Sensorordning
En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.
Opptakskrav
Studenter som;ikke har nok;fysikk;fra videregående skole og som ønsker en ingeniørutdanning.
Emneansvarlig
Einar Grønvoll
Emneoverlapp
Emnet vil ha en delvis overlapp mot FYS1 fra videregående skole, og en svært stor overlapp mot; tidligere versjoner av forkurset.