FKHPRA2 Praksis 2 Emneplan

Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med faglærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer faglærerstudentens menneskesyn og kunnskaper.

Andre praksisperiode: bestått FKH PRA1 Praksis 1. studieår og alle andre emner fra første studieår.

Tredje praksisperiode: bestått FKH PRA2 Praksis 2. studieår og alle andre emner fra andre studieår.

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som særpreger fagområdet
• har grunnleggende kunnskap om planlegging, gjennomføring, vurdering og etterarbeid av undervisning
• har kunnskap om læreforutsetninger og behov for tilrettelegging av læringsprosesser
• har kunnskap om klasseledelse og samspill mellom elever og mellom elev og faglærer
• har kunnskap om teamarbeid og ledelse
• har kunnskap om samarbeid med foreldre og andre med ansvar for elevers oppvekstmiljø
• har kunnskap om observasjonsmetoder
• har kunnskap om skoleutvikling og skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
• har kunnskap om hvordan ulike nasjonale, regionale og lokale satsningsområder kan integreres i undervisningen for å styrke elevenes opplevelse og læringsutbytte

Ferdigheter

Studenten

• kan finne fram og anvende fagstoff, metoder, læreplanverk, lovverk og rammebetingelser for undervisning i grunnopplæringen og andre pedagogiske arenaer
• kan planlegge, lede, veilede og vurdere læringsprosesser
• kan anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevforståelse og læringsprosesser
• kan bruke et bredt utvalg arbeidsmåter og læremidler i undervisningen
• kan formulere mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter
• kan samarbeide med studenter, veiledere, faglærere, andre i skolen og utenfor for innhenting av fagkunnskap og fagforståelse
• kan reflektere over og drøfte undervisning ut fra elevforutsetninger, praksiserfaringer og teoretisk kunnskap
• kan planlegge og delta på møter for foreldre og foresatte og utviklingssamtaler
• kan identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte undervisning, læring, fag og elever i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver
• har grunnleggende kunnskap om ledelse av læringsprosesser i tilknytning til gjeldende læreplaner og lovverk
• kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov
• kan reflektere over egen og andres undervisningspraksis i lys av teori og forskning
• kan diskutere fag og profesjonskunnskap i faglig, og tverrfaglig sammenheng
• kan ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet innenfor eget fagområde og i lærerprofesjonen forøvrig

Studentene veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av hver periode og resultatene dokumenteres i et Veilednings- og vurderingshefte for praksisopplæring som følger studenten alle tre årene.

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene skal kunne få bestått praksisopplæringen.

• Innlevering av undervisningsplaner til godkjenning til fastsatt tid før undervisningspraksis til praksislærer og praksisveileder.
• Muntlige fremlegg i gruppe knyttet til hver praksisperiode.

Praksisopplæringen er 100 prosent obligatorisk. Studentene kan ikke ha mer enn en dags fravær i hver praksisperiode. Alt fravær som overstiger en dag må tas igjen. Fravær som overstiger tre dager må dokumenteres. Studentene har meldeplikt for alle typer fravær.

Obligatorisk er også

• deltakelse i alle møter knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæring
• deltakelse i alle praksisgruppens oppgaver

Dette emnet gir innsikt i hvordan programmering brukes for å lage digitale løsninger på oppgaver som kan forenkles og effektiviseres med kode. Emnet legger opp til mye praktisk programmering, og viser hvordan koding er både konstruktivt og kreativt, samt hvordan enkle prinsipper kan skaleres opp til programmer som løser sammensatte oppgaver.

Emnet begynner med å bygge opp forståelse for hva programmering og algoritmisk tenkning er. Videre i emnet fokuseres det på programmeringsspråket Python, med syntaks, variabler og datatyper, betingelser, logiske uttrykk, strukturer for gjentakelse, og funksjoner, samt filhåndtering. Det vil også legges vekt på hvordan man navigerer nettressurser innenfor programmering, slik at man selv kan utvikle ferdighetene sine videre.

Ingen

Praksis vurderes av praksislærer og praksisveileder.