FKH3200 Profesjonsfag 3 Emneplan

Bestått alle emner og praksisopplæring fra 2. studieår.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte - definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om estetiske teorier
• har kunnskap om design og designprosesser
• har kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder med relevans for fagområdet
• har kunnskap om innovasjon, entreprenørskap og entreprenørielle metoder
• har kunnskap om konsum, bærekraft og miljøproblematikk i et fagdidaktisk perspektiv
• har kunnskap om hvordan virkemidler brukes i visuelt språk og hvordan ungdom og voksne kan bruke og påvirkes av visuelle budskap
• har kunnskap om reformer og læreplaner og undervisningsplanlegging knyttet til arbeidet i videregående skole, folkehøgskole og andre voksenpedagogiske arenaer

Ferdigheter

Studenten

• kan tilrettelegge undervisning, veilede og vurdere elever i utvikling av visuell kompetanse
• kan anvende læreplaner og tilpasse mål til ulik undervisning og elevers læreforutsetninger
• kan anvende vitenskapelig metoder og teorier i forskning og utviklingsarbeid
• kan anvende entreprenørskap og entreprenørielle metoder
• kan reflekterer over og drøfte konsum, bærekraft og miljøproblematikk i et fagdidaktisk perspektiv
• kan utforme lokale arbeidsplaner og oppgavetekster

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til analytisk refleksjon over og drøfting av egen undervisningspraksis ut fra læreplaner og skolens verdigrunnlag
• kan reflektere over betydningen av visuell og materiell kultur i et utdanningsperspektiv
• har evne til å tilrettelegge, undervise, lede og vurdere læringsprosesser

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, selvstudium og ulike former for gruppearbeid. Bacheloroppgaven er forankret i profesjonsfaget. Profesjonsfaget integreres i verkstedsperiodene. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike veilednings- og vurderingsformer.

Det knyttes arbeidskrav for profesjonsfag til alle verkstedsperiodene. Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan utføre bacheloroppgaven.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen

Det kreves minimum 80 prosent frammøte i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er obligatorisk krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon om obligatorisk undervisning.

Ny eksamen våren 2020:

En to-dagers individuell hjemmeeksamen etter praksisopplæringen (1500-1700 ord).

Eksamensresultatet kan påklages.

[Tidligere:

En to-dagers hjemmeeksamen i gruppe etter praksisopplæringen. Oppgaven skal være en skriftlig praksisoppgave med en individuell profesjonsfaglig komponent (ca.1500-1700 ord).

Eksamensresultatet kan påklages.]

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Emnet bygger videre på sentrale temaer fra emnet Introduksjon til sosialt arbeid, og gir inngående kunnskap om hvordan sosiale problemer i samspill med ulike samfunnsforhold virker inn på individers, familiers og gruppers livssituasjon. Studentene får fordypet kunnskap om sosialt arbeids teorier og sentrale vitenskapsteoretiske perspektiver og problemstillinger.

Studentene vil gjennom prosjektarbeid tilegne seg kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for sosialt arbeid, og få kjennskap til samfunnsvitenskapelig metode og dens muligheter og begrensninger. Studentene gjennomfører et prosjekt i grupper hvor de skal arbeide med deltakelse i ulike lokalsamfunn eller blant mennesker som er berørt av ulike tjenester.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten må ha fullført og bestått 1. studieår av bachelorprogrammet i sosialt arbeid.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om ulike kunnskapssyn og kunnskapsutvikling i sosialt arbeid
• bred kunnskap om sosialt arbeids teorigrunnlag og metoder som retter seg mot familier, grupper og samfunn
• innsikt i sosiokulturelle og strukturelle forhold som påvirker familieliv
• kunnskap om etiske dilemmaer knyttet til arbeid med barn og familier
• kjennskap til lokalsamfunnsarbeid og politisk påvirkningsarbeid
• bred kunnskap om sammenhengen mellom vitenskapsteori, teori, og forskningsmetode
• kjennskap til samfunnsvitenskapelige metoder og deres muligheter og begrensninger
• kunnskap om samiske barns rett som urfolk til å vokse opp med samisk språk og kultur
• kunnskap om hvordan marginalisering og diskriminering påvirker menneskers sosiale liv og helse, herunder minoriteters rettigheter, samers særskilte status som urfolk

Ferdigheter

Studenten kan

• reflektere over forholdet mellom teori og praksis i kunnskapsutvikling
• anvende teori i analyse av sosiale problemer med barn og familier på ulike nivåer og anvende kunnskap om sosialt arbeids samfunnsmandat skriftlig og muntlig
• innhente, vurdere og oppsummere relevant forskning og faglig utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt innenfor et selvvalgt tema i sosialt arbeid, samt framstille dette muntlig og skriftlig
• gjennomføre en avgrenset undersøkelse med datainnsamling og analyse og reflektere over muligheter og begrensinger i ulike forskningsmetoder
• anvende kunnskap i planlegging av tiltak for å forebygge og håndtere sosiale problemer med fokus på barn og familier i vanskelige livssituasjoner
• reflektere rundt innovative løsninger for innbyggere i et lokalmiljø, basert på befolkningens deltagelse

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere kritisk over sosialfaglig kunnskap, verdier, holdninger og maktperspektiver i yrkesutøvelsen og har innsikt i yrkesetiske og forskningsetiske problemstillinger i arbeid med kunnskapsutvikling
• utforme et akademisk arbeid og presentere fagkunnskap både muntlig og skriftlig
• reflektere over hvordan forsknings- og utviklingsarbeid kan bidra til nytenkning og innovasjon i tjenestene