FKHPRA3 Praksis 3 Emneplan

Opptak til studiet.

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Fagdidaktikk

Studenten

• har kunnskap om fagets historie og legitimering i grunnskolen
• har kunnskap om læreplaner, teori og praksis i grunnskolen
• har kunnskap om fagfeltets bredde og utvikling av bærekraftige holdninger til materiell og visuell kultur i et tverrfaglig perspektiv
• har kunnskap om barn og unges visuelle språk, utvikling og dannelse
• har kunnskap om fagdidaktisk teori med relevans for grunnskolens allmenndannende oppdrag

Pedagogikk

Studenten

• har kunnskap om klasseledelse og betydningen av å skape et motiverende og inkluderende læringsmiljø
• har kunnskap om ulike perspektiver på lærerprofesjonen og relasjonen elev/lærer
• har innsikt i ulike teorier om læring, lek og kreative prosesser
• kjenner til ulike perspektiver på og ulike vilkår for barn og unges oppvekst, identitetsutvikling og danning
• har kunnskap om ungdomskulturer og skolen som flerkulturell møteplass
• kjenner til skolens verdigrunnlag og sentrale styringsdokumenter for opplæring

Ferdigheter

Fagdidaktikk

Studenten

• kan reflektere over betydningen av motivasjon og ledelse i arbeid med kunst og håndverk
• kan planlegge undervisning og reflektere over valg og konkretisering av lærestoff med utgangspunkt i gjeldende læreplaner for grunnskolen
• kan reflektere over forholdet mellom fagteori, læreplaner, undervisningspraksis og barn og unges skapende arbeid
• kan arbeide systematisk og anvende ulike metoder i refleksjon over eget skapende arbeid
• kan begrunne og reflektere over vurdering med basis i oppgaveformulering og forventning på ulike trinn

Pedagogikk

Studenten

• kan motivere og veilede elever i arbeidet med å nå læringsmål
• kan planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over eget undervisningsarbeid
• kan samarbeide med kolleger om tilrettelegging av undervisning
• kan gjøre rede for noen etiske problemstillinger knyttet til lærerprofesjonen

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over aktuell fagdidaktisk problematikk og teori
• kan bruke digitale medier som læringsverktøy og læringsarena
• kan reflektere over og følge opp relevante HMS-tiltak knyttet til fagområder, materialer og verksteder
• kan diskutere og reflektere over verdien av kulturelt mangfold
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig og delta i faglige diskusjoner
• kan drøfte etiske problemstillinger som oppstår i skolehverdagen

Alle sentrale aspekter ved emneområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid.

Sentrale problemstillinger tematiseres fra ulike perspektiver i løpet av studiet. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• En fagdidaktisk oppgave knyttet til fagfeltet.
• En muntlig presentasjon i grupper over et pedagogisk tema.
• En muntlig grupperapport knyttet til praksis i grunnskolen.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 80 prosent frammøte med deltakelse i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse.

Eksamen og sensurordning

Eksamen i profesjonsfaget er delt i to. En eksamen for pedagogiske emner og en for fagdidaktiske emner.

• Fagdidaktiske emner: individuell skriftlig hjemmeeksamen over to dager knyttet til praksisopplæringen, se egen emneplan for praksisopplæring (ca. 1500-1700 ord). Vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Teller 40 prosent av sluttkarakter.
• Pedagogiske emner: individuell skriftlig hjemmeeksamen over fem dager (ca. 2000-2500 ord). Vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Teller 60 prosent av sluttkarakter.

Eksamen kan påklages.

Hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Pensumliste

Revideres for hvert studieår.

Dewey , J. (2006). «Mitt pedagogiske credo». I: T. Kroksmark: Den tidløse pedagogikken. Fagbokforlaget (ca. 10 s.).

Eik, Karlsen, Solstad (2007). Lekende læring og lærende lek i en endret skole . Oslo: PEDLEX - Norsk skoleinformasjon, s. 11-23 (ca. 10 s.).

Foros og Vetlesen (2015). Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse . Oslo: Universitetsforlaget, kap. 2-3: s. 87-145, Etterord, 2. Utgave s 262-273 (i alt ca. 70 s.).

Imsen, G. (2014). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 2: s. 33-54, kap. 3: s. 57-73, kap. 6: s 145-181, kap. 7: s. 183-214, kap. 8: s. 217-242, kap. 10: s. 293-327, kap. 12: s. 361-388 (i alt ca. 190 s.).

Ohnstad, F. O. (2015). Profesjonsetikk i skolen . Oslo: Cappelen Damm (ca. 170 s.).

Skagen, K. (2012). Neste time. Innføring i grunnskolepedagogikk . Bergen: Fagbokforlaget, kap. 4: s. 77-97, kap. 7: s. 135-154, kap. 8: s. 155-174 (i alt ca. 60 s.).

Østbye, G. L. (2009). «Forsker, kunstner eller filosof?» I Norsk pedagogisk tidsskrift 5-2009, s. 328-339 (ca. 10 s.).

Øia og Fauske (2010). Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt forlag, s 262-310 (ca. 50 s.).

Aagre , W. (2014). Ungdomskunnskap. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 2: s. 31-66, kap. 4: s. 107-157) (i alt ca. 85 s.).

Aasen , J. (2012). Flerkulturell pedagogikk - en innføring. Vallset: Oplandske Bokforlag, s. 11-53 (ca. 40 s.).

Sum ca. 695 sider.

Forslag til videre lesing

Bergem, T. (2014). Læreren i etikkens motlys . Oslo: Gyldendal

Biesta, G. J. J. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko . Bergen: Fagbokforlaget.

Foros og Vetlesen (2015). Angsten for oppdragelse . Oslo: Universitetsforlaget (kap. 1).

Vecchi, V. (2012). Blå blomster, bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia . Bergen: Fagbokforlaget (spesielt s. 15-65)

Offentlige dokumenter - gjelder hele studiet

Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet . Hentet fra regjeringen.no/pages/38263383/PDFS/STM201220130020000DDDPDFS.pdf

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

St.meld. nr. 38 (2002-2003). (2003). Den kulturelle skulesekken. Hentet fra regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet (2009). St.meld. nr. 11 (2008-2009). Læreren, rollen og utdanningen.

Kunnskapsdepartementet (2011). St.meld. nr. 22 (2010-2011) Motivasjon, mestring, muligheter .Ungdomstrinnet .

Meld. St. 20 ( 2012-2013 ). (2013). På rett vei: kvalitet og mangfold i fellesskolen . Hentet fra regjeringen.no/pages/38263383/PDFS/STM201220130020000DDDPDFS.pdf

NOU 2010:7. (2013). Kulturutredningen 2014. Hentet fra regjeringen.no/pages/10797590/PDFS/NOU201020100007000DDDPDFS.pdf

Kunnskapsdepartementet (2014). Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag . Norges offentlige utredninger: NOU 2014:7.

Annet

FNs barnekonvensjon: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

Offentlige dokument - gjelder hele profesjonsfaget

Kunnskapsdepartementet (2016). Fag - Fordypning - Forståelse. En fornyelse av kunnskapsløftet. St.meld. nr. 28 (2015-2016)

Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Hentet fra regjeringen.no/pages/38263383/PDFS/STM201220130020000DDDPDFS.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2007). Skapende læring: strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007-2010 . Oslo: Departementet. Hentet frahttp://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnskole/Strategiplaner/Strategi_kunstogkultur.pdf

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Meld. St. 22 ( 2010-2011 ). (2011). Motivasjon-mestring-muligheter: ungdomstrinnet . Hentet fra regjeringen.no/pages/16342344/PDFS/STM201020110022000DDDPDFS.pdf

Meld. St. 23 ( 2011-2012 ). (2011). Visuell kunst . Hentet fra regjeringen.no/pages/37868715/PDFS/STM201120120023000DDDPDFS.pdf

Meld. St. 20 ( 2012-2013 ). (2013). På rett vei: kvalitet og mangfold i fellesskolen . Hentet fra regjeringen.no/pages/38263383/PDFS/STM201220130020000DDDPDFS.pdf

NOU 2010:7. (2010). Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.Hentet fra regjeringen.no/pages/10797590/PDFS/NOU201020100007000DDDPDFS.pdf

NOU 2010:7. (2013). Kulturutredningen 2014. Hentet fra regjeringen.no/pages/10797590/PDFS/NOU201020100007000DDDPDFS.pdf

Kulturdepartementet og Enger, Anne. (2013). Kulturutredningen 2014 : utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. mars 2011 : avgitt til Kulturdepartementet 4. mars 2013 (Vol. NOU 2013:4). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. Hentet fra regjeringen.no/pages/38245616/PDFS/NOU201320130004000DDDPDFS.pdf

St.meld. nr. 48 (2002-2003). (2003). Kulturpolitikk fram mot 2014. Hentet fra regjeringen.no/Rpub/STM/20022003/048/PDFS/STM200220030048000DDDPDFS.pdf

St.meld. nr. 38 (2002-2003). (2003). Den kulturelle skulesekken. Hentet fra regjeringen.no.

St.meld. nr. 30 (2003-2004). (2004). Kultur for læring. Hentet fra regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDFS.pdf

St.meld. nr. 8 ( 2007-2008 ). (2007). Kulturell skulesekk for framtida. Hentet fra regjeringen.no/pages/2033431/PDFS/STM200720080008000DDDPDFS.pdf

St.meld. nr. 22 ( 2010-2011 ). (2011). Motivasjon-mestring-muligheter: ungdomstrinnet . Hentet fra regjeringen.no/pages/16342344/PDFS/STM201020110022000DDDPDFS.pdf

Utdanningsdirektoratet. (udatert). Vurdering for læring. Hentet fra http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/

Det kan komme flere offentlige dokumenter under utdanningsløpet

Tilleggslitteratur - Nettbaserte ressurser - alle artikler gratis

FORMakademisk: http://www.formakademisk.org

InFormation: https://journals.hioa.no/index.php/information

TechneA: https://journals.hioa.no/index.php/techneA

(Pensumliste ajour: Mai 2016)

For å bestå praksisopplæringen og få utskrevet vitnemål som faglærer i formgiving, kunst og håndverk må

• alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse i hver praksisperiode være vurdert til -Godkjent-
• alle praksisperioder være vurdert til -Bestått-

Tvil om bestått praksisperiode

Dersom det oppstår tvil om bestått praksisperiode, skal studenten varsles muntlig og skriftlig halvveis i perioden. Studenten vil da ha mulighet til å forbedre seg i siste del av perioden. Det kan også ved behov varsles etter denne fristen. Med vedvarende tvil om bestått praksisperiode kan det arrangeres vurderingsmøter.

Ikke bestått praksisperiode

Dersom studenter ikke består en praksisperiode, kan samme praksisperiode kun gjennomføres en gang til. Studenten kan bare gjennomføre praksisopplæring neste gang praksisperioden arrangeres, normalt neste skoleår.

Alle hjelpemidler tillatt

Bestått/ Ikke bestått.

Praksis vurderes av praksislærer og praksisveileder.

Gitte Skjønneberg / Mali Norvalls